BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.8.2021)

Sammendrag av innhold
Forordningen oppstiller nye tiltak for å forsterke og forenkle de eksisterende rettslige rammene for toppdomenet .eu. Det slås fast at toppdomenet .eu per definisjon er grenseoverskridende. Det er EUs toppdomene og et symbol på den elektroniske identiteten til sine borgere, institusjoner og bedrifter. For brukere som ønsker å operere i det indre marked gir .eu en bestemt kobling med EU som er globalt anerkjent. Kommisjonen slår videre fast at, i motsetning til nasjonale toppdomener som forvaltes i samsvar med nasjonal lovgivning, kan regulering av .eu bare gjøres på EU-nivå.

Det er særlig to endringer som krever omtale. Dette gjelder opprettelsen av "Den Rådgivende Multistakeholdergruppen for .eu" i artikkel 14 og utvidelsen av reglene om hvem som kan registrere domenenavn under .eu i artikkel 20.

Artikkel 14

I henhold til artikkel 14 skal Kommisjonen opprette et nytt organ omtalt som "Den Rådgivende Multistakeholdergruppen for .eu" (.eu Multistakeholder Advisory Group). Dette organet skal gi Kommisjonen råd og anbefalinger om;

• gjennomføring av forordningen,

• strategiske forhold vedrørende forvaltning, organisasjon og administrasjon av .eu, herunder spørsmål om cybersikkerhet og databeskyttelse,

• overvåkning av og tilsyn med toppdomeneadministratoren (EURID)

• best-praksis på politikkområdet og om misbruk av registreringer av domenenavn.

Kommisjonen skal ta hensyn til ethvert råd fra "Den Rådgivende Multistakeholdergruppen for .eu".

"Den Rådgivende Multistakeholdergruppen for .eu" skal bestå av representanter for interessenter som er etablerte i unionen. Disse representantene skal komme fra privat sektor, teknisk sektor, sivilsamfunnet og den akademiske verden, samt fra medlemsstatenes myndigheter og internasjonale organisasjoner.

Andre representanter kan også utpekes etter åpne, ikke-diskriminerende og transparente prosedyrer. "Den Rådgivende Multistakeholdergruppen for .eu" kan også til enhver tid omfatte tre representanter for interessenter, som er etablert utenfor unioinen.

Artikkel 20

Forordningen gjør endringer (artikkel 20) når det gjelder reglene for hvem som kan registrere et .eu-domene. Tidligere gjaldt denne retten kun for; 

• foretak som hadde sitt hovedsete eller sin hovedvirksomhet innenfor unionen, 

• organisasjoner hjemmehørende i unionen,

• enhver fysisk person med bopel i unionen.

Dette endres nå og utvides til å gjelde for;

• alle unionsborgere, uansett dennes oppholdssted,

• fysiske personer som ikke er unionsborgere, men som har bopel i en medlemsstat,

• virksomheter som er etableret i Unionen,

• organisasjoner som er hjemmehørende i Unionen.

Endringene i reglene for hvem som kan registrere et .eu-domene trådte i kraft 19. oktober 2019.

Utvidelsen til å gjelde for "fysiske personer som ikke er unionsborgere, men som har bopel i en medlemsstat" skal blant annet er tenkt å fange opp situasjoner som kan oppstå som følge av "Brexit".

Merknader
Disse tiltakene vil forbedrer potensialet for .eu toppdomenet som et pålitelig og innovativt navneområde innen "Digital Single Market". Ambisjonen er at forslaget vil øke bruken av .eu-domenet.

Samtidig oppheves forordninger 733/2002/EF og 874/2004/EF om opprettelse av toppdomenet .eu og nærmere regler om forvaltningen av domeneressursen .eu.

Rettsaktene fra 2002 og 2004 om opprettelse av toppdomenet .eu er innlemmet i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett i ekomforskriften § 6-7.

Rettslige konsekvenser
Forslaget medfører ikke noen rettslige konsekvenser av materiell betydning for norske borgere og deres mulighet til å registrere domenenavn under .eu. Det vil være behov for å endre ekomforskriften § 6-7 for å gjennomføre rettsakten.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Kommisjonen vil finansiere det foreslåtte fler-parts-sammensatte organ/råd ("Den Rådgivende Multistakeholdergruppen for .eu") med anslagsvis 50 000 euro per år. Forslaget forventes ikke å gi andre budsjettkonsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er uproblematisk for Norge og medfører ingen materielle endringer for vår del.

Vurdering
Rettsakten er uproblematisk for Norge, og øvrig regelverk om toppdomenet .eu er allerede gjennomført i norsk rett i ekomforskriften § 6-7. Det vil være behov for å endre ekomforskriften § 6-7 for å gjennomføre rettsakten, og for å fjerne henvisningen til forordninger 733/2002/EF og 874/2004/EF i dagens ekomforskrift.

Konklusjon: Rettsakten ansees EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalen.

Status
Forordingen ble vedtatt 19. mars 2019 og ble publisert i Official Journal 29. mars 2019.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 12. juni 2020 med EØS-komitebeslutning 83/2020. EØS-komitebeslutningen trådte i kraft 1. august 2021. Forskrift om endring av ekomforskriften av. 10 august 2020 nr. 2486, gjennomfører forordningen i norsk rett.