Forbedret sikkerhet for fartøyer og havneanlegg
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om forbedret sikkerhet for fartøyer og havneanlegg
Regulation (EC) No 725/2004 of the European Parliament and of the Council of 31 March 2004 on enhancing ship and port facility security
Norsk forskrift kunngjort 3.11.2009
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Nærings- og handelsdepartementets bakgrunnsnotat, januar 2005)
Sammendrag av innhold
Forordningen har sin bakgrunn i kravene om tiltak mot terrorisme i sjøtransport, som ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO på en diplomatkonferanse i desember 2002. IMO-kravene består av endringer i IMOs konvensjon om sikkerhet til sjøs (SOLAS) samt et nytt regelverk International Ship and Port Facility Security Code (ISPS). Regelverket er gjort gjeldende for følgende skip i internasjonal fart: passasjerskip med mer enn 12 passasjerer, lasteskip med bruttotonnasje større enn 500 bruttotonn og flyttbare innretninger. IMO-kravene omfatter også de havneterminaler som betjener de nevnte skipstyper.
Forordningen innarbeider IMO-regelverket i EUs lovgivning, men innfører også flere tilleggskrav. Slike tilleggskrav gjelder både utvidede/strengere krav til de skip og havneterminaler som omfattes av IMOs bestemmelser, men i tillegg utvides virkeområdet til å omfatte skip og havneterminaler som ikke omfattes av IMOs regelverk, først og fremst skip i nasjonal fart og havneterminaler som betjener slike skip. Det opprinnelige forslaget hadde langt større rekkevidde for innenriksfarten og møtte betydelig motstand i medlemsstatene. Den vedtatte forordningen er endret ved at medlemsstatene må utføre sårbarhetsanalyser for fartøyer i innenriks fart og havneterminaler som betjener slike fartøy, for deretter å vurdere hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Forordningen gir ingen nærmere retningslinjer for hvordan en slik sårbarhetsanalyse skal gjennomføres. Det stilles også krav om at hver medlemsstat skal utpeke ett felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet innen 1. juli 2004. I tillegg skal Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene etter 1. januar 2005 gjennomføre inspeksjoner av skip, rederier og havneterminaler.
Forordningen oppretter en egen maritim komité som skal bistå Kommisjonen i det videre arbeidet med maritim terrorberedskap. EFTA/EØS-landene deltar i møtene.
Merknader
Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig myndighet for skipsfarten, mens Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for havnene. I tillegg omfatter regelverket andre myndighetsområder, bl.a. Justis- og politidepartementet. Sjøfartsdirektoratet er inntil videre utpekt som felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet i Norge.
Norske myndigheter, skipsfartsnæringen og havnenæringen engasjerte seg sterkt i IMO-arbeidet som førte frem til det nye regelverket om maritim terrorberedskap. Norge arbeidet aktivt for å oppnå praktiske og gode løsninger som ikke unødig hindrer bruk av skipsfart og havneanlegg.
Fiskeri- og kystdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet har fastsatt følgende forskrifter for å innarbeide IMO-regelverket samt forordningen i norsk regelverk:
1) Forskrift fastsatt av Kystdirektoratet om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner (forskrift av 23. juni 2004).
2) Forskrift fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger.(Forskrift av 22. juni 2004)
3) Forskrift fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet om sikkerhet og terrorberedskap på Svalbard (18. juni 2004).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Forordningen har sin bakgrunn i kravene om tiltak mot terrorisme i sjøtransport, som ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO på en diplomatkonferanse i desember 2002. IMO-kravene består av endringer i IMOs konvensjon om sikkerhet til sjøs (SOLAS) samt et nytt regelverk International Ship and Port Facility Security Code (ISPS). Regelverket er gjort gjeldende for følgende skip i internasjonal fart: passasjerskip med mer enn 12 passasjerer, lasteskip med bruttotonnasje større enn 500 bruttotonn og flyttbare innretninger. IMO-kravene omfatter også de havneterminaler som betjener de nevnte skipstyper.
Forordningen innarbeider IMO-regelverket i EUs lovgivning, men innfører også flere tilleggskrav. Slike tilleggskrav gjelder både utvidede/strengere krav til de skip og havneterminaler som omfattes av IMOs bestemmelser, men i tillegg utvides virkeområdet til å omfatte skip og havneterminaler som ikke omfattes av IMOs regelverk, først og fremst skip i nasjonal fart og havneterminaler som betjener slike skip. Det opprinnelige forslaget hadde langt større rekkevidde for innenriksfarten og møtte betydelig motstand i medlemsstatene. Den vedtatte forordningen er endret ved at medlemsstatene må utføre sårbarhetsanalyser for fartøyer i innenriks fart og havneterminaler som betjener slike fartøy, for deretter å vurdere hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Forordningen gir ingen nærmere retningslinjer for hvordan en slik sårbarhetsanalyse skal gjennomføres. Det stilles også krav om at hver medlemsstat skal utpeke ett felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet innen 1. juli 2004. I tillegg skal Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene etter 1. januar 2005 gjennomføre inspeksjoner av skip, rederier og havneterminaler.
Forordningen oppretter en egen maritim komité som skal bistå Kommisjonen i det videre arbeidet med maritim terrorberedskap. EFTA/EØS-landene deltar i møtene.
Merknader
Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig myndighet for skipsfarten, mens Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for havnene. I tillegg omfatter regelverket andre myndighetsområder, bl.a. Justis- og politidepartementet. Sjøfartsdirektoratet er inntil videre utpekt som felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet i Norge.
Norske myndigheter, skipsfartsnæringen og havnenæringen engasjerte seg sterkt i IMO-arbeidet som førte frem til det nye regelverket om maritim terrorberedskap. Norge arbeidet aktivt for å oppnå praktiske og gode løsninger som ikke unødig hindrer bruk av skipsfart og havneanlegg.
Fiskeri- og kystdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet har fastsatt følgende forskrifter for å innarbeide IMO-regelverket samt forordningen i norsk regelverk:
1) Forskrift fastsatt av Kystdirektoratet om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner (forskrift av 23. juni 2004).
2) Forskrift fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger.(Forskrift av 22. juni 2004)
3) Forskrift fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet om sikkerhet og terrorberedskap på Svalbard (18. juni 2004).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.