BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 04.08.2009)

1. Sammendrag av innhold
EU-Kommisjonens forordning om ett stort gruppeunntak (på engelsk General block exemption regulation - GBER) fra plikten til å notifisere offentlig støtte, er tatt inn i norsk rett. Gruppeunntaket er en samling av eksisterende gruppeunntak, og inkluderer noen nye gruppeunntak i en felles forordning. Vi har nedenfor valgt å kalle dette for Supergruppeunntaket.

Rådsforordning (EC) 994/98 delegerer kompetanse fra Rådet til Kommisjonen når det gjelder myndighet til å bestemme hvordan reglene om offentlig støtte skal anvendes i praksis, og spesielt hvilke typer støtte som kan unntas notifikasjonsplikten i artikkel 87 EC (tilsvarer EØS-avtalen artikkel 61). Med hjemmel i Rådsforordning 994/1998 har EU-kommisjonen utarbeidet flere forordninger om gruppeunntak. Dette er:

• gruppeunntak for støtte til små- og mellomstore bedrifter (SMB) (Kommisjonsforordning nr. 364/2004 og Kommisjonsforordning nr. 70/2001 om FoU støtte til SMB),
• støtte til opplæringsstøtte (Kommisjonsforordning nr. 363/2004 og Kommisjonsforordning nr. 68/2001)
• støtte til sysselsettingsstøtte (Kommisjonsforordning nr. 2204/2002)
• støtte til regional investeringsstøtte (Kommisjonsforordning nr. 1628/2006)

Disse fire gruppeunntakene er tatt inn i forskrift om gjennomføring av EØS-regler om unntak fra notifikasjonsplikt for enkelte former for offentlig støtte av 5. desember 2003 nr. 1429.

I tillegg er det innført fire nye typer gruppeunntak:

• miljøstøtte
• støtte i form av risikokapital
• støtte til forskning og utviklig (FoU) til store bedrifter
• støtte til kvinnelige entreprenører

Gruppeunntak for miljøstøtte, støtte i form av risikokapital og støtte til FoU til store bedrifter er inspirert av eksisterende retningslinjer fra ESA på disse områdene.

Når vilkårene i gruppeunntakene er oppfylte kan myndighetene tildele offentlig støtte uten forhåndsnotifisering til ESA, noe som ellers er et vilkår for å tildele støtte. Ved anvendelse av gjeldende gruppeunntak sender støttegiver forenklet melding til FAD, som videresender den til ESA, etter iverksettelse av støtte(ordninge)n. Gruppeunntakene skal gjelde frem til 31. desember 2013.

Intensjonene bak denne samlingen av eksisterende og nye gruppeunntak i ett supergruppeunntak er en oppfølging av State Aid Action Plan: Less and better targeted state aid: a roadmap for state aid reform 2005 - 2009 (SAAP) fra 7. juni 2005. Kommisjonen har også gjentatt dette muntlig på diverse møter i Rådgivende komité, i diverse taler mv. publisert på DG Competitions hjemmesider og i en rapport fra Kommisjonen om anvendelse av Rådsforordning 994/98 og gruppeunntak publisert 8. januar 2007. I norske myndigheters merknader til SAAP var vi positive til en samling av eksisterende og nye gruppeunntak i ett supergruppeunntak. Å samle flere gruppeunntak i ett supergruppeunntak letter tilgangen til relevant regelverk for støttegivere og støttemottakere. Denne samlingen av gruppeunntak er også i tråd med EUs strategi for forenkling av regelverket.

2. Merknader
Gruppeunntaksforordningen er tatt inn i EØS-avtalen og tatt inn i norsk rett ved forskrift av 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte.

Forordningen er bygget opp med et felles kapittel først, og så et kapittel der hvert gruppeunntak er behandlet under hver sitt underkapittel.

2.1 Fellesbestemmelser
Hvis alle vilkårene i gruppeunntaket er oppfylt, er støttetildelingen unntatt notifikasjonsplikt til ESA. Gruppeunntakene gjelder i utgangspunktet både for enkelttildelinger og for støtteordninger, og enkelttildelinger under disse, jf. artikkel 3.

