BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.05.2014)

Varepakken ble vedtatt i 2008 og inneholder to forordninger, Europaparlaments- og rådsforordning 764/2008/EF og 765/2008/EF, og en Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 768/2008/EF som fastsetter retningslinjer for utarbeidelse av nytt eller revidert regelverk som harmoniserer vilkårene for å sette varer på markedet i EØS, jf. artikkel 2 første ledd. Formålet med beslutningen er å strømlinjeforme fremtidig harmonisert EØS-regelverk, slik at det blir lettere for bedrifter å forstå og forholde seg til. Sentrale begreper og prosedyrer skal defineres på samme måte i ulike direktiver og forordninger. Det samme gjelder plikter for importører og distributører. Formålet med sistnevnte er å klargjøre at aktører lenger nede i distribusjonskjeden også har visse forpliktelser til å sørge for at varene de distribuerer til markedet er i tråd med gjeldende regelverk.

Direktiv 2014/28/EU er en teknisk revisjon i tråd med den omforente ordlyden som er vedtatt i varepakkens beslutning nr. 768/2008/EF.

Sammendrag av innhold
Direktivet beskriver hvordan de ulike aktørene i forsyningskjeden skal forholde seg og hvilke regler som gjelder for dem. Hensikten er at kun sikre eksplosive varer skal omsettes i markedet og at dette kan skje uten handelshindringer. De økonomiske aktørene er alle leddene i forsyningskjeden fra produsent til sluttbruker. Direktivet gir regler om hvordan de eksplosive varene skal være konstruert, produsert og dokumentert, regler for CE-merking og ulike prosedyrer for samsvarserklæring og involveringen av teknisk kontrollorgan.

Direktivet gir også regler for akkreditering, utpeking og notifisering av teknisk kontrollorgan, og om myndighetenes ansvar og forpliktelser i denne forbindelse.

Virkeområdet til direktivet er det samme som angitt i basisrettsakten direktiv 1993/15/EØF. Avgrensningen mellom eksplosive varer, ammunisjon, og pyrotekniske varer, er tidligere beskrevet i direktiv 2004/57/EF. Dette direktivet oppheves og erstattes av et nytt vedlegg I.

I tillegg til de nye definisjonene som følger av varepakken innføres det noen nye definisjoner i artikkel 2. Sikkerhet og sikring er særskilt definert.

Kapittel 2 gir reglene for de økonomiske aktørene i tråd med varepakkens system. Artikkel 10 har en regel som er spesielt tilpasset eksplosivsektoren. I utgangspunktet skal alle økonomiske aktører kunne identifisere sine handelspartnere i 10 år fra mottak eller levering. Det er her et unntak for virksomheter som har mottatt eller levert eksplosive varer, som er omfattet av de spesielle reglene i artikkel 15 for sporing og merking av eksplosiv vare. Bestemmelsene for sporing og merking av eksplosive varer gir en sikker identifikasjon av handelspartnere.

Bestemmelsene om overføring av eksplosiv vare og ammunisjon i direktivets kapittel 3 følger dagens system og innebærer ingen vesentlig endring. Direktivet artikkel 13 inneholder en adgang til å avvike fra visse bestemmelser om overføring av ammunisjon og eksplosiver dersom det foreligger en alvorlig trussel eller angrep mot offentlig sikkerhet som følge av ulovlig besittelse eller bruk av eksplosiv vare eller ammunisjon.

Artikkel 16 er helt ny. Her kreves det at håndteringsformene tilvirkning, oppbevaring, bruk, import, eksport, overføring og handel med eksplosiv vare knyttes til en offentlig tillatelse. Vilkårene er imidlertid ikke konkretisert i direktivet.

Reglene om eksport er nye og gjelder eksport av sivile eksplosive varer ut av EØS-området. Eksport til land innenfor EØS-området vil være dekket av direktivets regler om overføring.

Artikkel 16 inneholder en regel om at myndigheten ved utstedelse av tilvirkningstillatelse skal kontrollere spesielt at de økonomiske aktørene er i stand til å overholde sine tekniske forpliktelser, altså at det tilvirkede eksplosivet er i tråd med direktivets bestemmelser. Dette er en særskilt instruks til tilsynsmyndigheten om saksbehandlingen i forbindelse med utstedelsen av slike tillatelser, som innebærer at tilsynsmyndigheten må intensivere sin kontroll av søkerens kvalifikasjoner og kvalitetssystemer.

Bestemmelsen i artikkel 18 er ny og innebærer en forpliktelse til å sørge for at det er systemer i hver enkelt medlemsstat som sikrer at myndighetene kan gripe inn og beslaglegge eksplosiver dersom det er grunn til å tro at de vil bli ulovlig ervervet, brukt, mv.

Kapittel 5 inneholder reguleringen av tekniske kontrollorganer, akkrediteringen, tilsynsmyndighetens utpeking, og tilhørende notifikasjonsprosedyrer.

Kapittel 6 gjør gjeldende Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om akkrediterings- og markedstilsynskrav i forbindelse med markedsføring av produkter artikkel 16 til 29, for eksplosive varer.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten
Direktivet er hjemlet i traktatens artikkel 114.

Rettslige konsekvenser
Gjeldende regulering på området er gjort i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften og våpenforskriften kapittel 11. Gjennomføring av direktiv 2014/28/EU vil innebære en fullstendig revisjon av eksplosivforskriften.

Eksport av forsvarsmateriell, herunder militært sprengstoff, krutt, tennmidler og avfyringsmidler spesielt konstruert eller modifisert for militært formål, faller inn under Utenriksdepartementets forskrift 19. juni 2013 om eksport av forsvarsmateriell, og krever lisens fra Utenriksdepartementet. Det vil være nødvendig å avklare detaljer rundt nye krav til eksporttillatelse for eksplosiv vare med Utenriksdepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Myndighetskontrollen i forbindelse med tillatelser til tilvirkning av eksplosive varer vil måtte intensiveres og dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Etableringen av en ny tillatelse til eksport av sivile eksplosive varer vil også få slike konsekvenser, både for tilsynsmyndigheten som må etablere et system for en slik tillatelse, og for eksportører som vil måtte søke om en ny form for tillatelse.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet Spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering
Direktivet er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fulgt arbeidet med nytt direktiv via arbeidsgruppen Explosives Working Group under Europakommisjonen.