Harmonisert bruk av frekvensressurser til utstyr som benytter ultrabredbåndsteknologi (revisjon)
Norsk forskrift kunngjort 5.7.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.10.2019)
Sammendrag av innhold
UWB-beslutningen 2007/131/EC, endret ved 2009/343/EC, 2014/702/EU og 2017/1438/EU, harmoniserer tekniske vilkår for radioutstyr som benytter ultrabredbåndsteknologi (UWB) innen EU-området. UWB-beslutningen sikrer således et helhetlig marked for ultrabredbåndssystemer med betydelige stordriftsfordeler og fordeler for forbrukerne.
Den fjerde endringen av UWB-beslutningen er et resultat av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) sitt stående mandat fra Europa-kommisjonen om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen om ultrabredbåndsteknologi.
CEPT Report 69, vedtatt 26. oktober 2018, foreslår fire tiltak:
For det første bør 2007/131/EF beskrive utstyr for materialanalyse på en mer nøytral måte for å legge til rette for nye innovative løsninger.
For det andre bør det være mulig å benytte vilkårene for generisk ultrabredbåndsteknologi også for utstyr for materialanalyse.
For det tredje foreslås det å bruke grensen på -65 dBm/MHz for alle typer av utstyr for materialanalyse, inkludert utstyr for bygningsmaterialanalyse (BMA) i 8,5-10,6 GHz. Kategorien BMA foreslåes med dette slettet fra beslutningen.
For det fjerde foreslår CEPT å introdusere aktivering-før-sending (trigger-before-transmit) i kombinasjon med sendetidsbegrensninger og/eller effektbegrensninger som interferensreduserende tiltak for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy, til bruk for kjøretøyaksesskontrollsystemer basert på ultrabredbånds teknologi i frekvensbåndene 3,8-4,2 GHz og 6-8,5 GHz.
Ettersom 2007/131/EC er revidert en rekke ganger, velger Europakommisjonen å oppheve 2007/131/EC, endret ved 2009/343/EC, 2014/702/EU og 2017/1438/EU, for å unngå misforståelser.
Alle foreslåtte endringer i CEPT Report 69 er tatt inn i gjennomføringsbeslutningen 2019/785/EU. Beslutningene forenkler vilkårene for utstyr for materialanalyse. Kategorien bygningsmaterialanalyse (BMA) er nå fjernet. Utstyr for materialanalyse er nå delt inn i kategoriene kontakt basert og ikke-kontakt basert utstyr. Utstyr for materialanalyse kan også velge å anvende de tekniske vilkårene for diverse utstyr for ultrabredbånd.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).
Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.
Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften, nærmere bestemt i kapittel X, Ultrabredbånd. De største endringene er en omskrivning av §§ 33 og 34 for å implementere endringene for utstyr for materialanalyse, men vurderes ikke som strengere tekniske krav enn i dagens fribruksforskrift. En ny paragraf for kjøretøyaksesskontrollsystemer som bruker ultrabredbånd må legges til.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.
Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 69 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.
Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 14. mai 2019 og publisert i Official Journal of the European Union 16. mai 2019.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 239/2019 datert 27. september 2019, gjeldende fra 28. september 2019.
Arbeidet med oppdatering av norsk regelverk, her kapittel X i fribruksforskriften, har startet.