Supergruppeunntaket får anvendelse på alle sektorer, jf. artikkel 1. Men, det er spesielle regler for hvilke unnntak som bl.a. gjelder for kull-, stål- landbruks-, fiskerisektoren. Forordningen får ikke anvendelse på: eksportrelaterte aktiviteter, støtte til fremme av nasjonale varer i stedet for importerte varer, støtte til foretak i vanskeligheter, støtte til foretak som har en utestående tilbakebetalingssak med norske myndigheter. Disse to siste forholdene, at støtte ikke kan gis til foretak i vanskeligheter og til foretak med utestående tilbakebetalingssaker er en innskrenkning i forhold til dagens regelverk. I praksis blir det likevel ikke nødvendigvis en stor forskjell fordi støtte til foretak i vanskeligheter ofte har blitt ansett som krisestøtte og omstruktureringsstøtte som måtte notifiseres. I notifikasjoner må støttegiver også fylle ut hvorvidt støttemottaker har utestående tilbakebetalingssaker, og således vektlegges det allerede i dag (FoU til store bedrifter, miljøstøtte, risikokapital). Kommisjonen har siden 2005 praktisert at utbetalinger av ny lovlig støtte må vente til evt. ulovlig støtte er tilbakebetalt (den såkalte Deggendorf-doktrinen). I forhold til tidligere gruppeunntak er det imidlertid en innskrenkning av støttegivers skjønnsfrihet.

I artikkel 2 gis flere definisjoner, som er felles for alle unntakene. I artikkel 4 beskrives beregningsmåten for støtteintensitet. Hvis støtten tildeles i flere omganger skal bl.a. referanserenten benyttes for å regne om hva støtteintensiteten blir.

Støtte etter gruppeunntakene kan bare gis som såkalt transparent støtte. Dvs. at det må være klart ved tildelingen av støtten hvor mye støtte som gis. I artikkel 5 gis det konkrete føringer på når lån, garantier, skatteforanstaltninger og tilbakebetalingspliktige lån anses transparente. Støtte i form av kapitaltilførsel og i form av risikokapital (utover det unntaket for risikokapital tillater) er ikke transparent støtte. Kravet om at støtten skal være transparent er en innskrekning i forhold til dagens gruppeunntak for SMB, opplæring og sysselsetting.

I artikkel 6 står beløpsgrensene for når gruppeunntakene ikke lengre kommer til anvendelse. Når det tildeles beløp over de gitte størrelsene må støttetildelingen altså notifiseres til ESA før tildeling kan skje. For investeringsstøtte til SMB foreslås f.eks. beløpsgrensen til 7,5 millioner euro per foretak per investeringsprosjekt. Beløp under denne grensen kan nyte godt av gruppeunntaket, mens høyere beløp må forhåndsmeldes til og -godkjennes av ESA.

Det kan gis offentlig støtte under de ulike gruppeunntakene så lenge støtten gis til forskjellige støtteberettigede kostnader. Støtte under gruppeunntakene kan også kumuleres med annen støtte, f.eks. bagatellmessig støtte, såfremt det gis til forskjellige kostnader og kumulasjonen medfører at høyest tillate støtteintensitet i dette gruppeunntaket ikke overstiges. Denne regelen er lik som dagens regler om kumulasjon i gruppeunntakene for SMB, opplæring og sysselsetting. Dvs. at dersom det for samme kostnader tillates en høyere støtteintensitet i et vedtak fra ESA (basert på ESAs retningslinjer) så kan ikke støttegiver forholde seg til den støtteintensiteten når det gis flere typer støtte hvis det medfører at øvre støttetak i denne forordningen overstiges. Bagatellmessig støtte kan gis til samme kostnader opp til øvre tillatte støtteintensitet i denne forordningen, men eventuell bagatellmessig støtte utover dette må gis til andre kostnader. I artikkel 7 oppstilles også noen egne kumulasjonsregler for støtte til f.eks. arbeidsuføre. Risikokapital er den eneste type støtte som ikke har såkalte indentifiserbare støtteberettigede kostnader, og kumulasjon med risikokapital er det derfor begrenset mulighet til.

