Arbeidsgivers plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen
Rådsdirektiv 91/533/EØF av 14. oktober 1991 om arbeidsgivers plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet
Council Directive 91/533/EEC of 14 October 1991 on an employer's obligation to inform employees of the conditions applicable to the contract or employment relationship
EØS-notat om mulig revisjon av direktivet offentliggjort 31.5.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.5.2017)
Sammendrag av innhold
I forbindelse med Kommisjonens fremleggelse av den Europeiske søylen for sosiale rettigheter (The European Pillar of Social Rights) 26. april 2017, har Kommisjonen tatt initiativ til en konsultasjon med partene i arbeidslivet om en mulig revisjon av Direktiv 91/53/ECC, jf. TFEU artikkel 154. I denne første fasen ønsker Kommisjonen partenes syn på en mulig revisjon av direktivet.
Gjeldende direktiv inneholder regler som forplikter arbeidsgiver å informere arbeidstaker om hovedinnholdet i arbeidsavtalen, og er i norsk rett implementert i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6.
Konsultasjonen av det første utkastet til søylen for sosiale rettigheter i 2016 avdekket at det er en økende utfordring å definere og anvende adekvate rettigheter for mange arbeidstakere i lys av nye og utypiske arbeidsforhold. Klarhet i hvilke rettigheter og plikter som gjelder er viktig for alle arbeidstakere, uavhengig av tilknytningsform.
Særlig to hovedutfordringer er fremhevet i konsultasjonsdokumentet om direktivet:
• Sikre at alle arbeidstakere får adekvat informasjon om sine arbeidsvilkår i tide og i skriftlig form, og
• Oppnå sammenfall (lik praksis) for en rekke viktige rettigheter for alle arbeidstakere.
Kommisjonen løfter frem noen konkrete mulige tiltak for å forbedre direktivets virkning/effektivitet:
• Utvide eller presisere direktivets personelle anvendelsesområde
• Utvide "informasjonspakken", dvs. tilføye flere arbeidsvilkår som arbeidsgiver må informere arbeidstaker om
• Modifisere eller endre sanksjonene for brudd på informasjonsplikten, for å gjøre direktivet mer effektivt
• Redusere to-måneders-fristen som arbeidsgiver har til å gi informasjon.
Kommisjonen har videre løftet frem muligheten for at direktivet utvides med noen materielle minimumsrettigheter for alle arbeidstakere:
• Rett til en på forhånd fastsatt maksimal varighet på prøvetid,
• Rett til et fastsatt antall timer i arbeidsforhold der arbeidstiden varierer mye for å sikre en viss forutsigbarhet for arbeidstiden,
• Rett til en kontrakt med et minimum antall timer basert på gjennomsnittlig nivå for antall timer arbeidet i løpet av en forutgående periode av en viss varighet for veldig fleksible kontakter,
• Rett til å be om ny ansettelsesform og arbeidsgivers plikt til å svare,
• Rett til opplæring,
• Rett til en rimelig oppsigelsestid ved oppsigelse/tidlig terminering av kontrakt,
• Rett til adekvat erstatning ved ugyldig oppsigelse eller ulovlig terminering av kontrakt, og,
• Rett til tilgang på effektiv og upartisk tvistebehandling ved oppsigelse/avskjed eller urettferdig behandling.
Sakkyndige instansers merknader
Konsultasjondokumentet har foreløpig ikke vært forelagt spesialutvalget eller andre berørte.
Vurdering
Norge har foreløpig ikke inntatt noen norsk posisjon i saken.
Status
Konsultasjondokumentet er nå til konsultasjon hos partene (EU-nivå).
Sammendrag av innhold
I forbindelse med Kommisjonens fremleggelse av den Europeiske søylen for sosiale rettigheter (The European Pillar of Social Rights) 26. april 2017, har Kommisjonen tatt initiativ til en konsultasjon med partene i arbeidslivet om en mulig revisjon av Direktiv 91/53/ECC, jf. TFEU artikkel 154. I denne første fasen ønsker Kommisjonen partenes syn på en mulig revisjon av direktivet.
Gjeldende direktiv inneholder regler som forplikter arbeidsgiver å informere arbeidstaker om hovedinnholdet i arbeidsavtalen, og er i norsk rett implementert i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6.
Konsultasjonen av det første utkastet til søylen for sosiale rettigheter i 2016 avdekket at det er en økende utfordring å definere og anvende adekvate rettigheter for mange arbeidstakere i lys av nye og utypiske arbeidsforhold. Klarhet i hvilke rettigheter og plikter som gjelder er viktig for alle arbeidstakere, uavhengig av tilknytningsform.
Særlig to hovedutfordringer er fremhevet i konsultasjonsdokumentet om direktivet:
• Sikre at alle arbeidstakere får adekvat informasjon om sine arbeidsvilkår i tide og i skriftlig form, og
• Oppnå sammenfall (lik praksis) for en rekke viktige rettigheter for alle arbeidstakere.
Kommisjonen løfter frem noen konkrete mulige tiltak for å forbedre direktivets virkning/effektivitet:
• Utvide eller presisere direktivets personelle anvendelsesområde
• Utvide "informasjonspakken", dvs. tilføye flere arbeidsvilkår som arbeidsgiver må informere arbeidstaker om
• Modifisere eller endre sanksjonene for brudd på informasjonsplikten, for å gjøre direktivet mer effektivt
• Redusere to-måneders-fristen som arbeidsgiver har til å gi informasjon.
Kommisjonen har videre løftet frem muligheten for at direktivet utvides med noen materielle minimumsrettigheter for alle arbeidstakere:
• Rett til en på forhånd fastsatt maksimal varighet på prøvetid,
• Rett til et fastsatt antall timer i arbeidsforhold der arbeidstiden varierer mye for å sikre en viss forutsigbarhet for arbeidstiden,
• Rett til en kontrakt med et minimum antall timer basert på gjennomsnittlig nivå for antall timer arbeidet i løpet av en forutgående periode av en viss varighet for veldig fleksible kontakter,
• Rett til å be om ny ansettelsesform og arbeidsgivers plikt til å svare,
• Rett til opplæring,
• Rett til en rimelig oppsigelsestid ved oppsigelse/tidlig terminering av kontrakt,
• Rett til adekvat erstatning ved ugyldig oppsigelse eller ulovlig terminering av kontrakt, og,
• Rett til tilgang på effektiv og upartisk tvistebehandling ved oppsigelse/avskjed eller urettferdig behandling.
Sakkyndige instansers merknader
Konsultasjondokumentet har foreløpig ikke vært forelagt spesialutvalget eller andre berørte.
Vurdering
Norge har foreløpig ikke inntatt noen norsk posisjon i saken.
Status
Konsultasjondokumentet er nå til konsultasjon hos partene (EU-nivå).