BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.6.2014)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap ble formelt vedtatt i EU 17. desember 2013, og trådte i kraft 1. januar 2014. EUs ordning for sivil beredskap er det viktigste rettslige grunnlaget i EU for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid.

Ordningen er en videreføring og utvikling av det tidligere Handlingsprogrammet for sivil beredskap som Norge har deltatt i siden 1982. Norge har deltatt i EUs samordningsmekanisme siden 2002. Parallelt med avslutningen av Handlingsprogrammet for sivil beredskap i 2007, ble etablering av et finansielt instrument for sivil beredskap og krisehåndtering perioden for 2007-2013 satt i verk. Den nye rettsakten erstatter tidligere rettsakter på området og er en sammenslåing av programområdet for EUs ordning for sivil beredskap og den tilhørende finansieringsordningen. Beslutningen skal sikre finansiering av ordningen de neste syv årene (2014-2020) frem til neste programperiode begynner i 2020. Norge forplikter seg for en programperiode av gangen og kan derfor vurdere videre deltakelse i beredskapsordningen ved starten av hver programperiode. Deltakelse i en ny programperiode medfører ikke at Norge er forpliktet til å stille ressurser i beredskap til EUs ordning for sivil beredskap, men kan bidra med ressurser i hvert enkelt tilfelle etter eget ønske.

Hensikten med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet innen ordningen spenner over et vidt felt innenfor mange fagfelt og innenfor flere faser. EUs ambisjon om å bygge opp og videreutvikle egen krisehåndteringsevne er et direkte resultat av en økning i antall og alvorlighetsgrad av natur- og menneskeskapte kriser som har rammet Europa og europeere i de senere årene.

EUs ordning for sivil beredskap forutsetter at de deltakende stater går sammen om å gjøre sine ressurser tilgjengelige for katastroferammede land, både i og utenfor Europa. Innenfor beredskapsordningen har det vært en betydelig økning i forespørsler om bistand de siste årene, både fra europeiske land og tredjeland.

Den nye ordningen gjør det enklere å anmode om bistand ved hendelser der unike ressurser er påkrevd eller i tilfeller hvor egne ressurser er i ferd med å uttømmes.

Beslutningen om EUs ordning for sivil beredskap legger føringer for hvordan ordningen kan brukes til å håndtere katastrofer både innenfor og utenfor EUs grenser (artikkel 15 og 16). I innsatser utenfor EU og EØS-området vil Kommisjonen informere EUs utenrikstjeneste (EEAS) når ordningen aktiveres for å sikre samordning mellom sivilbeskyttelsesoperasjonen og EUs utenrikspolitiske forhold til det gjeldende landet. EUs ordning for sivil beskyttelse er et synlig eksempel på europeisk solidaritet og settes i sammenheng med solidaritetsbestemmelsen i Lisboa-traktaten (artikkel 222 TEUV), der medlemsstatene forplikter seg til å handle solidarisk med hverandre (innledende bestemmelser (4) og (5), beslutning 1313/2013/EU). Bestemmelsen sier at EUs medlemsstater skal mobilisere alle tilgjengelige ressurser, inkludert militære instrumenter, i tilfelle en medlemsstat utsettes for terrorangrep, naturkatastrofe eller en menneskeskapt katastrofe (artikkel 222 TEUV). Det understrekes at Norge likevel ikke påtar seg noen forpliktelser til sivilt-militært samarbeid med EU ved å inngå i ordningen.

Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser

Det finansielle bidraget til EØS/EFTA-statene til deltakelse i programmet, blir fastsatt i medhold av artikkel 82 nr.1 bokstav a) i EØS-avtalen. Bidraget reflekterer den relative delen som bruttonasjonalproduktet til den enkelte stat utgjør i forhold til det samlede bruttonasjonalproduktet til EU-statene. For 2014 utgjør bidraget fra EØS/EFTA-statene i underkant av 3 prosent av totalbudsjettet for EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Norges del er 96,8 prosent av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene justeres hvert år.

I forbindelse med utvidelsen av programmet fastsatt i det nye lovgrunnlaget, økes også den totale kostnadsrammen for ordningen. Dette bidrar til en merkostnad også for Norge. Totalt vil ordningen ha en kostnadsramme på 368 428 000 euro i tidsrommet 2014-2020. Norges kontingent økes fra 3,5 millioner kroner til 1 075 692 euro, ca. 9 millioner kroner per år, inklusive administrative kostnader. Eventuelle ubenyttede deler av bevilgningen tilbakeføres.