Det kan bare gis støtte etter gruppeunntaket når støtten har insentiveffekt, jf. artikkel 8. Det foreligger insentiveffekt hvis aktiviteten/prosjektet ikke ville blitt utført om det ikke ble gitt støtte. For SMB anses insentiveffekten oppfylt hvis foretaket har søkt myndighetene om støtte før iverksettelsen av aktiviteten/prosjektet. For store bedrifter kreves noe mer dokumentasjon for å anse insentiveffekten for oppfylt, se artikkel 8.3. Kravet om at insentiveffekt på påvises for store bedrifter er et nytt krav.

Støttegiver må senest 20 dager etter iverksettelsen rapportere til FAD/ESA hvor mye og hva slags støtte som gis, jf. artikkel 9. Rapporteringen skal skje elektronisk. ESA sender en bekreftelse på mottatt melding, og gir støttegiver et idenfikasjonsnummer for saken. Når støtten trer i kraft må støttegiver publisere all informasjon om støtten på internett.

Artikkel 10 regulerer ESAs mulighet til å overvåke bruk av gruppeunntakene i Norge, og artikkel 11 omhandler årlige rapporteringskrav. I artikkel 12 står spesialregler om hva som er støtteberettigede kostnader ved investeringsstøtte.

2.2 Regionalstøtte
Støtteordninger til investeringer i områder som kvalifiserer for regionalstøtte kan unntas notifikasjonsplikt. Dette gjelder også støtteordninger for sysselsetting. Forslaget er i hovedsak en videreføring av tidligere gruppeunntak for regionalstøtte, jf. forordning (EF) nr. 1628/2006.

Om støtteintensitet og hva som utgjør støtteberettigede kostnader, se artikkel 13. Regionalstøtteordninger kan ikke innrettes mot spesielle økonomiske aktiveteter innen industri- og tjenestesektoren. Støtteordningener til turisme anses ikke som rettet mot en spesiell sektor. Regionalstøtte kan heller ikke gis til skipsbyggingssektoren eller systetiske fiber-sektoren.

I forhold til tidligere gruppeunntak er kravet om insentiveffekt, kravene om transparent støtte og definisjonen av støtteberettigede kostnader i art. 12 nye krav.

2.3 Støtte til SMB
a) Investeringsstøtte og sysselsettingsstøtte til SMB - section 2

Det foreslås at det fremdeles kan gis investeringsstøtte til SMB enkeltvis, og i tråd med støtteordninger.

Etter artikkel 15 er det tillatt med investeringsstøtte til SMB. Støtteintensiteten er 20 % til små bedrifter og 10 % til mellomstore bedrifter. Etter tidligere gruppeunntak kan små bedrifter få 15 % og mellomstore 7,5 % støtte til investeringer. Gruppeunntaket innebærer dermed en økning i hvor mye som kan gis i støtte til SMB. Dette henger sammen med den generelle harmoniseringen av støtte til SMB gjennom hele GBER. Det foreslås at støtte på over 7,5 millioner euro per foretak per prosjekt må notifiseres til ESA. Taket for når enkelttildelinger i dag må notifiseres til ESA er støtte over 15 millioner euro og støtteberettigede kostnader som overstiger 25 millioner euro. Støttegiver må dermed raskere enn etter gjeldende regelverk, notifisere støttetildelinger til ESA.

Regionale bonuser som kan tildeles etter eksisterende gruppeunntak kan ikke legges til støtteintensiteten i det nye unntaket. Men, det kan gis regionalstøtte i tillegg til SMB så lenge vilkårene for dette er oppfylt. Støttegiver må dermed velge hva som er fokus, er det støtte til en SMB så anvendes art. 15, er det regional utvikling så anvendes art. 13.

