Tobakksdirektivet 2014
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU av 3. april 2014 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer og relaterte produkter og om oppheving av direktiv 2001/37/EF
Directive 2014/40/EU of the European Parliament and of the Council of 3 April 2014 on the approximation of the laws, regulations and administrative provisions of the Member States concerning the manufacture, presentation and sale of tobacco and related products and repealing Directive 2001/37/EC
I lys av økningen av nye produkter og målet om en tobakksfri generasjon innen 2040 i EUs kreftplan, vil Kommisjonen evaluere tobakkslovgivningen, inkludert produktregulering og reklame, promotering og sponsing. Gjennomgangen vil spesielt vurdere om bestemmelsene i tobakksdirektivet (dette faktaarket) og tobakksreklamedirektivet er tilstrekkelige til å støtte EUs politikk for bekjempelse av tobakksbruk.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.1.2022)
Bakgrunn
Direktiv 2014/40/EU om tobakksvarer og relaterte produkter ble vedtatt 3. april 2014, og erstatter tobakksdirektivet av 2001. Direktivet medførte både revisjon av eksisterende regelverk samt regulering av nye områder. Bakgrunnen for revisjonen var at forrige direktiv var utdatert med tanke på den vitenskapelige, markedsmessige og internasjonale utviklingen på tobakksområdet, spesielt sett i lys av tobakkskonvensjonen, som alle EU-landene samt EU er part til.
Sammendrag av innhold
Direktivets hovedkrav som medfører behov for endringer i norsk regelverk:
- Nye og større helseadvarsler på røyketobakk
- Ny tekstadvarsel på røykfri tobakk som skal stå på begge sider av pakningen (i dag kun én side)
- Helseadvarsler på urtebaserte røykeprodukter, samt krav om ingrediensrapportering
- Forbud mot aromatilsetninger i sigaretter og rulletobakk
- Forbud mot tilsetninger som gir inntrykk av helsemessige fordeler eller har fargeegenskaper, og forbud mot villedende elementer på pakningene. Dette forbudet gjelder alle tobakksvarer og e-sigaretter.
- Nytt sikkerhetsmerke og sporingssystem for å hindre ulovlig handel med tobakk
- Forbud mot eller registreringsordning for fjernsalg (valgfritt, Norge har valgt registreringsordning)
- Nytt regelverk for e-sigaretter med nikotin. Import og salg av nikotinholdige e-sigaretter er i dag forbudt i Norge. Direktivet krever etablering av en registreringsordning og fastsetter en rekke produktkrav samt regler for tilsyn, markedsovervåking og salg av produktene.
- Direktivet utvider tobakksindustriens rapporteringsplikter når det gjelder ingredienser i og utslipp fra tobakksvarer for å kunne vurdere deres tiltrekningskraft, avhengighetsskapende egenskaper og toksisitet
- Registrerings- eller godkjenningsordning for nye typer tobakksvarer (valgfritt, Norge har valgt godkjenningsordning)
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktivet medfører behov for endringer i tobakksskadeloven med forskrifter. Nødvendige lovendringer er allerede vedtatt av Stortinget, jf. Prop. 142 L (2015-2016) og Prop. 75 L (2017-2018), men har ikke trådt i kraft. Forskrifter var på høring sommeren 2016 og 2020 (ulovlig handel).
Det er tatt forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, jf. EØS-avtalen art. 103.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av direktivet vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser, men mange av disse vil dekkes inn gjennom avgifter og gebyrer som belastes tobakksindustrien.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i SU Helse og ble funnet EØS-relevant og akseptabel. Det er imidlertid behov for enkelte tekniske tilpasninger i tillegg til unntak fra EUs snusforbud og andre særreguleringer for snus.
Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Nødvendige lovendringer er vedtatt av Stortinget, jf. Prop. 142 L (2015-2016) og Prop. 75 L (2017-2018). Forskrifter var på høring sommeren 2016 og 2020 (ulovlig handel), men disse har ikke trådt i kraft.
Rettsakten vil innlemmes i EØS-avtalen i EØS-komiteens møte 4. februar 2022. Innlemmelse forutsetter samtykke fra Stortinget, jf. EØS-avtalen art. 103.