CO2-utslipp fra varebiler: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 253/2014 av 26. februar 2014 om endring av forordning (EU) nr. 510/2011 for å definere metodene for å nå målet om å redusere CO₂-utslipp fra nye lette nyttekjøretøyer innen 2020
Regulation (EU) No 253/2014 of the European Parliament and of the Council of 26 February 2014 amending Regulation (EU) No 510/2011 to define the modalities for reaching the 2020 target to reduce CO2 emissions from new light commercial vehicles
Norsk forskrift kunngjort 4.1.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, opprettet 5.1.2019)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 253/2014 setter rammebetingelser for reduksjon av CO2-utslipp fra nye varebiler i Europa frem til 2020 med et mål om et gjennomsnittlig utslipp på 147 g CO2/km. Kommisjonen har i tråd med bestemmelsen i forordning (EU) nr. 510/2011 gjennomført en konsekvensutredning for å vurdere muligheten av å nå målsetningen med å redusere CO2-utslippene til nevnte nivåer i 2020. Utredningen viste at et slikt krav er oppnåelig. Reduksjonene skal skje i henhold til de fastsatte formlene i Vedlegg I og Artikkel 11 (EU nr. 510/2011) og på en sosialt rettferdig og bærekraftig måte. Kommisjonens konsekvensutredning viser til at den teknologiske utviklingen som kreves for å nå målsetningen på 147 g CO2/km er tilstede per i dag Dette innebærer at kostnader og tidsforbruk sannsynligvis vil være lavere jamført med hva som er antatt i tidligere konsekvensutredninger.
Det presiseres at for å vurdere om målsetningen om 147 g CO2/km i 2020 er oppnådd, skal CO2-utslipp fortsatt måles slik det er angitt i forordning (EF) nr. 715/2007. Dette for å sikre at dataene er sammenlignbare over tid.
Produsenter som registrerer færre enn 1000 kjøretøy per år vil være unntatt fra kravet på 147 g CO2/km. Dette begrunnes med at småserieprodusenters kostnader ved å opprettholde slike krav ikke står i forhold til den utslippsmengden deres kjøretøy representerer. Det presiseres i denne forordning at prosedyren for å søke unntak for maskinprodusenter bør forenkles og bli mer fleksibel med tanke på når søknad må leveres og hvordan kommisjonen behandler disse.
For å forberede industrien for fremtidige krav, bør kommisjonen lage prognoser for fremtidige endringer til forordning (EU) nr. 510/2011 for perioden etter 2020. Prognosene bør baseres på en vurdering av hvor raskt CO2-utslippene må reduseres for at EU’s langsiktige klimamål skal nås, og konsekvensene for utvikling av kostnadseffektiv teknologier for å redusere CO2-utslipp fra varebiler.
Klimagassutslipp koblet til energiproduksjon, kjøretøyproduksjon og destruering av kjøretøy representerer i dag en betydelig del av et kjøretøys totale klimagassutslipp. Det forventes at klimagassutslipp fra disse områder vil øke i betydning i fremtiden. Det er derfor ønskelig å iverksette politiske tiltak for å sikre at produsentene har et fokus på å minimalisere utslippene fra disse kilder, slik at klimagevinsten av å bruke kjøretøy med alternative drivstoff ikke forsvinner ved produksjon og destruering.
I Kommisjonens konsekvensutredning er det vurdert å benytte andre variabler (blant annet nyttelastverdier) for å beregne veiledende spesifikke CO2-utslippsverdiene for enkelte varebiler i henhold til vedlegg 1 til forordning 510/2011. Kommisjonen har imidlertid besluttet å bruke den nåværende metoden hvor kjøretøyets vekt brukes, da dette vil være den mest kostnadseffektive metoden og vil anvendes for beregninger frem til 2020.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten
Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 294.
Gjeldende rett
Vi har ingen tilsvarende bestemmelser i norsk kjøretøyrelatert regelverk i dag.
Norsk gjennomføring
Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Gruppering jf UD's mal og art. 103-forbehold
Forordning 510/2011 er kategorisert i Gruppe 1 og det er tatt 103-forbehold. Avledede rettsakter kategoriseres til Gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Forordningen antas å få minimale praktiske konsekvenser for Norge, men skal bidra til å nå det langsiktige målet om 147 g CO2/km i 2020 for varebiler. Videre har rettsakten til hensikt å gi bilprodusenter forutsigbarhet hva gjelder måloppnåelse og unntaksordninger.
