EU-anbefaling om kollektive tvisteløsningsordninger
Kommisjonsrekommandasjon 2013/396/EU av 11. juni 2013 om felles prinsipper for rettslig og kompenserende kollektive tvisteløsningsmekanismer i medlemsstatene om brudd på rettigheter i henhold til EU-retten
Commission Recommendation 2013/396/EU of 11 June 2013 on common principles for injunctive and compensatory collective redress mechanisms in the Member States concerning violations of rights granted under Union Law
Åpen konsultasjon igangsatt av Kommisjonen 22.5.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.11.2013)
Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 4. februar 2011 frem et konsultasjonsdokument om kollektive tvisteløsningsordninger til åpen høring. Med kollektive tvisteløsningsordninger (”collective redress”) menes både rettslige og utenrettslige ordninger som kan lede til opphør av ulovlig forretningspraksis eller til erstatningsansvar til fordel for grupper av kravshavere, se konsultasjonsdokumentet pkt. 1.2.
Spørsmålet om kollektive tvisteløsningsordninger berører ansvarsområdet til tre generaldirektorater: DG Justis, DG Konkurranse og DG Helse- og forbrukerpolitikk. Kommissærene for disse direktoratene ble i oktober 2010 enige om å arbeide for ”a coherent European framework to strengthen collective redress drawing as much as possible on the different national traditions” . Dette ledet frem til en horisontal konsultasjon som dekker alle områder. Formålet var å samle innspill til en samordnet og felles holdning til kollektiv tvisteløsning. En ønsket både å avklare om det finnes felles prinsipper for slike prosesser som eventuell senere sektorspesifikk lovgivning bør bygge på, og mulige områder hvor håndhevelsen av EU-lovgivning kan styrkes gjennom ulike former for kollektiv tvisteløsning.
Konsultasjonen må ses på bakgrunn av tidligere initiativ på konkurranseretts- og forbrukerområdet. I 2008 sendte Kommisjonen ut en hvitbok om erstatningssøksmål ved overtredelse av traktatens konkurranseregler. Hvitboken fremsatte blant annet forslag om adgang til kollektive søksmål. Til denne spilte Fornyings- og administrasjonsdepartementet inn merknader basert særlig på norske erstatnings- og prosessregler, herunder tvistelovens regler om gruppesøksmål.
Samme år ble det også sendt ut en grønnbok om kollektive tvistemål for forbrukere.
Kommisjonen vedtok 11. juni 2013 en anbefaling om å etablere kollektive søksmålsmekanismer i medlemsstatene for å sikre at statsborgere og foretak på alle områder kan kreve erstatning etter krenkelse av rettigheter som de har i henhold til EU-retten, sammen med en meddelelse: ” Towards a European Horizontal Framework for Collective Redress".
Kommisjonen legger opp til at landene, på bakgrunn av anbefalingen, frivillig innfører regler om gruppesøksmål på generell basis for alle områder. Anbefalingen angir et antall felles prinsipper som nasjonale regler om kollektive søksmål bør respektere. Medlemslandene oppfordres til innen høyst to år å vedta hensiktsmessige tiltak. Senest to år etter gjennomføringen vil Kommisjonen, på grunnlag av nasjonale rapporter, vurdere om ytterligere tiltak kreves.
Meddelelsen gir ytterligere informasjon om «state of play», og omtaler blant annet høringen og nåværende situasjon i medlemslandene, og behandler ulike temaer knyttet til en europeisk tilnærming til regulering av kollektive erstatningssøksmål.
Vurdering
Anbefalingen er ikke merket EØS-relevant fra EU-kommisjonens side og det er ikke hensiktsmessig å foreta noen nærmere vurdering av den, siden det uansett ikke anses å være behov eller ønske om å innlemme den i EØS-avtalen. Saken har vært forelagt Spesialutvalget for forbrukersaker som støtter denne vurderingen.
Andre opplysninger
Se EØS-faktanotat om erstatningssøksmål ved overtredelse av antitrust-bestemmelsene i EU og EØS-faktanotat om grønnbok om kollektive tvisteløsningsordninger.
Status
Konsultasjonsdokumentet inneholdt ikke konkrete forslag, men ba om tilbakemelding på en rekke spørsmål så som på hvilke områder kollektive tvisteløsningsordninger kan representere en merverdi, eventuell gjennomføringsmåte, forholdet til annen type håndheving, og hvilke prinsipper senere sektorspesifikke forslag bør bygge på (effektivitetshensyn vs. misbruksfare, finansiering av kollektive tvisteløsningsordninger, forholdet til ADR-ordninger, sikring av representasjon mm.).