Erfaringene viser at de faktiske utgifter for det enkelte år i programperioden vil variere i takt med fremdriften i prosjektene som inngår i programmet. Kontingentutbetalingene vil derfor fordele seg ujevnt over år. Prosjekt som blir iverksatt mot slutten av en programperiode, vil fortsette også etter at det aktuelle programmet formelt er avsluttet, i praksis inntil tre år. Kontingentutbetalingene og noen av følgekostnadene vil derfor fordele seg på flere år enn programperioden.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

Konstitusjonelle forhold

Ettersom den norske deltagelsen i programmet innebærer økonomiske utgifter av en viss størrelse som skal finansieres over flere år, må Stortinget gi sitt samtykke til deltagelse i EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnlovens § 26 andre ledd. For å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene å ta del i programmet så tidlig som mulig i 2014, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før EØS-komiteen treffer sin beslutning. Det vil dermed ikke bli nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer ved beslutningen i EØS-komiteen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.
Vurdering

Rettsakten anses å være EØS-relevant og akseptabel. Endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap tas av Stortinget.

Det er en fordel for Norge å kunne støtte opp om arbeidet som pågår i EU innenfor sivil krisehåndtering og beredskap i en retning som utfyller og styrker arbeidet innen FN og andre internasjonal organisasjoner. På grunn av at Norge ikke har tilgang til diskusjoner i Rådet, er Komiteen for sivil krisehåndtering under Europakommisjonen en viktig kanal der Norge er med å fremme faglige innspill og fanger opp initiativ på et tidlig stadium. EU fremstår i dag som den viktigste internasjonale aktøren for norsk samfunnssikkerhet og beredskap på sivil side.

EUs samarbeid innen sivil krisehåndtering og beredskap skal redusere risiko for skade på menneske, miljø, eiendom og kulturverdier ved katastrofer, og store uønskede hendelser og ulykker. Den medfører et styrket samarbeid med den humanitære delen av Kommisjonen, med felles beredskapssenter og felles innsats i felt. Ethvert land, og FN , vil kunne sende en forespørsel om sivil bistand til EUs samordningsmekanisme, dersom et land rammes av en natur- eller menneskeskapt katastrofe. Dette inkluderer også anmodning om bistand til sivilbefolkningen i krigsrammede områder. I et hvert tilfelle, vil det være opp til det enkelte medlemslandet i mekanismen om landet ønsker å sende ut bistand.

Økt fokus på forebyggingsarbeid, en styrket internasjonal krisehåndteringsevne, økt forutsigbarhet og tilgjengelighet av ressurser og forbedrede transportstøtteordninger, gir en økt merverdi for Norge. Deltakelse i dette samarbeidet er derfor svært verdifullt med tanke på mulighetene for å motta spesialister, europeisk assistanse ved større hendelser nasjonalt, men også ved at forebyggingsperspektivet i tredjeland vektlegges. Det europeiske samarbeidet er dermed med å styrke Norges innsats for samfunnssikkerhet og beredskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Tilslutning til rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap er i tråd med de målene som ligger til grunn for det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet, jf. St.meld. nr. 29 (2011-2012) ”Samfunnssikkerhet”. Fra norsk side er det et hovedprinsipp å støtte FN og OCHAs rolle på dette området. Det er viktig at den internasjonale humanitære politiske innsatsen og bruken av de humanitære midlene tar utgangspunkt i hva de nødlidende har behov for og erfaringer fra felten, slik at det internasjonale hjelpearbeidet organiseres på en mest mulig hensiktsmessig, kostnadseffektiv og upartisk måte. Norge er blant de statene som har sluttet seg til prinsippet om ”god humanitær giverskap” der dette står sentralt. Det må heller ikke oppstå tvil om rollen og funksjonen til de deltakende kapasitetene i den aktuelle krisen, f. eks. ved bruk av ikke-sivile element. Videre vil norsk deltakelse i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap ikke ha konsekvenser for Norges deltakelse i NATOs sivile beredskapsarbeid, herunder arbeid i Civil Emergency Planning Committee (CEPC) og komiteens operasjonelle senter Euro-Atlantic Disaster Response Coordination Center (EADRCC). Det påpekes at arbeidet i EUs samordningsmekanisme er av sivil art, og dermed ikke vil påvirke Norges relasjon til NATO i sikkerhetspolitiske spørsmål.

Status
Rettsakten ble vedtatt 17. desember 2013 og trådte i kraft i EU 1. januar 2014.