Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner: endringsdirektiv

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/55/EU av 20. november 2013 som endrer direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om adminstrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre market ('IMI-forordningen')

Directive 2013/55/EU of the European Parliament and of The Council of 20 November 2013 amending Directive 2005/36/EC on the recognition of professional qualifications and Regulation (EU) No 1024/2012 on administrative cooperation through the Internal Market Information System ('the IMI Regulation')

Siste nytt

Pressemelding publisert av Kunnskapsdepartementet 23.10.2017

EU vedtok i 2013 en revisjon av direktivet for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Endringsdirektivet innfører blant annet et europeisk profesjonskort og mulighet til å bli godkjent for å utøve deler av et yrke. Regelverket vil nå også omfatte trainees innenfor regulerte yrker.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.6.2017)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre marked (IMI) ble publisert i Official Journal 28. desember 2013.

Direktivet har gjort godkjenningsprosessen enklere og modernisert direktiv 2005/36/EF ved bl.a.: europeisk profesjonskort for enkelte yrker, mulighet for å gi delvis adgang til et yrke, økt krav til administrativt samarbeid mellom europeiske land, økte krav om varslinger ved lovbrudd og dokumentforfalskning, og krav om en felles elektronisk portal for søknader om godkjenning av yrker.

Europeisk profesjonskort vil gjøre at godkjenningsprosessen vil gå raskere for utvalgte yrker definert av Europakommisjonen (sykepleier, provisorfarmasøyt, fysioterapeut, eiendomsmegler og fjellfører). Kortet er et elektronisk sertifikat som bekrefter yrkesutøvers yrkeskvalifikasjoner og som behandles via Det indre markeds informasjonssystem (IMI). Det er frivillig for borgerne å benytte. Hjemstaten vil ha oppgaven med å bekrefte opplysningene til søker, vertsstaten vil da raskere kunne godkjenne kvalifikasjonene.

Mulighet til å gi delvis adgang til å utøve et yrke, som gjør at personen kan utøve de deler av yrket han/hun er kvalifisert for i hjemlandet. For å innvilge slik rett forutsettes at borgeren er fullt ut kvalifisert i hjemstaten. Vurderingen skal skje fra sak til sak. Ordningen gjelder ikke for yrker som omfattes av automatisk godkjenning etter yrkeserfaring, yrker med harmonisert utdanning (lege, sykepleier, farmasøyt, jordmor, tannlege, veterinær og arkitekt), eller med automatisk godkjenning på grunnlag av felles opplæringsprinsipper.

Videre er det en forenkling i saksbehandlingsrutiner for godkjenning. Godkjenningsmyndighetene skal som hovedprinsipp vurdere alle som har et kurs- eller utdannelsesbevis, Myndigheten kan, som tidligere, kreve utlikningstiltak hvis det er vesentlige forskjeller i utdanningen i ulike land, eller hvis yrker omfatter vesentlig annen aktivitet.

Det er også endringer i krav til varighet for noen harmoniserte utdanninger.

Direktivet klargjør hvilke krav til språk som tillates. Godkjenningsmyndighetene kan kontrollere dersom det har konsekvenser for pasientsikkerheten. Kontrollen skal skje etter godkjenning av søkers yrkeskvalifikasjoner. Myndighetene kan også sette språkkrav i andre yrker hvis det er alvorlig og konkret tvil til språkkunnskapene til søker. Kontrollen skal være rimelig i forhold til den aktivitet som skal utføres.

I yrker hvor det er praksiskrav skal landene akseptere praksis gjennomført i andre medlemsstater. Landene kan sette begrensninger på varigheten som kan utføres i utlandet.

Direktivet stiller økte krav til administrativt samarbeid via IMI.

Det innføres en varslingsmekanisme via IMI for de harmoniserte yrkene (lege, sykepleier, farmasøyt, jordmor, tannlege og veterinær), for andre helseyrker og for yrker knyttet til opplæring av mindreårige, herunder barnepass og førskole. Ansvarlig myndighet skal også varsle når det foreligger dom for bruk av falske vitnemål i forbindelse med søknad om godkjenning for yrker som omfattes av direktivet, dette gjelder uansett yrke. Varsling skal skje innen tre dager etter at person har mistet retten til å utøve yrket helt eller delvis, også ved midlertidig tap av rett. Det er krav til hva som kan opplyses. Yrkesutøveren skal varsles om at landene er varslet og det skal gis opplysninger om at han/hun kan klage varslingen innenfor nasjonal rett.