Støtte kan gis til investeringer uten nærmere angitte formål. Regelverket omfatter investeringer både i materielle og immaterielle aktiva. Se artikkel 2 (10) og (11), 12 og 15 i sammenheng for å kartlegge hvilke kostnader som kan støttes.

b) Støtte til SMB for ekstern rådgivningsbistand og for å delta på messer - section 5

Etter artikkel 26 og 27 kan det gis støtte til SMB for å skaffe seg ekstern rådgivningsbistand og for å delta på messer. Støtteintensisteten er 50 %. Reglene her er like som i tidligere gruppeunntak for SMB. Støtte på over 2 millioner euro per foretak per prosjekt må notifiseres til ESA, dette er et nytt krav.

c) FoU til SMB

Reguleres nå av section 7, se nedenfor. Tidligere regler videreføres i stor grad.

d) Støtte til kvinnelige entreprenører - section 3

Dette er en helt ny støttemottaker. Små foretak etablert av kvinner kan motta inntil 1 million euro i støtte, for nærmere om vilkårene se artikkel 16.

2.4 Miljøstøtte
At miljøstøtte kan gis uten notifikasjon er nytt. Det kan gis investeringsstøtte til forbedringer i driften utover EU-standarder, kjøp av kjøretøy i transportsektoren som har bedre standarder enn EU-standarder, tidlig tilpasning til EU-standarder for SMB, energisparingstiltak, kombinert produksjon av kraft og varme, utnyttelse av fornybar energi og miljøstudie. Miljøstøtten kan under visse vilkår gis som skatte- og avgiftslettelser, jf. artikkel 25.

Gruppeunntaket bygger på miljøretningslinjene. Støtte til alle disse formålene kunne tidligere bare godkjennes etter miljøretningslinjene. Støtteintensitetene i gruppeunntaket er gjennomgående noe lavere enn i retningslinjene, men små bedrifter kan få noe høyere bonus (20 prosenpoeng) enn i retningslinjene (10 prosentpoeng). Det er flere formål som kan motta miljøstøtte etter retningslinjene som ikke unntas notifikasjonsplikt i dette forslaget, dette er f.eks. støtte til rensing av forurensede industriområder, flytting av foretak og driftsstøtte til energisparing mv. Det foreslås at støtte på over 7,5 millioner euro per foretak per prosjekt må notifiseres til ESA.

2.5 Støtte i form av risikokapital til SMB
Muligheten til å gi støtte i form av risikokapital uten notifisering er også nytt. Gruppeunntaket bygger på tidligere retningslinjer om risikokapital.

Artikkel 28 definerer bl.a. hva som menes med egenkapital, quasi-egenkapital, privat egenkapital, start-up kapital, ekspansjons-kapital og risikokapital. Artikkel 29 fastslår at risikokapitalordninger for SMB-er unntatt fra notifikasjonsplikten dersom de oppfyller bl.a. følgende betingelser:

• Støtten må være i form av deltakelse i et profitt-drevet investeringsfond som drives på en kommersiell måte
• Investeringstranchene må ikke overstige 1,5 millioner euro per selskap over en periode på 12 måneder
• Tiltaket må være begrenset til finansiering til og med ekspansjonsstadiet for små bedrifter, eller for SMB-er innenfor regionalstøtteområdet. Det begrenses til finansiering opp til start-up stadiet for mellomstore bedrifter utenfor støtteberettigede områder
• Ordningen skal minimum investere 70% av det totale budsjettet i form av egenkapital eller quasi-egenkapital.
• Minimum 50% av kapitalen i investeringsfondene må komme fra privat egenkapital, eller minst 30% for investeringsfond rettet mot bedrifter innenfor regionalstøtteområdet
• For å sikre at risikokapitalordningen er profitt-drevet og investeringsfondet er drevet på en kommersiell måte, må det eksistere en forretningsplan og exit strategi for hver investering samt eksistere en avtale mellom en profesjonell forvalter og deltakerne i fondet som knytter forvaltningshonoraret til fondets avkastning

Kommisjonen understreker at gruppeunntaket er strengere enn retningslinjene (mindre omfattende definisjoner, GBER gjelder bare investeringer i investeringsfond) fordi det skal være helt klart at støtte etter GBER ikke forstyrrer konkurransen mer enn det som kan aksepteres.

2.6 FoUoI
Det tidligere gruppeunntaket for prosjektstøtte og støtte til tekniske forstudier til små- og mellomstore virksomheter i deres FoU-aktiviteter, er videreført. Gruppeunntaket utvides også til også å omfatte støtte til store virksomheter og til en rekke innovasjonsaktiviteter. Prosjektstøtte til store bedrifter er i dag regulert i retningslinjene for FoUoI. Forslaget innnebærer de samme kravene for prosjektstøtte til store bedrifter som følger av de nye retningslinjene for FoUoI, men unntas her notifikasjonsplikt.