Konsultasjonen har vært på norsk høring.
Anbefalingen og meddelelsen er softlaw og tas ikke inn i EØS-avtalen. Imidlertid kan anbefalingen utgjøre starten på en prosess som på sikt kan føre til EU-lovgivning.
Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 4. februar 2011 frem et konsultasjonsdokument om kollektive tvisteløsningsordninger til åpen høring. Med kollektive tvisteløsningsordninger (”collective redress”) menes både rettslige og utenrettslige ordninger som kan lede til opphør av ulovlig forretningspraksis eller til erstatningsansvar til fordel for grupper av kravshavere, se konsultasjonsdokumentet pkt. 1.2.
Spørsmålet om kollektive tvisteløsningsordninger berører ansvarsområdet til tre generaldirektorater: DG Justis, DG Konkurranse og DG Helse- og forbrukerpolitikk. Kommissærene for disse direktoratene ble i oktober 2010 enige om å arbeide for ”a coherent European framework to strengthen collective redress drawing as much as possible on the different national traditions” . Dette ledet frem til en horisontal konsultasjon som dekker alle områder. Formålet var å samle innspill til en samordnet og felles holdning til kollektiv tvisteløsning. En ønsket både å avklare om det finnes felles prinsipper for slike prosesser som eventuell senere sektorspesifikk lovgivning bør bygge på, og mulige områder hvor håndhevelsen av EU-lovgivning kan styrkes gjennom ulike former for kollektiv tvisteløsning.
Konsultasjonen må ses på bakgrunn av tidligere initiativ på konkurranseretts- og forbrukerområdet. I 2008 sendte Kommisjonen ut en hvitbok om erstatningssøksmål ved overtredelse av traktatens konkurranseregler. Hvitboken fremsatte blant annet forslag om adgang til kollektive søksmål. Til denne spilte Fornyings- og administrasjonsdepartementet inn merknader basert særlig på norske erstatnings- og prosessregler, herunder tvistelovens regler om gruppesøksmål.
Samme år ble det også sendt ut en grønnbok om kollektive tvistemål for forbrukere.
Kommisjonen vedtok 11. juni 2013 en anbefaling om å etablere kollektive søksmålsmekanismer i medlemsstatene for å sikre at statsborgere og foretak på alle områder kan kreve erstatning etter krenkelse av rettigheter som de har i henhold til EU-retten, sammen med en meddelelse: ” Towards a European Horizontal Framework for Collective Redress".
Kommisjonen legger opp til at landene, på bakgrunn av anbefalingen, frivillig innfører regler om gruppesøksmål på generell basis for alle områder. Anbefalingen angir et antall felles prinsipper som nasjonale regler om kollektive søksmål bør respektere. Medlemslandene oppfordres til innen høyst to år å vedta hensiktsmessige tiltak. Senest to år etter gjennomføringen vil Kommisjonen, på grunnlag av nasjonale rapporter, vurdere om ytterligere tiltak kreves.
Meddelelsen gir ytterligere informasjon om «state of play», og omtaler blant annet høringen og nåværende situasjon i medlemslandene, og behandler ulike temaer knyttet til en europeisk tilnærming til regulering av kollektive erstatningssøksmål.
Vurdering
Anbefalingen er ikke merket EØS-relevant fra EU-kommisjonens side og det er ikke hensiktsmessig å foreta noen nærmere vurdering av den, siden det uansett ikke anses å være behov eller ønske om å innlemme den i EØS-avtalen. Saken har vært forelagt Spesialutvalget for forbrukersaker som støtter denne vurderingen.
Andre opplysninger
Se EØS-faktanotat om erstatningssøksmål ved overtredelse av antitrust-bestemmelsene i EU og EØS-faktanotat om grønnbok om kollektive tvisteløsningsordninger.
Status
Konsultasjonsdokumentet inneholdt ikke konkrete forslag, men ba om tilbakemelding på en rekke spørsmål så som på hvilke områder kollektive tvisteløsningsordninger kan representere en merverdi, eventuell gjennomføringsmåte, forholdet til annen type håndheving, og hvilke prinsipper senere sektorspesifikke forslag bør bygge på (effektivitetshensyn vs. misbruksfare, finansiering av kollektive tvisteløsningsordninger, forholdet til ADR-ordninger, sikring av representasjon mm.).
Konsultasjonen har vært på norsk høring.
Anbefalingen og meddelelsen er softlaw og tas ikke inn i EØS-avtalen. Imidlertid kan anbefalingen utgjøre starten på en prosess som på sikt kan føre til EU-lovgivning.