VOC-direktivet: utslipp av flyktige organiske forbindelser fra bruk av organiske løsemidler
Rådsdirektiv 1999/13/EF av 11. mars 1999 om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse former for virksomhet og anlegg
Council Directive 1999/13/EC of 11 March 1999 on the limitation of emissions of volatile organic compounds due to the use of organic solvents in certain activities and installations
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 10.9.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Miljøverndepartementets bakgrunnsnotat, januar 2000)
Sammendrag av innhold
Direktivet er hjemlet i EF-traktatens art. 130s. Det er et datterdirektiv til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forurensningsbeskyttelse og -kontroll (jf. EØS-komitéens beslutning nr. 27/97 av 30. april 1997).
Direktivet er ledd i gjennomføringen av det femte miljøhandlingsprogram og inngår i en serie tiltak som tar sikte på å redusere VOC-utslippene i EU. VOC bidrar til dannelsen av bakkenært ozon som er skadelig for menneskers helse og miljøet for øvrig. I tillegg består VOC i seg selv av helseskadelige stoffer som kan gi problemer i arbeidsmiljøet og nærområdene ved utslippskildene.
I direktivet settes begrensninger for VOC-utslipp fra i alt 15 hovedtyper av industrielle prosesser og installasjoner. De fleste av disse finnes i Norge, og omfatter bl. a. maling/lakk-produsenter, farmasøytisk industri, trykkerier, billakkeringsverksteder og renserier mm. For ny virksomhet gjelder kravene fra direktivet trådte i kraft. For eksisterende virksomhet er det satt frist til 31. oktober 2007 for oppfyllelse av kravene.
Det vil være opp til hvert enkelt land å avgjøre om grensene for den enkelte virksomhet skal settes gjennom autorisasjon (konsesjonsbehandling) eller registrering, basert på krav fastsatt i forskrifter.
Merknader
Kravene i direktivet, som i Norge vil bli gjennomført med hjemmel i Forurensningsloven, vurderes ikke å medføre vesentlige problemer for berørt industri. Gjennomføring av direktivet vil ikke ha vesentlige administrative, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser.
Sammendrag av innhold
Direktivet er hjemlet i EF-traktatens art. 130s. Det er et datterdirektiv til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forurensningsbeskyttelse og -kontroll (jf. EØS-komitéens beslutning nr. 27/97 av 30. april 1997).
Direktivet er ledd i gjennomføringen av det femte miljøhandlingsprogram og inngår i en serie tiltak som tar sikte på å redusere VOC-utslippene i EU. VOC bidrar til dannelsen av bakkenært ozon som er skadelig for menneskers helse og miljøet for øvrig. I tillegg består VOC i seg selv av helseskadelige stoffer som kan gi problemer i arbeidsmiljøet og nærområdene ved utslippskildene.
I direktivet settes begrensninger for VOC-utslipp fra i alt 15 hovedtyper av industrielle prosesser og installasjoner. De fleste av disse finnes i Norge, og omfatter bl. a. maling/lakk-produsenter, farmasøytisk industri, trykkerier, billakkeringsverksteder og renserier mm. For ny virksomhet gjelder kravene fra direktivet trådte i kraft. For eksisterende virksomhet er det satt frist til 31. oktober 2007 for oppfyllelse av kravene.
Det vil være opp til hvert enkelt land å avgjøre om grensene for den enkelte virksomhet skal settes gjennom autorisasjon (konsesjonsbehandling) eller registrering, basert på krav fastsatt i forskrifter.
Merknader
Kravene i direktivet, som i Norge vil bli gjennomført med hjemmel i Forurensningsloven, vurderes ikke å medføre vesentlige problemer for berørt industri. Gjennomføring av direktivet vil ikke ha vesentlige administrative, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser.