Verdipapirmarkedsdirektivet 2014 (MiFID II)
Lovproposisjon fremmet av regjeringen 8.11.2024 med pressemelding
Redaksjonens kommentar
Hovedformålet med det nye EU-regelverket MiFID II og MiFIR er å bidra til mer velfungerende markeder og redusert risiko gjennom økt transparens og bedre investorbeskyttelse. De to ny rettsaktene, som trådte i kraft i EU-landene i januar 2018, bygger videre på regelverket som ble innført ved MiFID I (direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter). Graden av harmonisering er større, og det åpnes i liten grad for nasjonale valg ved gjennomføringen av direktivet. MiFID II og MiFIR forutsetter at Kommisjonen fastsetter utfyllende regler, og et stort antall slike rettsakter med mer detaljert regelverk er allerede på plass.
Regler som samsvarer med direktivet og forordningen ble i desember 2017 fastsatt i norske forskrifter. Hoveddelene av disse forskriftsbestemmelsene er flyttet over i lovs form gjennom endringene til verdipapirhandelloven som ble vedtatt i 2018.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.5.2022)
Sammendrag av innhold
Parlamentet og Rådet har vedtatt revisjon av direktiv 2004/39 om markeder for finansielle instrumenter (MiFID). Revisjonen er delt opp i ett direktiv (MiFID II) og én forordning (MiFIR). Revisjonen innebærer en videreutvikling av regelverket som ble etablert ved MIFID I.
MiFID II ble vedtatt i EU 15. mai 2014. Direktivet trer i kraft i EU 3. januar 2018.
MIFID II inneholder:
- Drift av organisert handelsfasilitet blir ny investeringstjeneste.
- Fastsettes uttrykkelig at MiFID II kommer til anvendelse ved verdipapirforetaks distribusjon av egenutstedte produkter.
- Unntakene fra direktivets anvendelsesområde er justert. Dette gjelder enkelte av unntakene for varederivatforetak og unntaket for foretak som utelukkende handler for egen regning for å sikre at foretak som driver høyfrekvenshandel omfattes av direktivet.
- Styrking av egnethetskravene for styret og ledelse av verdipapirforetak.
- Spesifikke organisatoriske krav til verdipapirforetak som driver algoritmehandel eller som tilbyr direkte markedstilgang ("direct electronic access").
- Styrking av investorbeskyttelsen, herunder skjerpede krav for uavhengig rådgivning, ytterligere informasjonspliktregler, begrensning av adgangen til å tilby investeringstjenester på "execution only"- basis, vederlag fra andre enn kunden, samt regulering av kryssalg.
- Styrking av kravene til god forretningsskikk ved ytelse av investeringstjenester til kvalifiserte motparter.
- Multilaterale handelsfasiliteter skal kunne registreres som særskilte markeder for små og mellomstore bedrifter.
- Strengere regler for rapportering og konsolidering av informasjon om utførte transaksjoner. Informasjonen skal offentliggjøres gjennom godkjent offentliggjøringsordning ("approved publication mechanisms") og konsolidert offentliggjøringssystem ("consolidated tape providers").
- Krav om at tilsynsmyndighetene skal ha kompetanse til å overvåke posisjoner i derivater, innhente informasjon om posisjonene og under gitte forutsetninger kreve reduksjon av posisjoner.
- Styrking av tilsynsmyndighetenes adgang til å pålegge sanksjoner for overtredelser, herunder at tilsynsmyndighetene skal ha anledning til å pålegge overtredelsesgebyr.
- Definisjonen av finansielle instrumenter utvides til å omfatte utslippskvoter etter direktiv 2003/87/EF.
Rettslige konsekvenser
Verdipapirlovutvalget har utredet og forelått gjennomføring av direktivet, jf. NOU 2017:1. Stortinget vedtok i lovvedtak 66(2017-2018), på bakgrunn av forslag i Prop. 77 L (2017-2018), endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II og MiFIR. I påvente av innlemmelse i EØS-avtalen ble det gitt norske forskriftsbestemmelser som speilet innholdet i MiFID II og MiFIR fra 1. januar 2018, for å sikre norske aktørers fortsatte tilgang til det europeiske markedet. MiFID II og MiFIR ble i sin helhet gjennomført i verdipapirhandelloven henholdsvis 1. januar 2019 og 1. januar 2020.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vises til omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 77 L (2017-2018).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.Det vises også til NOU 2017:1, Prop. 77 L (2017-2018) og Stortingets Finanskomites behandling i Innst. 293 L (2017-2018).
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i verdipapirhandelloven.