Prosjektstøtte kan nå gis til noen flere formål i forhold til eksisterende gruppeunntak for FoU til SMB, fordi Kommisjonen har endret definisjonen av stadiet nærmest markedet. Dette stadiet, som tidligere ble omtalt som ’Utvikling før konkurransestadiet’ er nå omdøpt til ’Eksperimentell utvikling’ og omfatter visse innovasjonsaktiviteter som tidligere falt utenfor definisjonen. Støtte til innovasjonsaktiviteter tas ikke inn i GBER.

Støtte til SMBers kostnader i forbindelse med oppnåelse av industrielle rettigheter er også nytt i forhold til tidligere gruppeunntak for SMB. De nye retningslinjene åpner for støtte i forbindelse med industrielle rettigheter generelt (og ikke kun i forbindelse med patenter som tidligere)[1]. Med det nye gruppeunntaket, er det ikke nødvendig å notifisere slik støtte. Det fremgår av det nye gruppeunntakets artikkel 6 d) at beløpsgrensene for individuell notifisering av prosjektstøtte og støtte til tekniske forstudier, tilsvarer de grenser som er fastsatt i de nye retningslinjene.

[1] I de nye retningslinjenes omtale av denne type støtte (avsnitt 5.3), slås det fast at støtte kan gis med samme intensitet som den FoU-aktiviteten som ledet frem til den industrielle rettigheten ville kvalifisert til. Av dette antas at støtte kun kan gis i forbindelse med industrielle rettigheter som er utledet fra tidligere FoU-aktivitet, som definert i retningslinjene. Kostnader i forbindelse med oppnåelse av varemerkerettigheter vil derfor trolig som regel ikke være støtteberettigede i henhold til de nye retningslinjene (dette må eventuelt avklares nærmere med ESA).

2.7 Opplæringsstøtte
Gruppeunntaket for opplæringsstøtte videreføres i store trekk. Det kan fremdeles gis støtte til spesiell og generell opplæring i foretaket. Definisjonene av disse begrepene er noe endret, men stort sett de samme som tidligere.

Støtteintensitetene er 25 % til spesiell, og 60 % til generell opplæring. Satsene var tidligere 25 % og 50 %. Støttegiver får dermed et noe økt handlingsrom for å støtte generell opplæring.

Det kan som tidligere gis 10 prosenpoeng tillegg for støtte til dårlig stilte arbeidstakere. Definisjonen av dårlig stilte arbeidstakere er harmonisert med definisjonene under sysselsettingsstøtte, og dermed noe endret. Det foreslås at det kan gis bonus på 20 prosentpoeng til små bedrifter og 10 prosenpoeng til mellomstore bedrifter. Tidligere var bonus 10 prosenpoeng til alle SMB vedr. spesiell opplæring og 20 prosenpoeng vedr. generell opplæring. Dette er en endring. Maksimalt kan det nå gis 80 % i støtte til opplæring (eks: støtte til generell opplæring av dårlig stilte arbeidstakere i en liten bedrift vil derfor ikke få 90 % i støtte). Det kan ikke lenger gis regional bonus, men det kan gis regionalstøtte og opplæringsstøtte samtidig. Det er spesialreglene om opplæringsstøtte til maritim transport.

Støtte på over 2 millioner euro per prosjekt må notifiseres til ESA, tidligere var denne grensen 1 million euro. Støtteberettigede kostnader er noe endret, jf. art. 39.

2.8 Sysselsettingsstøtte
Section 9 regulerer støtte til sysselsetting av dårlig stilte arbeidstakere og funksjonshemmede. Generelle støtteordninger for å fremme sysselsetting reguleres nå av section 2 "SME Investment aid and Employment aid". Dette er en forenkling som ikke endrer støttegivers muligheter. Dobbeltbehandlingen i flere regelverk foreslås fjernet, og section 8 om sysselsetting er rendyrket til støtte til hjelp for enkeltpersoner.

