• Kommisjonsforordning (EU) nr. 543/2013 av 14. juni 2013 om innsending og offentliggjøring av opplysninger på markedene for elektrisk kraft og om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009,

• Europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om oppheving av direktiv 2003/54/EF (tredje elmarkedsdirektiv),

• Europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2009/73/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for naturgass og om oppheving av direktiv 2003/55/EF (tredje gassmarkedsdirektiv),

• Kommisjonsbeslutning av 10. november 2010 om endring av kapittel 3 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass,

• Kommisjonsbeslutning av 24. august 2012 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass,

• Kommisjonsbeslutning av 16. mai 2011 om oppheving av vedtak (EF) nr. 2003/796 om opprettelse av Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektrisk gass og kraft.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009 for å videreføre og styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass. Pakken inneholder et sett av direktiver og forordninger som trådte i kraft i EU 3. mars 2011, og skal bidra til å harmonisere betingelsene for handel i EUs indre energimarked. Den tredje energimarkedspakken erstatter andre energimarkedspakke, som er inntatt i EØS-avtalen vedlegg IV (energi), jf. St.prp. nr. 52 (2005–2006).

Gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke i norsk rett vil kreve endringer i energiloven og naturgassloven. Det er fremmet forslag om nødvendige lovendringer, se nærmere omtale i Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L (2017–2018). Lovendringene omfatter nye krav til uavhengig reguleringsmyndighet for elektrisitet og naturgass samt opprettelse av en uavhengig klageinstans for dennes vedtak. Tredje elmarkedsdirektiv har krav til eiermessig skille mellom transmisjon og omsetning av elektrisk energi, og sertifisering av operatør for transmisjonssystem, som krever endring i energiloven. Tredje gassmarkedsdirektiv har krav til utpeking av systemoperatør, adgang til system for naturgass eiermessig skille og sertifisering av systemoperatør i transmisjonsnett, og krav til selskapsmessig og funksjonelt skille, som krever endring i naturgass.

Ved lovendring våren 2016 ble definisjonen av transmisjonsnett for overføring av elektrisk energi inntatt i energiloven § 1-5 i tråd med tredje elmarkedsdirektiv. I samme proposisjon er kravene til operatører av distribusjonssystem (DSO) som følge av tredje elmarkedsdirektiv også omtalt, jf. Prop. 35 L (2015–2016) – Endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet mv.).

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 713/2009 regulerer opprettelsen av et byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på markedene for elektrisitet og naturgass (Agency for the Cooperation of Energy Regulators, ACER). Byrået skal fremme samarbeid mellom de europeiske energiregulatorene, og har blant annet en viktig rolle som bidragsyter i prosessene for å vedta utfyllende regelverk for handel med elektrisitet og gass over landegrensene. EØS/EFTA-statenes tilknytning til ACER er regulert gjennom EØS-tilpasninger til rettsaktene. I EØS-komiteens beslutning fremgår det at EØS/EFTA-statenes regulatorer gis rett til full deltakelse i ACER, men uten stemmerett i byråets besluttende organer.

På visse saksområder kan ACER fatte bindende vedtak ved uenighet mellom de berørte nasjonale reguleringsmyndighetene, eller dersom disse i fellesskap ber om et slikt vedtak, se nærmere omtale i punkt 3.3. For EØS/EFTA-statenes vedkommende er denne kompetansen lagt til EFTAs overvåkningsorgan, som for Norges del kan fatte vedtak rettet mot Norges vassdrags- og energidirektorat. I tråd med en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling foreligger det ikke overføring av myndighet i Grunnlovens forstand, siden et slikt vedtak fra EFTAs overvåkningsorgan retter seg mot statlige myndigheter og ikke har direkte internrettslig virkning i Norge.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009 erstatter forordning (EF) nr. 1228/2003 om grensekryssende krafthandel. Kommisjonen gis myndighet til å kreve informasjon fra energiselskaper om visse forhold, og har mulighet til å sanksjonere manglende oppfyllelse av et slikt pålegg med bøter på nærmere vilkår. Gjennom EØS-tilpasningene er slik myndighet lagt til EFTAs overvåkningsorgan, som kan fatte vedtak overfor aktører i EFTA-statene. I tråd med en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling er myndighetsoverføringen til EFTAs overvåkningsorgan «lite inngripende» i Grunnlovens forstand, og Stortinget kan gi samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Om lag 95 prosent av norske naturgassressurser går til eksport, jf. omtale i Prop. 6 L (2017–2018) om endringer i naturgassloven. For det norske oppstrøms gassrørledningsnettet slik som rørledningene til kontinentet og Storbritannia, gjør tredje energimarkedspakke ingen endringer i bestemmelsene om tilgang til oppstrømssystemet og tvisteløsning. Disse er allerede gjennomført i petroleumsloven i tråd med andre energimarkedspakke.

Det er to gassrørnettverk i Rogaland for innenlandsk (nedstrøms) distribusjon av naturgass, som vil bli berørt av den tredje energimarkedspakken. Fram til 10. april 2014 hadde Norge status som marked under oppbygging i henhold til annet gassmarkedsdirektiv. På denne bakgrunn hadde Norge et mindre omfattende regulatorisk regime enn det som ellers følger av direktivet. Det har ikke vært mulig å videreføre unntaket under tredje gassmarkedsdirektiv. Norge vil være forpliktet til å gjennomføre flere av bestemmelsene i tredje gassmarkedsdirektiv (direktiv 2009/73/EF), samt gasstransmisjonsforordningen (forordning 715/2009). Det kan likevel være aktuelt med enkelte såkalte regionale unntak, jf. omtale av tilpasninger nedenfor i punkt 4.4.

Gjennom den tredje energimarkedspakken er det opprettet to nye organisasjoner for samarbeid mellom operatør av transmisjonssystem (TSO). Disse er ENTSO-E for elektrisitet og ENTSO-G for gass. Organisasjonene deltar blant annet i utviklingen av nytt teknisk regelverk for det indre energimarkedet, sammen med ACER og Kommisjonen. I fortalen til beslutningen i EØS-komiteen er det vist til at TSOene fra EØS/EFTA-statene ikke er å regne som «tredjeland» i denne sammenhengen. Fra norsk side deltar Statnett i ENTSO-E.

Etter tredje energimarkedspakke har Kommisjonen kompetanse til å vedta utfyllende forordninger i form av såkalte nettverkskoder eller som bindende retningslinjer. I prosessen for utarbeidelse av slike regler gjennomføres det offentlige høringer hvor interessenter kan fremme sine synspunkter. EUs medlemsstater er representert i Electricity Cross Border Committee (ECB), grensehandelskomiteen, som godkjenner den endelige versjonen av regelverket før det vedtas av Kommisjonen (komitologiprosedyre). Når et regelverk er godkjent av ECB, skal det også godkjennes av Rådet og Parlamentet. EØS/EFTA-statene deltar som observatører i ECB. Slik deltakelse, uten stemmerett, følger av EØS-avtalen, og er samtidig tydeliggjort gjennom en egen EØS-tilpasning.

Nytt regelverk som vedtas av Kommisjonen med hjemmel i den tredje energimarkedspakken vil senere bli gjenstand for egen innlemmelse i EØS-avtalen etter ordinære prosedyrer.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil kreve lovendringer, bevilgningsvedtak og antas å være en sak av særlig stor viktighet siden noen av EØS-tilpasningene innebærer myndighetsoverføring til EFTAs overvåkningsorgan som er «lite inngripende». Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

EØS-komiteens beslutning i uoffisiell norsk oversettelse, og uoffisielle norske oversettelser av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken følger som trykte vedlegg til proposisjonen.