Det skal være elektronisk tilgjengelig informasjon via kontaktpunktet til tjenestedirektivet (i Norge er dette Altinn) om regulerte yrker, yrker hvor det kan utstedes profesjonskort, yrker som krever forhåndsgodkjenning etter direktivets artikkel 7(4), regulerte utdanninger, gebyrer, hvilke dokumenter som kreves i forbindelse med godkjenning og klagemuligheter.

Det skal gis mulighet til å søke om godkjenning elektronisk til alle regulerte yrker. Dette hindrer ikke godkjenningsmyndighetene å anmode om attesterte kopier ved et senere tidspunkt i søknadsprosedyren.

Dagens kontaktpunkt etter direktivet blir assistansesenter som skal gi borgerne hjelp og veiledning i forbindelse med søknad om godkjenning. Godkjenningsmyndighetene skal samarbeide med assistansesenteret.

Landene skal foreta en gjennomgang av lovregulerte yrker. Statene skal evaluere hvilke yrker som er lovregulert og begrunne hvorfor yrket er lovregulert. Reguleringen skal være i overensstemmelse med følgende prinsipper:

• Kravene skal ikke være direkte eller indirekte diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet.

• Kravene skal være begrunnet i tvingende allmenne hensyn.

• Kravene skal ikke gå utover det som er nødvendig for å oppnå det tilsiktede mål med reguleringen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktiv 2005/36/EF er i dag gjennomført i ulike forskrifter som regulerer kvalifikasjonskravene til et yrke. Kunnskapsdepartementet fremmet en egen lovproposisjon med forslag til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven), jf. Prop. 139 L (2015-2016). Loven ble vedtatt av Stortinget 7. mars 2017, lov 7. mars nr. 55 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven). Loven gjennomfører direktiv 2005/36/EF med senere endringer, herunder endringsdirektiv 2013/55/EU. Loven gjelder for alle yrker som er omfattet direktiv 2005/36/EF, unntatt for helse- og dyrehelsepersonellyrker.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringsdirektiv 2013/55/EU innfører en del nye ordninger som vil få administrative konsekvenser. Dette gjelder innføring av varslingsmekanismer, europeiske profesjonskort og økt krav til administrativt samarbeid. Videre gir direktivet yrkesutøvere en rett til å søke om godkjenning elektronisk, enten direkte hos godkjenningsmyndigheten eller via et sentralt kontaktpunkt.

Utgifter i forbindelse med utarbeidelse av elektronisk informasjon, opprettelse av et assistansesenter og utvikling av en elektronisk søknadsportal, vil dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Videre vil endringene kunne medføre noe økt ressursbruk for aktuelle godkjenningskontorer i forbindelse med sjekk av inngående varslinger og ordningen med europeisk profesjonskort.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for utdanning, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten anses for relevant og akseptabel.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) får kompetanse til å utstede en anbefaling om at listen over godkjente yrkeskvalifikasjoner i EØS-avtalens vedlegg VII skal endres etter kontroll av innrapporterte endringer fra EFTA-statene. ESA gis kompetanse til å anbefale endring av listen kun i de tilfellene den aktuelle EFTA-stat har sendt melding til ESA om endringer i titler, kvalifikasjonsbevis og/eller organ som utsteder dette for de harmoniserte utdanningene i en EFTA- stat. EFTAs overvåkingsorgan utsteder en anbefaling og vedlegg VII til EØS-avtalen endres i samsvar med anbefalingen. Den formelle innlemmelsen i EØS-avtalen av den endrete listen skjer imidlertid først gjennom en beslutning fattet av EØS-komiteen. Ordningen anses som uproblematisk all den tid en endring av listen over norske yrkeskvalifikasjoner forutsetter at det er Norge som har meldt inn endringen i utgangspunktet. Det vil derfor være i norsk interesse at endringen gjennomføres.

Andre opplysninger
Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er en del av EØS-avtalen. Direktivet trådte i kraft i EØS-området 1. juli 2009.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU 20. november 2013.

EØS-komiteen besluttet i møte 5. mai 2017 å innlemme direktiv 2013/55/EU i EØS-avtalen, dette ble gjort med forbehold som Stortingets samtykke.

Rettsakten innlemmes i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke grunnet behov for lovendring.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
19.12.2011
Behandlingen i EU-institusjonene
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.11.2013
Gjennomføringsfrist i EU
18.01.2016
Anvendelsesdato i EU
18.01.2016
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
01.03.2016
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling

Norge, Island og Liechtenstein

Annen informasjon (EFTA/EØS)
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Kunnskapsdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
20.10.2017
Høring
Høring publisert
25.05.2016
Høringsfrist
16.09.2016
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
16.06.2017
Anvendes fra i Norge
01.01.2018
Annen informasjon