Hovedoppgavene i EMSA er som før teknisk, operasjonell og vitenskapelig bistand til Kommisjonen, og til medlemsstatenes gjennomføring av EUs rettsakter innenfor områdene maritim sikkerhet, hindring av forurensning fra skip, beredskap mot forurensning fra skip og antiterror-arbeid. Dette omfatter blant annet forhold som overvåking og sporing av skipstrafikk i EUs farvann, datautvekslingssystem for maritim transport, arbeid med utslipp til luft inkludert klimagasser fra skipsfart, etterforskning av sjøulykker, statistikk, og gjennomføring av politiske prosjekt som European Maritime Transport Space uten barrierer, Blue Belt konseptet og e-Maritime, samt motorveier til sjøs. Videre skal EMSA bistå kommisjonen og medlemsstatene i deres arbeid i International Maritime Organisation (IMO) og International Labour Organisation (ILO). Som før skal EMSA besøke medlemsstatene for å vurdere deres implementering av EUs rettsakter.

Det er nytt at forordningen presiserer at EMSA skal foreta inspeksjon av godkjente organisasjoner (klasseselskap som er godkjent til å arbeide på vegne av myndigheter), maritim utdanning i tredjeland og yte bistand til antiterror-tiltak. Det er også nytt at forordningen introduserer en prioritering av EMSA's arbeidsområder ved å dele disse inn i hovedoppgaver og tilliggende oppgaver. I tillegg endres og presiseres arbeidet i styret vedrørende blant annet arbeidsprogram, strategiplaner, personalpolitikk og metode ved EMSAs besøk til medlemsstatene. Videre er det presisert at styret har myndighet over direktøren og avdelingsledere i EMSA, og forordningen presiserer oppgaver som er lagt til direktøren. Disse endringene er ikke kontroversielle.

Etter forordning 100/2013 erstattes gjeldende formålsparagraf i EMSA-forordningen av ny artikkel 1.1 som utvider EMSA's mandat til bl.a. også å ivareta og yte operative tjenester ved forurensning fra olje- og gassinstallasjoner offshore. EØS-avtalen artikkel 126 angir at EØS-avtalen gjelder på norsk territorium, som omfatter landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet, men derimot ikke økonomisk sone, kontinentalsokkel eller det åpne hav. Bestemmelser som regulerer EMSA's aktivitet utenfor territoriet faller følgelig utenfor EØS-avtalens geografiske anvendelsesområde. EØS-avtalens geografiske virkeområde anses imidlertid ikke som et rettslig hinder dersom det er ønskelig for Norge å gi enkelte EØS-regler anvendelse utenfor territoriet.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene som er rettet mot justering av arbeidsoppgaver i EMSA og arbeid under EMSAs styre, har ingen økonomiske konsekvenser for næringen.

Administrative konsekvenser er avgrenset til justering av arbeidet i EMSAs styre.

Tiltak for dekning av kostnader for økt beredskapsarbeid er fremmet gjennom forordning 911/2014 om langtidsbudsjett for EMSA av 23. juli 2014 som omhandles i eget EØS-notat. Utover dette skal kostnader som oppstår i perioden 2014-2020 i hovedsak dekkes gjennom omdisponering av allerede avtalte ressurser.

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring i norsk rett krever implementering i forskrift 2011-03-11 nr 271 om det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA (European Maritime Safety Agency).

Vurdering
Beredskap mot forurensning fra skip har lenge vært en del av EMSAs arbeidsoppgaver og vurderes ikke som kontroversielt.

Beredskap mot forurensning fra olje- og gassvirksomhet må sees i sammenheng med det mer prinsipielle utgangspunktet om at EØS-avtalen ikke skal utvides til å omfatte forhold tilknyttet norsk sokkel, og tilsvarende saker hvor man fra norsk side derfor ikke ønsker EU-regelverk om olje- og gassvirksomhet inkorporert i EØS-avtalen. Forordningen anses å gi EMSA/ Kommisjonen kompetanse på olje- og gass installasjoner som vil omfatte norsk sokkel dersom forordningen inkorporeres i EØS-avtalen uten tilpasning. Tjenestene som omfattes av bestemmelsene om olje- og gassinnretninger benyttes per i dag av Kystverket som del av den nasjonale beredskapen mot forurensning til sjøs.

Med unntak av forordningens regler om olje- og gassinstallasjoner, vurderes rettsakten som akseptabel og relevant for inkorporering i EØS-avtalen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 15. januar 2013 med ikrafttredelse 1. mars 2013, og er til vurdering i EFTA-statene for inkorporering i EØS-avtalen.