Det foreslås at det skal kunne gis enkelttildelinger, ikke bare støtteordninger om sysselsetting. Det innføres derfor en grense for når støttegiver må notifisere ESA (støtte på mer enn 5 millioner euro per prosjekt per foretak vedr. støtte til dårlig stilte arbeidstakere, og 10 millioner euro vedr. funksjonshemmede).

Til hvilke formål det kan gis sysselsettingstøtte, og tillatt støtteintensiteter er noe endret. Definisjonene av dårlig stilte arbeidstakere og funksjonshemmede er endret og forenklet, jf. artikkel 2 (18) - (21). Dette skyldes at Kommisjonen ønsket å snevre inn hvem som anses som dårlig stilte arbeidstakere mv. Støtte til kompensasjon for ekstra utgifter vedr. sysselsetting av funksjonshemmede kan noen nye formål støttes, jf. artikkel 42.

Se også egne EØS-notat om endring av rådsforordning 994/98 og om forlengelsen av tidligere gruppeunntak frem til 30. juni 2008.

3. Sakkyndige instansers merknader
Utkast til GBER er behandlet i spesialutvalget for offentlig støtte og referansegruppen for offentlig støtte.

Tredjeutkast ble behandlet i møte i spesialutvalget 26. mars 2008, det var få kommentarer til utkastet. Ingen møtte opp til møtet i den eksterne referansegruppen 26. mars 2008. Det ble sendt norske kommentarer til tredjeutkastet 31. mars 2008, disse var i stor grad basert på innspill fra NHD.

Det reviderte førsteutkastet ble behandlet skriftlig i spesialutvalget og referansegruppen i september 2007, det kom ikke inn merknader til utkastet og Norge sender ingen kommentarer i denne omgang.

Det var møte i spesialutvalget og referansegruppen for offentlig støtte 16. mai 2007. EØS-notatet og norske kommentarer til Kommisjonen ble utarbeidet av flere i spesialutvalget. Norge er positiv til forordningen, men hadde noen mindre merknader til de enkelte bestemmelsene.

Vurdering
Å samle flere gruppeunntak i ett supergruppeunntak vil lette tilgangen til relevant regelverk for støttegivere og støttemottakere. Det er nå én forordning der de aller fleste unntak fra notifikasjonsplikten samles. Å samle alle reglene i én forordning innebærer at fellesregler ikke står samme sted som materielle regler for de enkelte unntakene. Støttegiver må derfor lese kapittel 1 sammen med det enkelte underkapittelet i kapittel 2.

Regelverket har materiell betydning for Norge ved at prosedyren for å gi støtte endres, og ved at mulighetene til å gi støtte etter eksisterende gruppeunntak endres noe. Endringen innebærer at flere typer offentlig støtte (miljøstøtte, FoU til store bedrifter, støtte i form av risikokapital) nå kan gis uten å notifisere til og få en forhåndsgodkjenning fra ESA. Dvs. at støtte skal kunne gis raskere enn tidligere ved at byråkratisk arbeid forkortes. For gjeldende gruppeunntak er det noen mindre endringer, se under beskrivelse. Endringene er i hovedsak en forenkling av fremstillingen, noe økte rammer for støtteintensitet og noen begrensninger på støttegivers frihet (rammer for når støtten må notifiseres til ESA, støtten må være transparent, insentiveffekt på påvises for store bedrifter mv.)

Norske myndigheter ønsker supergruppeunntak velkommen. Vi mener regelverket blir kompleks og det er viktig at Kommisjonen sikrer at viktig tekst står i artiklene, ikke bare i forordet. Innføringen av et generelt krav om insentiveffekt for store bedrifter er problematisk, og Kommisjonen bør spesifisere i teksten hva som konkret ligger i dette kravet.

Når det gjelder reguleringen av de enkelte unntakene, se nedenfor:

Det første gruppeunntaket for regionalstøtte ble vedtatt i EØS-komiteen 8. desember 2006. Dette gruppeunntaket var basert på de reviderte reglene for regionalstøtte av 6. april 2006. Gruppeunntaket videreføres i all hovedsak slik det er og vil i liten grad påvirke dagens praksis.

