Europeisk forbrukeragenda for styrket tillit og vekst
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget: En europeisk forbrukeragenda - styrking av tillit og vekst
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. A European Consumer Agenda - Boosting confidence and growth
Omtale av strategien publisert av EU-delegasjonen 4.6.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Norges EU-delegasjons omtale)
Ny forbrukerstrategi
Sist oppdatert: 04.06.2012 // Kommisjonen la 22. mai fram sin strategi for forbrukerarbeidet for perioden 2014 – 2020. Planen innebærer videreføring og styrking av dagens forbrukerarbeid, som blant annet bygger på forbrukerprogrammet 2007 – 2013 der Norge deltar. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.
Strategien Consumer Agenda legger vekt på:
• Europa 2020-strategien om vekst og sysselsetting: Forbrukernes forbruk utgjør 56 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, og ved å stimulere til økt etterspørsel, vil dette kunne bidra til økt vekst. Ett element er de muligheter som ligger i handel via internett (hvor 60 prosent av forbrukerne ennå ikke benytter dette). En styrket forbrukerpolitikk vil sikre at forbrukeren gjør valg som styrker konkurransen og støtter målsettingene om en bærekraftig og ressurseffektiv vekst. En aktiv forbrukerstrategi vil dermed både bygge på og også være et utfyllende tillegg til andre strategiplaner; som handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act), Digital Agenda for Europa, E-handel, samt veikartet for ressurseffektivitet.
• Integrering av forbrukerhensyn i andre politikkområder: Dette er nedfelt blant annet i Lisboa-traktatens artikkel 12; og i selve strategien gis en rekke eksempler på hvordan disse hensyn er ivaretatt på en rekke felt. Dette er også nærmere utdypet i rapporten om EUs forbrukerpolitikk.
• Aktuelle tiltak i 2012 og 2013.
Synliggjør virkning for forbrukerne
Strategien er dermed både en langtidsplan fram mot 2020, men også en handlingsplan for arbeidet fram til utgangen av 2013 når det nye forbrukerprogrammet 2014-2020 trer i kraft. Strategien med tilhørende rapport synliggjør hvordan tiltak på ulike fagområder har virkninger for forbrukerne; ved å styrke rettigheter, redusere kostnader, gjøre mulighetene for klage enklere og så videre. Strategien bekrefter at en er underveis til et mer utvidet samarbeid, basert på en styrking av dagens nettverk for å løse tvister på tvers av grensen. Fra norsk side deltar en aktivt i de ulike fora for å styrke samarbeidet på europeisk nivå.
Dette er en dynamisk og aktiv strategi, og som ikke minst er med på å synliggjøre forbrukeraspektet i EUs arbeid. Det er derfor lett å slutte seg til de synspunkter som den europeiske forbrukerorganisasjon – BEUC – gir i en kommentar der de skriver at EUs forbrukeragenda endelig plasserer forbrukerne i hjertet av EUs politikkutvikling. Lenke til pressemeldingen her.
Kommisjonen legger vekt på forbrukerorganisasjonens rolle blant annet i forhold til informasjon til forbrukerne.
Nytt forbrukerprogram
Det er viktig å se strategiplanen Consumer Agenda i sammenheng med Kommisjonens forslag av 9. november 2011 om nytt forbrukerprogram for perioden 2014 - 2020. Programmet har en årlig ramme på om lag 25 millioner euro og beløper seg til totalt 197 millioner euro. Utkast er til behandling av Rådet og Europaparlament i løpet av 2012. Fra norsk side har en deltatt aktivt under forbrukerprogrammet 2007 – 2013. Dette har knyttet norske fagmiljøer som Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til EUs arbeid. Ordningen er også med på å knytte ForbrukerEuropa til de europeiske forbrukersentrene (ECC-net).
Strategien var også være tema for Kommisjonens arrangement European Consumer Summit, 29. mai 2012 i Brussel med tittelen: ’Consumer Agenda: Smart Consumers, Sustainable Consumption’. Lenke her.
Utfordringer
Strategien trekker opp de ulike utfordringer en står overfor i forhold til
• forbrukersikkerhet;
• økonomiske og sosiale endringer i samfunnet knyttet til den digitale revolusjon, behovet for bærekraftig utvikling og behovet for å skape et inkluderende samfunn;
• informasjonssamfunnet med behovet for å gjøre de riktige valgene;
• bedre kunnskap om forbrukernes rettigheter;
• utfordringer innen enkeltsektorer; finansielle tjenester, nyttet av liberaliseringen innen energi, transport, IKT, passasjerrettigheter, energieffektivitet - hvor det antas at europeiske forbrukere vil kunne spare 1000 euro ved enkle grep.