Andre opplysninger
Norge har ikke deltatt i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelsen av forordningen. Norge har imidlertid vært til stede i TCMV, der rettsakten har vært drøftet.
Status
Rettsakten ble vedtatt den 26. februar 2014, og kom til anvendelse i EU fra 23. mars 2014.
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 253/2014 setter rammebetingelser for reduksjon av CO2-utslipp fra nye varebiler i Europa frem til 2020 med et mål om et gjennomsnittlig utslipp på 147 g CO2/km. Kommisjonen har i tråd med bestemmelsen i forordning (EU) nr. 510/2011 gjennomført en konsekvensutredning for å vurdere muligheten av å nå målsetningen med å redusere CO2-utslippene til nevnte nivåer i 2020. Utredningen viste at et slikt krav er oppnåelig. Reduksjonene skal skje i henhold til de fastsatte formlene i Vedlegg I og Artikkel 11 (EU nr. 510/2011) og på en sosialt rettferdig og bærekraftig måte. Kommisjonens konsekvensutredning viser til at den teknologiske utviklingen som kreves for å nå målsetningen på 147 g CO2/km er tilstede per i dag Dette innebærer at kostnader og tidsforbruk sannsynligvis vil være lavere jamført med hva som er antatt i tidligere konsekvensutredninger.
Det presiseres at for å vurdere om målsetningen om 147 g CO2/km i 2020 er oppnådd, skal CO2-utslipp fortsatt måles slik det er angitt i forordning (EF) nr. 715/2007. Dette for å sikre at dataene er sammenlignbare over tid.
Produsenter som registrerer færre enn 1000 kjøretøy per år vil være unntatt fra kravet på 147 g CO2/km. Dette begrunnes med at småserieprodusenters kostnader ved å opprettholde slike krav ikke står i forhold til den utslippsmengden deres kjøretøy representerer. Det presiseres i denne forordning at prosedyren for å søke unntak for maskinprodusenter bør forenkles og bli mer fleksibel med tanke på når søknad må leveres og hvordan kommisjonen behandler disse.
For å forberede industrien for fremtidige krav, bør kommisjonen lage prognoser for fremtidige endringer til forordning (EU) nr. 510/2011 for perioden etter 2020. Prognosene bør baseres på en vurdering av hvor raskt CO2-utslippene må reduseres for at EU’s langsiktige klimamål skal nås, og konsekvensene for utvikling av kostnadseffektiv teknologier for å redusere CO2-utslipp fra varebiler.
Klimagassutslipp koblet til energiproduksjon, kjøretøyproduksjon og destruering av kjøretøy representerer i dag en betydelig del av et kjøretøys totale klimagassutslipp. Det forventes at klimagassutslipp fra disse områder vil øke i betydning i fremtiden. Det er derfor ønskelig å iverksette politiske tiltak for å sikre at produsentene har et fokus på å minimalisere utslippene fra disse kilder, slik at klimagevinsten av å bruke kjøretøy med alternative drivstoff ikke forsvinner ved produksjon og destruering.
I Kommisjonens konsekvensutredning er det vurdert å benytte andre variabler (blant annet nyttelastverdier) for å beregne veiledende spesifikke CO2-utslippsverdiene for enkelte varebiler i henhold til vedlegg 1 til forordning 510/2011. Kommisjonen har imidlertid besluttet å bruke den nåværende metoden hvor kjøretøyets vekt brukes, da dette vil være den mest kostnadseffektive metoden og vil anvendes for beregninger frem til 2020.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten
Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 294.
Gjeldende rett
Vi har ingen tilsvarende bestemmelser i norsk kjøretøyrelatert regelverk i dag.
Norsk gjennomføring
Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Gruppering jf UD's mal og art. 103-forbehold
Forordning 510/2011 er kategorisert i Gruppe 1 og det er tatt 103-forbehold. Avledede rettsakter kategoriseres til Gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Forordningen antas å få minimale praktiske konsekvenser for Norge, men skal bidra til å nå det langsiktige målet om 147 g CO2/km i 2020 for varebiler. Videre har rettsakten til hensikt å gi bilprodusenter forutsigbarhet hva gjelder måloppnåelse og unntaksordninger.
Andre opplysninger
Norge har ikke deltatt i arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelsen av forordningen. Norge har imidlertid vært til stede i TCMV, der rettsakten har vært drøftet.
Status
Rettsakten ble vedtatt den 26. februar 2014, og kom til anvendelse i EU fra 23. mars 2014.
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.