I det nye gruppeunntaket for FoU-støtte er unntaket fra notifikasjonsplikt utvidet til å omfatte støtte til store bedrifter i forbindelse med prosjekter og tekniske forstudier. Denne endringen kan sies å bryte noe med metodikken i de nye retningslinjene for støtte til FoU og innovasjon, der det skilles mellom støtte til SMBer (som kan gjøres gjenstand for en forenklet notifikasjonsprosedyre) og støtte til store bedrifter (som må gjøres gjenstand for en grundigere vurdering).

Dette inntrykket forsterkes av at ikke alle av retningslinjenes fem former for SMB-støtte i forbindelse med ulike innovasjonsaktiviteter, er inkludert i det nye gruppeunntaket. Vi ønsker at støtte til alle innovasjonsaktiviteter tas inn i GBER når Kommisjonen har opparbeidet tilstrekkelig erfaring med hvordan støtte til innovasjon er i tråd med EF-traktaten.

Utvidelsen av gruppeunntaket for FoU-støtte til store bedrifter vil redusere belastningen for nasjonale myndigheter knyttet til notifiseringsarbeid. Det stilles imidlertid strengere krav til dokumentasjon og rapportering av insentiveffekt i forbindelse med støtte til store bedrifter. Dette er i tråd med de nye retningslinjene.

Et nytt gruppeunntak for støtte i form av risikokapital innebærer at det vil bli to regelsett rettet mot samme formål; de "ordinære" retningslinjene og de nye reglene i utkastet til gruppeunntak. Da er det viktig at teksten i det nye gruppeunntaket blir klar og utvetydig slik at det er klart hva som faller innenfor gruppeunntaket, og hvor grensen mellom det nye gruppeunntaket og de eksisterende retningslinjene går. Det innebærer for eksempel at der hvor det brukes tekst fra de ordinære retningslinjene (f.eks. definisjonene i art 22 og formuleringene "including/up to" i art 23) bør de ordinære retningslinjene kopieres 100%, slik at det ikke skapes uklarhet om det menes det samme. Dersom det er tvil om et tiltak faller innenfor gruppeunntaket eller de eksisterende retningslinjene, antar vi at tiltaket skal notifiseres til Kommisjonen/ESA på grunnlag av de eksisterende retningslinjene. Dette burde vært presisert under "Common Provisions" i kapittel 1 i utkastet.

Forslaget til gruppeunntak for miljøstøtte ønskes velkommen. Men, regelen om ekstra-kost slik den er i dag og også er foreslått her, innebærer en diskriminering på bakgrunn av kostnadsstruktur og hva som legges til grunn som konvensjonell investering. Ekstra-kost regelen innbærer at en kun får støttet prosjekter med betydelig reduserte driftskostnader sammenlignet med det konvensjonelle alternativet. I og med at en kun får støttet 35 % eller 40 % av de ekstra investeringskostnadene må de øvrige 65 % eller 60 % dekkes av reduserte driftskostnader. Ekstra-kost regelen er tilsynelatende utformet med det utgangspunkt at aktørene i energisektoren uansett vil investere og at de står over for investeringer med to eller flere gjensidig utelukkede alternativer, hvor et eller flere har en høyere miljøstandard enn den tradisjonelle løsningen. Det vil si at om en som investor vurderer å investere i et kull- eller gasskraftverk, så skal en som alternativ vurdere å investere i et vindkraftverk. Dette står imidlertid i betydelig kontrast til hvordan en investering faktisk blir vurdert i et fritt marked, slik EU tilstreber å få til også innen energisektoren. I et fritt marked vil alle investeringer både i teorien og i praksis bli vurdert på bakgrunn av sine egne forutsetninger opp i mot markedsvilkårene, og ikke i forhold til hva andre investeringer koster. Det gir derfor heller ingen mening å snakke om konvensjonelle alternativer når en skal vurdere og avgjøre behovet for støtte til fornybar energiproduksjon. Det eneste holdbare er å vurder behovet for og muligheten til å gi støtte ut i fra en investerings fulle kostnader og forutsetninger for øvrig opp i mot markedsvilkårene, det vil si prisen på energi og investeringens framtidige inntekstpotensial.