Dette skal øke forbrukernes tillitt
På dette grunnlaget definerer Kommisjonen fire mål for å øke forbrukernes tillit til det indre marked ved å:
• styrke arbeidet med forbrukersikkerhet for varer og tjenester ved å styrke regelverket, samt gjøre markedskontrollen mer effektiv;
• øke forbrukernes kunnskap til bedre å mestre mer komplekse markeder ved å utvikle bedre informasjon – og med vekt på forbrukerorganisasjonenes rolle. Kommisjonen ser det som viktig at de nasjonale organisasjonene er riktig organisert og vil gi støtte til dette. Nasjonale myndigheter her et ansvar for å bedre undervisningen om forbrukersaker
• styrke håndhevelsen og sikre systemer for tvistemål. Det anslås at europeiske forbrukere blir påført et tap på 0,4 prosent av bruttonasjonalprodukt, og Kommisjonen framhever betydningen av å styrke dagens nettverk for å løse grenseoverskridende saker dels via European Consumer Centres – hvor Norge deltar med ForbrukerEuropa og dels via myndighetssamarbeidet Consumer Policy Network - hvor Forbrukerombudet er med.
• ivareta forbrukerhensyn som følge av samfunnsmessige endringer. Kommissær John Dalli i Generaldirektoratet for helse- og forbrukerspørsmål understreker behovet for å sikre at forbrukernes interesser mer systematisk integreres i EU-politikk på områder som er av sentral betydning for husholdningenes økonomi.
- Dette gjelder også de utfordringer som følge av den digitale tidsalder, og problemer knyttet til bruk av internett. Hensikten er å gjøre forbrukernes valg enklere.
- Med tanke på reklame til barn kan en for øvrig merke seg følgende tiltak: Kommisjonen vil i løpet av 2012 se på direktivet om urimelig handelspraksis og om dagens regelverk for å beskytte barn mot villedende reklame, også digitalt, trenger å håndheves bedre.
Hele Consumer Agenda kan leses her.
Rapporten om konsumerpolitikk finnes her.
Kommisjonens pressemelding kan leses her.
Her finner du en rekke relevante dokumenter knyttet til EUs forbrukeragenda.
Ny forbrukerstrategi
Sist oppdatert: 04.06.2012 // Kommisjonen la 22. mai fram sin strategi for forbrukerarbeidet for perioden 2014 – 2020. Planen innebærer videreføring og styrking av dagens forbrukerarbeid, som blant annet bygger på forbrukerprogrammet 2007 – 2013 der Norge deltar. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.
Strategien Consumer Agenda legger vekt på:
• Europa 2020-strategien om vekst og sysselsetting: Forbrukernes forbruk utgjør 56 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, og ved å stimulere til økt etterspørsel, vil dette kunne bidra til økt vekst. Ett element er de muligheter som ligger i handel via internett (hvor 60 prosent av forbrukerne ennå ikke benytter dette). En styrket forbrukerpolitikk vil sikre at forbrukeren gjør valg som styrker konkurransen og støtter målsettingene om en bærekraftig og ressurseffektiv vekst. En aktiv forbrukerstrategi vil dermed både bygge på og også være et utfyllende tillegg til andre strategiplaner; som handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act), Digital Agenda for Europa, E-handel, samt veikartet for ressurseffektivitet.
• Integrering av forbrukerhensyn i andre politikkområder: Dette er nedfelt blant annet i Lisboa-traktatens artikkel 12; og i selve strategien gis en rekke eksempler på hvordan disse hensyn er ivaretatt på en rekke felt. Dette er også nærmere utdypet i rapporten om EUs forbrukerpolitikk.
• Aktuelle tiltak i 2012 og 2013.
Synliggjør virkning for forbrukerne
Strategien er dermed både en langtidsplan fram mot 2020, men også en handlingsplan for arbeidet fram til utgangen av 2013 når det nye forbrukerprogrammet 2014-2020 trer i kraft. Strategien med tilhørende rapport synliggjør hvordan tiltak på ulike fagområder har virkninger for forbrukerne; ved å styrke rettigheter, redusere kostnader, gjøre mulighetene for klage enklere og så videre. Strategien bekrefter at en er underveis til et mer utvidet samarbeid, basert på en styrking av dagens nettverk for å løse tvister på tvers av grensen. Fra norsk side deltar en aktivt i de ulike fora for å styrke samarbeidet på europeisk nivå.
