Energieffektiviseringsdirektivet: endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2012/27/EU om energieffektivisering

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2012/27/EU on energy efficiency

Del av:

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 2.3.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.3.2017)

Sammendrag av innhold
Det settes et bindende energieffektiviseringsmål på 30 % på EU-nivå innen 2030. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av bestemmelsene i det eksisterende energieffektiviseringsdirektivet for perioden 2021 til 2030. Flere av bestemmelsene fra forrige direktiv er uendret. Noen bestemmelser er flyttet til andre direktiver og noen artikler og vedlegg er justert for å forenkle og klargjøre innholdet. Kommisjonen skal evaluere hele direktivet innen utgangen av februar 2024.

Nærmere om endringsforslagene i de ulike artiklene:

- Artikkel 1 om innhold i direktivet inneholder nå et bindende mål på EU-nivå på 30 prosent i 2030.

- Artikkel 3 om energieffektiviseringsmål er justert i lys av 2030-målsetningen. De nasjonale energieffektiviseringsmålene for 2020 og 2030 er ikke bindende, men de indikative målene skal notifiseres i medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner. Det øvre taket på energibruk på EU-nivå er ett av elementene det skal tas hensyn til når medlemslandene setter sine mål. Planene skal vurderes og følges opp av Europakommisjonen med tanke på hvordan de sikrer at energiunionens samlede mål under energiunionen nås, herunder 2030-målene. Kommisjonen skal også evaluere utviklingen i medlemslandenes energieffektivitet og foreslå ytterligere tiltak hvis EU-landene ikke ligger an til å nå 2030-målet. Dette er også spesifisert i artikkel 26 og 27 i lovforslaget om et styringssystem for energiunionen (se eget EØS-notat).

- Artikkel 4 om en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av bygg, flyttes til det reviderte bygningsenergidirektivet (se eget EØS-notat).

- Artikkel 7 videreføres til 2030. Artikkelen forpliktelser medlemslandene til energisparing tilsvarende 1,5 prosent av årlig energisalg (sluttbruk). Medlemslandene kan oppnå energibesparelsene gjennom en obligatorisk energieffektiviseringsordning, alternative tiltak eller en kombinasjon av de to. Beregningsgrunnlaget er gjennomsnittsforbruket for årene 2016-18. Installasjon av ny fornybar energiteknologi på eller i bygninger kan godskrives som sparing til en viss grad. I Vedlegg V er beregningsmetoden forenklet og det er klargjort hvilke tiltak som kan inkluderes i måloppnåelsen. Dette gjelder særlig besparelser som følger av rehabilitering av bygg.

- I artikkel 9 og 10 er reglene om måling og fakturering endret til kun å omfatte gass og det er gitt utfyllende bestemmelser knyttet til måling og fakturering av fjernvarme. Bestemmelsene om måling og fakturering av elektrisitetsforbruk er flyttet til nytt elmarkedsregelverk (se eget EØS-notat).

- Artikkel 9 viderefører kravet om at sluttkunder for fjernvarme, fjernkjøling og tappevann skal ha rett til målere som reflekterer deres faktiske energiforbruk. Kravet om målere omfatter også bygg med sentralvarme eller egne systemer for kjøling.

Dersom installasjon av målere i eksisterende bygg ikke er teknisk gjennomførbart eller kostnadseffektivt, kan det gjøres unntak fra kravet om installasjon av målere. Det skal likevel gjøres en vurdering om installasjon av varmeallokeringsmålere kan være et kostnadseffektivt alternativ. Det enkelte lands myndighet skal etablere klare kriterier for teknisk gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet.

Kravet om installasjon av målere gjelder uansett for nye bygg og for bygg som gjennomgår omfattende rehabilitering.

For flerbolighus og andre bygg med flere bruksenheter som mottar fjernvarme, fjernkjøling eller har sentralvarme eller egne systemer for kjøling, skal myndighetene fastsette regler for hvordan energikostnader skal fordeles mellom bruksenhetene for følgende elementer: varmtvannforbruk, varmeavgivelse fra bygget, varme og kjøling til fellesarealer og varme- og kjøleforbruk hos den enkelte enhet. Hensikten med reglene er økt transparens og mer nøyaktig energikostnad for den enkelte konsument.

Direktivet har tidligere oppfordret medlemslandene til å lage slike regler, men nå er kravet obligatorisk.

Minimumskravene for fakturering av varme, kjøling og tappevann i Annex VII er blitt mer omfattende.

Det er nye krav om at målere skal kunne fjernavleses fra og med 1. januar 2020. Dagens målere som ikke kan fjernavleses skal få denne funksjonaliteten eller erstattes med nye målere som kan fjernavleses innen 1. januar 2027.

- I artikkel 10 er det satt nye minimumskrav til for fakturering av varme, kjøling og tappevann. Målet er at kunden skal motta bedre informasjon om sitt faktiske energiforbruk. Dette inkluderer blant annet tilgang til historiske forbruksdata. Kravene til fakturering er spesifisert nærmere i Annex VII.

- Artikkel 21 viser til Vedlegg IV som angir hvilke konverteringsfaktorer medlemslandene skal benytte. Her er standard-primærenergifaktoren for elektrisitet endret fra 2,5 til 2,0. Medlemslandene kan fortsatt fastsette denne nasjonalt hvis det kan rettferdiggjøres.

- Artikkel 24 om implementering og rapportering på gjennomføring av direktivet erstattes av forpliktelsene i det foreslåtte styringssystemet for energiunionen (se eget EØS-notat).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjeldende energieffektiviseringsdirektiv er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og er til behandling i EFTA. Forslaget til revidert energieffektiviseringsdirektiv er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. OED vil på vanlig måte foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt forslaget til revidert energieffektiviseringsdirektiv er EØS-relevant.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant vil det vurderes behov for tilpasninger. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Sakkyndige instansers merknader
Departementet vil komme tilbake med en oppsummering av innspillene som kom inn i høringsmøtet 18.01.2017 samt høringsrunden med frist 15.03.2017.

Status
EUs første energieffektiviseringsdirektiv (EED) (direktiv 2012/27/EU) ble vedtatt i 2012. Direktivet er i formell EØS-prosess og drøftet i EFTA-sammenheng, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen (se eget EØS-notat).

EU-kommisjonen fremmet 30. november 2016 forslag til et revidert energieffektiviseringsdirektiv (EED II) som ledd i arbeidet med energiunionen og fremleggelsen av "vinterpakken". Flere bakgrunnsdokumenter finnes her: https://ec.europa.eu/energy/en/news/commission-proposes-new-rules-consum...

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet