Rettslig vern av tilgangskontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester (dekodere)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/84/EF av 20. november 1998 om rettslig vern av tilgangskontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester
Directive 98/84/EC of the European Parliament and of the Council of 20 November 1998 on the legal protection of services based on, or consisting of, conditional access
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 4.10.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat)
Sammendrag av innhold
Direktivet er en oppfølging av Grønnbok av 6. mars 1996 om rettslig beskyttelse av kodede tjenester i det indre marked (KOM(96) 76). Det har som mål å innføre et ensartet beskyttelsesnivå for tjenester basert på betinget adgang, dvs. adgang betinget av forutgående autorisasjon, for å sikre betaling av tjenesten. Slike betingede tjenester kan f.eks. være de nye radio- og TV-tjenester, samt teleformidlede bestillingstjenester. Bransjene som tilbyr slike betingede tjenester, taper hvert år store inntekter som følge av billige piratutgaver av tilgangsautorisasjoner, f.eks. piratdekodere til TV-sendinger. Rettighetshaverne til innholdet i tjenestene er også skadelidende, fordi avgifter på bruk av innhold i mange tilfeller beregnes i forhold til antall registrerte mottakere av tjenestene.
I Grønnboken ba Kommisjonen høringsinstansene vurdere forbud mot fremstilling, salg, ervervsmessig og privat besittelse, installasjon av og salgsfremmende tiltak for dekoderutstyr som gjør det mulig å motta en kodet tjeneste uten tillatelse, samt dekoding uten tillatelse. Direktivet omfatter imidlertid ikke forbud mot privat besittelse. Medlemslandene pålegges å innføre sanksjoner mot overtredelse av reglene. Direktivet er et minimumsdirektiv, med mulighet for det enkelte medlemsland til å innføre strengere regler.
Merknader
Norge har lovgivning som delvis dekker de forhold som reguleres i direktivet. Straffeloven § 262 gjør det straffbart å skaffe tilgang til kodede kringkastingssignaler uten avtale/ betaling. Andre tjenester som dekkes av direktivet, såkalte "informasjonssamfunnstjenester", dekkes ikke. Paragraf 262 innebærer at blant annet produsenten og distributøren av utstyr som på ulovlig vis gir tilgang til kringkastingssignaler, etter omstendighetene kan straffes. Ved gjennomføring av direktivet må straffeloven paragraf 262 endres slik at bestemmelsen også omfatter "informasjonssamfunnstjenester".
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjon der Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Alle instanser som har avgitt høringsuttalelse har vært positive til direktivet.
Sammendrag av innhold
Direktivet er en oppfølging av Grønnbok av 6. mars 1996 om rettslig beskyttelse av kodede tjenester i det indre marked (KOM(96) 76). Det har som mål å innføre et ensartet beskyttelsesnivå for tjenester basert på betinget adgang, dvs. adgang betinget av forutgående autorisasjon, for å sikre betaling av tjenesten. Slike betingede tjenester kan f.eks. være de nye radio- og TV-tjenester, samt teleformidlede bestillingstjenester. Bransjene som tilbyr slike betingede tjenester, taper hvert år store inntekter som følge av billige piratutgaver av tilgangsautorisasjoner, f.eks. piratdekodere til TV-sendinger. Rettighetshaverne til innholdet i tjenestene er også skadelidende, fordi avgifter på bruk av innhold i mange tilfeller beregnes i forhold til antall registrerte mottakere av tjenestene.
I Grønnboken ba Kommisjonen høringsinstansene vurdere forbud mot fremstilling, salg, ervervsmessig og privat besittelse, installasjon av og salgsfremmende tiltak for dekoderutstyr som gjør det mulig å motta en kodet tjeneste uten tillatelse, samt dekoding uten tillatelse. Direktivet omfatter imidlertid ikke forbud mot privat besittelse. Medlemslandene pålegges å innføre sanksjoner mot overtredelse av reglene. Direktivet er et minimumsdirektiv, med mulighet for det enkelte medlemsland til å innføre strengere regler.
Merknader
Norge har lovgivning som delvis dekker de forhold som reguleres i direktivet. Straffeloven § 262 gjør det straffbart å skaffe tilgang til kodede kringkastingssignaler uten avtale/ betaling. Andre tjenester som dekkes av direktivet, såkalte "informasjonssamfunnstjenester", dekkes ikke. Paragraf 262 innebærer at blant annet produsenten og distributøren av utstyr som på ulovlig vis gir tilgang til kringkastingssignaler, etter omstendighetene kan straffes. Ved gjennomføring av direktivet må straffeloven paragraf 262 endres slik at bestemmelsen også omfatter "informasjonssamfunnstjenester".
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjon der Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Alle instanser som har avgitt høringsuttalelse har vært positive til direktivet.