EU-pilotprosjekt for forsvarsforskning 2017
Kommisjonsbeslutning av 11. april 2017 om finansiering av Pilotprosjektet for forsvarsforskning og bruk av enhetskostnader for året 2017
Commission Decision of 11 April 2017 on the financing of the 'Preparatory action on Defence research' and the use of unit costs for the year 2017
Omtalet publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 12.10.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytt 12.10.2018)
EU behandler norsk deltakelse i forsvarsfond
Et forslag til avgjørelse om norsk deltakelse i forløperen til det nye europeiske forsvarsfondet ble publisert av Europakommisjonen forrige uke. Avtalen skal tas inn i EØS-avtalens protokoll 31.
Forslaget til Rådets avgjørelse ble lagt fram 5. oktober, og gjelder norsk deltakelse i EUs pilotprosjekt for forsvarsforskning (Preparatory action on Defence Research). Island og Liechtenstein har ikke ønsket å delta, så avtalen vil kun gjelde Norge. Det er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskning. Kommisjonen vil bruke 90 millioner euro i årene 2017-2019, hvorav 25 millioner i 2017. Midlene vil komme fra en omprioritering i EUs ordinære budsjett. Det norske bidraget er beregnet til å være 585 000 euro i 2017.
Avtalen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeid på områder utenfor de fire friheter. På møtet i EØS-komiteen vil det også bli lagt fram en ensidig erklæring fra EFTA-landene, hvor det presiseres at disse landene mener at forsvarssamarbeidet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og at virkeområdet ikke utvides ved denne avtalen. Protokoll 31 er også en mulig løsning for avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene. EU foretrekker imidlertid at klimaavtalen blir en del av EØS-avtalens vedlegg.
EU vedtok finansiering av pilotprosjekt for forsvarsforskning 11. april i år, og det er allerede utlyst programmer, blant annet et om ubemannede systemer i marine miljøer. I forslaget til avtale med Norge, understrekes det at norske institusjoner, bedrifter og organisasjoner kan delta i aktiviteter før det endelige vedtaket i EØS-komiteen.
I Europautvalget 3. mai sa statsråd Frank Bakke-Jensen at det er Norge som har tatt initiativ til deltakelse i dette forsvarsforskningsamarbeidet, og at det «vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle framtidige midler til forsvarsforskning i EU».
Pilotprosjekt for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeiske forsvarsfond fra 2020. Forslaget ble lagt fram av Kommisjonen i juni i år. I tillegg til finansiering av forskning, skal også fondet finansiere felles innkjøp og utvikling av viktig utstyr og teknologier. Det foreslås at man i perioden 2021-2027 skal bruke 500 millioner euro i året på forskning og 1 milliard euro i året til felles innkjøp.
Forslaget til et permanent fond er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget at det er en bred støtte blant EU-landene til formålet om å styrke EUs forsvarsindustri. Det er imidlertid ulike holdninger til hvordan man «bedst kan forene og balancere behovene for både at skabe et forsvarsstrategisk og et erhvervsøkonomisk udbytte af midlerne». Tema som diskuteres er: SMB-fokus, krav til deltakere, vurderingskriterier og globale samarbeidsmuligheter. Blant annet foreslås det krav om at bedrifter som søker skal være etablert i EU, og minst 50 prosent eid og kontrollert av medlemslandene eller statsborgere fra disse landene. Ifølge det danske notatet ønsker Dansk Industri at begrensningen ikke skal gjelde NATO-land, og er spesielt opptatt av muligheten for amerikansk deltakelse.
Dansk Industri peker også på at forslaget på sikt «kan ændre fundamentalt i det europæiske forsvarsmarkeds dynamik med det ultimative mål at sikre fælles udvikling af fremtidens militære kapaciteter». DI mener at den danske forsvars- og sikkerhetsindustriens deltakelse i prosjekter er avgjørende for industriens framtidige muligheter på både det europeiske og det globale markedet.
EU behandler norsk deltakelse i forsvarsfond
Et forslag til avgjørelse om norsk deltakelse i forløperen til det nye europeiske forsvarsfondet ble publisert av Europakommisjonen forrige uke. Avtalen skal tas inn i EØS-avtalens protokoll 31.
Forslaget til Rådets avgjørelse ble lagt fram 5. oktober, og gjelder norsk deltakelse i EUs pilotprosjekt for forsvarsforskning (Preparatory action on Defence Research). Island og Liechtenstein har ikke ønsket å delta, så avtalen vil kun gjelde Norge. Det er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskning. Kommisjonen vil bruke 90 millioner euro i årene 2017-2019, hvorav 25 millioner i 2017. Midlene vil komme fra en omprioritering i EUs ordinære budsjett. Det norske bidraget er beregnet til å være 585 000 euro i 2017.
Avtalen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeid på områder utenfor de fire friheter. På møtet i EØS-komiteen vil det også bli lagt fram en ensidig erklæring fra EFTA-landene, hvor det presiseres at disse landene mener at forsvarssamarbeidet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og at virkeområdet ikke utvides ved denne avtalen. Protokoll 31 er også en mulig løsning for avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene. EU foretrekker imidlertid at klimaavtalen blir en del av EØS-avtalens vedlegg.
EU vedtok finansiering av pilotprosjekt for forsvarsforskning 11. april i år, og det er allerede utlyst programmer, blant annet et om ubemannede systemer i marine miljøer. I forslaget til avtale med Norge, understrekes det at norske institusjoner, bedrifter og organisasjoner kan delta i aktiviteter før det endelige vedtaket i EØS-komiteen.
I Europautvalget 3. mai sa statsråd Frank Bakke-Jensen at det er Norge som har tatt initiativ til deltakelse i dette forsvarsforskningsamarbeidet, og at det «vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle framtidige midler til forsvarsforskning i EU».
Pilotprosjekt for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeiske forsvarsfond fra 2020. Forslaget ble lagt fram av Kommisjonen i juni i år. I tillegg til finansiering av forskning, skal også fondet finansiere felles innkjøp og utvikling av viktig utstyr og teknologier. Det foreslås at man i perioden 2021-2027 skal bruke 500 millioner euro i året på forskning og 1 milliard euro i året til felles innkjøp.
Forslaget til et permanent fond er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget at det er en bred støtte blant EU-landene til formålet om å styrke EUs forsvarsindustri. Det er imidlertid ulike holdninger til hvordan man «bedst kan forene og balancere behovene for både at skabe et forsvarsstrategisk og et erhvervsøkonomisk udbytte af midlerne». Tema som diskuteres er: SMB-fokus, krav til deltakere, vurderingskriterier og globale samarbeidsmuligheter. Blant annet foreslås det krav om at bedrifter som søker skal være etablert i EU, og minst 50 prosent eid og kontrollert av medlemslandene eller statsborgere fra disse landene. Ifølge det danske notatet ønsker Dansk Industri at begrensningen ikke skal gjelde NATO-land, og er spesielt opptatt av muligheten for amerikansk deltakelse.
Dansk Industri peker også på at forslaget på sikt «kan ændre fundamentalt i det europæiske forsvarsmarkeds dynamik med det ultimative mål at sikre fælles udvikling af fremtidens militære kapaciteter». DI mener at den danske forsvars- og sikkerhetsindustriens deltakelse i prosjekter er avgjørende for industriens framtidige muligheter på både det europeiske og det globale markedet.