Dette er en dynamisk og aktiv strategi, og som ikke minst er med på å synliggjøre forbrukeraspektet i EUs arbeid. Det er derfor lett å slutte seg til de synspunkter som den europeiske forbrukerorganisasjon – BEUC – gir i en kommentar der de skriver at EUs forbrukeragenda endelig plasserer forbrukerne i hjertet av EUs politikkutvikling. Lenke til pressemeldingen her.
Kommisjonen legger vekt på forbrukerorganisasjonens rolle blant annet i forhold til informasjon til forbrukerne.
Nytt forbrukerprogram
Det er viktig å se strategiplanen Consumer Agenda i sammenheng med Kommisjonens forslag av 9. november 2011 om nytt forbrukerprogram for perioden 2014 - 2020. Programmet har en årlig ramme på om lag 25 millioner euro og beløper seg til totalt 197 millioner euro. Utkast er til behandling av Rådet og Europaparlament i løpet av 2012. Fra norsk side har en deltatt aktivt under forbrukerprogrammet 2007 – 2013. Dette har knyttet norske fagmiljøer som Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til EUs arbeid. Ordningen er også med på å knytte ForbrukerEuropa til de europeiske forbrukersentrene (ECC-net).
Strategien var også være tema for Kommisjonens arrangement European Consumer Summit, 29. mai 2012 i Brussel med tittelen: ’Consumer Agenda: Smart Consumers, Sustainable Consumption’. Lenke her.
Utfordringer
Strategien trekker opp de ulike utfordringer en står overfor i forhold til
• forbrukersikkerhet;
• økonomiske og sosiale endringer i samfunnet knyttet til den digitale revolusjon, behovet for bærekraftig utvikling og behovet for å skape et inkluderende samfunn;
• informasjonssamfunnet med behovet for å gjøre de riktige valgene;
• bedre kunnskap om forbrukernes rettigheter;
• utfordringer innen enkeltsektorer; finansielle tjenester, nyttet av liberaliseringen innen energi, transport, IKT, passasjerrettigheter, energieffektivitet - hvor det antas at europeiske forbrukere vil kunne spare 1000 euro ved enkle grep.
Dette skal øke forbrukernes tillitt
På dette grunnlaget definerer Kommisjonen fire mål for å øke forbrukernes tillit til det indre marked ved å:
• styrke arbeidet med forbrukersikkerhet for varer og tjenester ved å styrke regelverket, samt gjøre markedskontrollen mer effektiv;
• øke forbrukernes kunnskap til bedre å mestre mer komplekse markeder ved å utvikle bedre informasjon – og med vekt på forbrukerorganisasjonenes rolle. Kommisjonen ser det som viktig at de nasjonale organisasjonene er riktig organisert og vil gi støtte til dette. Nasjonale myndigheter her et ansvar for å bedre undervisningen om forbrukersaker
• styrke håndhevelsen og sikre systemer for tvistemål. Det anslås at europeiske forbrukere blir påført et tap på 0,4 prosent av bruttonasjonalprodukt, og Kommisjonen framhever betydningen av å styrke dagens nettverk for å løse grenseoverskridende saker dels via European Consumer Centres – hvor Norge deltar med ForbrukerEuropa og dels via myndighetssamarbeidet Consumer Policy Network - hvor Forbrukerombudet er med.
• ivareta forbrukerhensyn som følge av samfunnsmessige endringer. Kommissær John Dalli i Generaldirektoratet for helse- og forbrukerspørsmål understreker behovet for å sikre at forbrukernes interesser mer systematisk integreres i EU-politikk på områder som er av sentral betydning for husholdningenes økonomi.
- Dette gjelder også de utfordringer som følge av den digitale tidsalder, og problemer knyttet til bruk av internett. Hensikten er å gjøre forbrukernes valg enklere.
- Med tanke på reklame til barn kan en for øvrig merke seg følgende tiltak: Kommisjonen vil i løpet av 2012 se på direktivet om urimelig handelspraksis og om dagens regelverk for å beskytte barn mot villedende reklame, også digitalt, trenger å håndheves bedre.
Hele Consumer Agenda kan leses her.
Rapporten om konsumerpolitikk finnes her.
Kommisjonens pressemelding kan leses her.
Her finner du en rekke relevante dokumenter knyttet til EUs forbrukeragenda.