Svoveldirektivet 1999 om svovelinnhold i petroleumsprodukter
Rådsdirektiv 1999/32/EF av 26. april 1999 om en reduksjon av svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer og om endring av direktiv 93/12/EØF
Council Directive 1999/32/EC of 26 April 1999 relating to a reduction in the sulphur content of certain liquid fuels and amending Directive 93/12/EEC
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 23.1.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, juli 2001)
Sammendrag av innhold
Rådsdirektiv 93/12/EØF, som endres, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67).
Direktiv 1999/32/EF er en del av Kommisjonens melding til Rådet og Europaparlamentet om en forsuringsstrategi for EU som ble fremlagt i mars 1997. Direktivet setter en grense på 1,0 prosent for svovelinnhold i tunge fyringsoljer fra 1. januar 2003. Fra 1. januar 2008 er grensen for svovelinnhold i gassoljer 0,1 prosent. Frem til dette tidspunkt vil direktiv 1999/32/EF ha en grense for svovelinnhold i gassoljer på 0,2 prosent, slik den har vært i direktiv 93/12/EØF. Som følge av det nye direktivet, utgår bestemmelsene om svovelinnhold i gassoljer i direktiv 93/12/EØF.
Direktivet er hjemlet i artikkel 130 S i EF-traktaten. Dette gjør det mulig for det enkelte medlemsland å vedta strengere krav, både for tunge fyringsoljer og gassoljer. Det er spesifisert unntaksbestemmelser for begge kravene.
Kommisjonen skal innen utgangen av 2000 undersøke mulige virkemidler for å redusere bidraget til forsuring også fra forbrenning av marine brensler, som ikke er omfattet av direktivet.
Merknader
Det må etableres en mer omfattende ordning for kontroll av svovelinnholdet i produktene enn i dag. Det vil kreve stikkprøvekontroll utført av myndighetene, målinger etter gitt ISO-standard og årlig rapportering av svovelinnholdet til EFTAs overvåkingsprogram.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Direktivet har vært på bred høring til relevante instanser. Ingen innvendinger er kommet fra disse mot gjennomføring i norsk regelverk.
Sammendrag av innhold
Rådsdirektiv 93/12/EØF, som endres, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67).
Direktiv 1999/32/EF er en del av Kommisjonens melding til Rådet og Europaparlamentet om en forsuringsstrategi for EU som ble fremlagt i mars 1997. Direktivet setter en grense på 1,0 prosent for svovelinnhold i tunge fyringsoljer fra 1. januar 2003. Fra 1. januar 2008 er grensen for svovelinnhold i gassoljer 0,1 prosent. Frem til dette tidspunkt vil direktiv 1999/32/EF ha en grense for svovelinnhold i gassoljer på 0,2 prosent, slik den har vært i direktiv 93/12/EØF. Som følge av det nye direktivet, utgår bestemmelsene om svovelinnhold i gassoljer i direktiv 93/12/EØF.
Direktivet er hjemlet i artikkel 130 S i EF-traktaten. Dette gjør det mulig for det enkelte medlemsland å vedta strengere krav, både for tunge fyringsoljer og gassoljer. Det er spesifisert unntaksbestemmelser for begge kravene.
Kommisjonen skal innen utgangen av 2000 undersøke mulige virkemidler for å redusere bidraget til forsuring også fra forbrenning av marine brensler, som ikke er omfattet av direktivet.
Merknader
Det må etableres en mer omfattende ordning for kontroll av svovelinnholdet i produktene enn i dag. Det vil kreve stikkprøvekontroll utført av myndighetene, målinger etter gitt ISO-standard og årlig rapportering av svovelinnholdet til EFTAs overvåkingsprogram.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Direktivet har vært på bred høring til relevante instanser. Ingen innvendinger er kommet fra disse mot gjennomføring i norsk regelverk.