BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.1.2014)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr 525/2013 om en mekanisme for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og for rapportering av annen relevant informasjon på klimaområdet, erstatter europaparlaments- og rådsbeslutning 280/2004/EF om en overvåkingsmekanisme for fellesskapets klimagassutslipp og implementeringen av Kyotoprotokollen. Formålet med tidligere beslutning 280/2004/EF var å skape regler som gjorde det mulig for EU å leve opp til Kyotoprotokollens krav om føring og rapportering av klimagassutslipp. Formålet med forordning (EU) nr 525/2013 er noe bredere. Denne skal ivareta endringer i krav til måling og rapportering under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, og ivareta nye krav under EUs klima- og energipakke og EUs reviderte kvotedirektiv. Samtidig innebærer ny forordning en styrket harmonisering av medlemslandenes rapportering. 

Forordningen pålegger medlemsstatene å utarbeide og opprettholde nasjonale programmer for beregning av klimagassutslipp, og etablerer også et system for utslippsberegning på EU-nivå. Medlemsstatene skal årlig sende inn utslippsregnskap til EU-kommisjonen (15. januar). Medlemsstatene skal her også rapportere om utstedelse, beholdning, overføring, sletting, bruk til oppfyllelse, og overføring av Kyoto-kvoter, og om bruk av de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Både medlemsstatene og EU er parter til Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, og medlemsstatene og EU skal årlig rapportere til FNs klimakonvensjon (15. april). 

EU-kommisjonen vil foreta en foreløpig gjennomgang av landenes utslippsregnskap, og dersom de ikke får fullstendig informasjon vil EU-kommisjonen gjøre egne estimat. Landene skal også årlig sende inn et foreløpig utslippsregnskap for det foregående året, som EU-kommisjonen skal sette sammen til et foreløpig utslippsregnskap på EU-nivå. Forordningen pålegger også medlemsstatene og EU å etablere register for beholdning av Kyotokvoter. Videre pålegger forordningen medlemslandene å rapportere om: i) nasjonale tiltak og virkemidler (annethvert år), ii) framskrivninger (annethvert år), iii) nasjonale tilpasningsplaner (hvert fjerde år), iv) finansiell og teknologisk støtte (årlig rapportering), v) bruk av inntekter fra auksjonering under EU ETS, vi) status for gjennomføring av sine lavutslippsstrategier i 2015. EU-kommisjonen vil gjennomgå medlemslandenes utslippsregnskap for å vurdere om dette er i tråd med byrdefordelingsbeslutningen. EU-kommisjonen vil årlig vurdere status ift måloppnåelse for forpliktelser under FNs klimakonvensjon, Kyotoprotokollen, og europaparlaments- og rådsbeslutning nr 406/2009/EF (byrdefordelingsbeslutningen).

Merknader
Rettsakten er hjemlet i Traktaten om den europeiske unions virkeområde ("TEUV") artikkel 192 nr. 1 om miljøtiltak.

Forordning (EU) nr 525/2013 er merket "Text with EEA Relevance".

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljøsaker på skriftlig prosedyre 19. september 2013 der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten ikke EØS-relevant.

Vurdering
Beslutning 280/2004/EF, som knytter seg til overvåking av klimagassutslipp på statlig nivå, har vært holdt utenfor EØS-avtalen med henvisning til at Norge er egen part til Kyotoprotokollen. Beslutning 280/2004/EF var ikke merket "Text with EEA Relevance".

Forordning (EU) nr 525/2013 er merket "Text with EEA Relevance". EEA EFTA statenes vurdering er at denne ikke er EØS-relevant. Norge har sitt eget opplegg for oppfyllelse av de forpliktelser som ligger på den norske staten under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, herunder opplegg for overvåkning og rapportering av klimagassutslipp og tiltak for å overholde vår utslippsforpliktelse.

Rettsakten vurderes å falle utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, og foreslås derfor holdt utenfor EØS-avtalen.

Konklusjon:
Forordningen anses ikke EØS-relevant.

Status
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.