Andre opplysninger

Endringer i førsteutkastet fra behandling våren 2007 / møte i Kommisjonen 3. og 4. juli til publisering i OJ 8. september 2007:

Førsteutkastet er noe endret, men det er i hovedsak redaksjonelle og mindre endringer.

- Kommisjonen har satt kravet om insentiveffekt for store bedrifter i klammer (art. 8.3). Det indikerer at Kommisjonen er usikker på om dette forslaget skal vedtas. Flere land har kommet med store innvendinger mot at støttegiver må påvise insentiveffekt for store bedrifter før det tildeles støtte.

- Nye definisjoner: Kommisjonen har innført definisjoner av begrepene investeringsstøtte (art. 2.16), risikokapital (art. 2.26), stålsektoren (art. 2.27). Definisjonen av vernet bedrift er åpnet noe opp ved at kravet nå er at 50 % av arbeidstakerne er funksjonshemmet i motsetning til tidligere krav om at 75 % av arbeidstakerne skulle være mer enn 50 % funksjonshemmet (art. 2.19). Definisjonene av immaterielle verdier er noe forkortet, et avsnitt er flyttet til art. 11.2 om regional investeringsstøtte (art. 10.2 d). Kravet om at når en stor investering ikke kunstig kunne deles i mindre investeringsprosjekter iht. disse reglene er flyttet til ny art. 11.10 om regional investeringsstøtte (tidligere art. 10.4).

- Notifikasjonsgrense: Grensen for når støtte til SMB'er for industrielle eiendomsrettigheter må notifiseres er hevet fra 2 millioner euro til 5 millioner euro (art. 6.1 e). Kommisjonen innfører nå en bestemmelse om at støtte til sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere som kompensasjon for ekstra omkostninger må notifiseres når det gis mer enn 10 millioner euro per foretak per år (ny art. 6.1 i). I art. 6.1 h er det forslag om tilsvarende notifikasjonsgrense for støtte til sysselsetting av funksjonshemmede i form av lønnskostnader.

- Kommisjonen har fjernet kravet om at det ved innføring av støtteordninger må referes til et ID-nummer som tildeles av Kommisjonen/ESA. Kravet om å vise til ID-nummer skal gjelde for individuelle tildelinger, både innenfor og utenfor støtteordninger, med unntak for støtte i form av skattemessige ordninger (art. 9.1 - 9.3 og 3.1). Forslaget innebærer i første rekke at det blir enklere å innføre støtteordninger fordi støttegiver ikke er pålagt å kommunisere med ESA før iverksettelse, og større mulighet for å innføre støtteordninger i form av skattelettelser - eller fritak.

- Regionalstøtte: Noe ny ordlyd i art. 11.2 og 11.10 jf. ovenfor.

- Støtte i form av risikokapital: Såkornkapital defineres nå (art. 22 d). Definisjonen av risikokapital er flyttet til art. 2.26. Ordlyden i art. 23.4 om hva det kan gis risikokapital til er nå mer detaljert. Kravet i art. 23.5 om maksimal tidsgrense for risikokapitalordningen på seks år er satt i klammer, og Kommisjonen er da usikker på om kravet skal bestå.

- FoUoI: Det innføres et nytt avsnitt i definisjonen av eksperimentell utvikling ved at prototyper og pilotprosjekter eksplisitt inngår (art. 24 d).

- Sysselsetting: Det innføres en mulighet til å fravike kravet om at den sysselsatte funksjonshemmede må gis arbeid i 12 måneder, når det gis støtte i form av lønnskostnader (art. 32.5). Dette er allerede en mulighet for støtte til dårlig stilte arbeidstakere i form av lønnskostnader (art. 31.5).

- Overgangsbestemmelser: Bestemmelsen om at den nye forordningen skal ha tilbakevirkende kraft såfremt alle vilkår er oppfylt er presisert, ved at kravene i art. 9.1 - 9.3 ikke må være oppfylt (dette er kravene til ID-nummer mv. Dette er nye krav om umulig å oppfylle før de innføres).

Status
Gruppeunntaket ble tatt inn i norsk rett ved forskrift av 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte.