Grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser om Bacillus amyloliquefaciens og 13 andre stoffer
Kommisjonsforordning (EU) 2017/1777 av 29. september 2017 om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedrørende grenseverdier for Bacillus amyloliquefaciens stamme FZB24, Bacillus amyloliquefaciens stamme MBI 600, trekullsleire, dichlorprop-P, etefon, etridiazol, flonikamid, fluazifop-P, hydrogenperoksid, metaldehyd, penkonazol, spinetoram, tau-fluvalinat og Urtica spp. i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2017/1777 of 29 September 2017 amending Annexes II, III and IV to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for Bacillus amyloliquefaciens strain FZB24, Bacillus amyloliquefaciens strain MBI 600, clayed charcoal, dichlorprop-P, ethephon, etridiazole, flonicamid, fluazifop-P, hydrogen peroxide, metaldehyde, penconazole, spinetoram, tau-fluvalinate and Urtica spp. in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 27.3.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.4.2018)
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene Bacillus amyloliquefaciens stamme FZB24, Bacillus amyloliquefaciens stame MBI 600, trekullsleire, diklorprop-P, etefon, etridiazol, flonikamid, fluazifop-P, hydrogenperoksid, metaldehyde, penkonazol, spinetoram, tau-fluvalinat og Urtica spp.
Stoffene som endrer grenseverdi (MRL) i dette regelverkforslaget er godkjente som aktive stoffer (plantevernmiddler) i EU og Norge. I tillegg til å vurdere helsefare skal ikke MRL fastsettes høyere enn det er dokumentert at det er behov for og derfor vurderes også god landbruksfaglig praksis ved MRL fastsettelse. For stoffene diklorprop-P, etefon, flonikamid og tau-fluvalininat finnes det også godkjente preparater i Norge. Endringene skjer på bakgrunn av søknader om endring eller fastsettelse av i forbindelse med europeisk bruk av disse stoffene og godkjenninger av aktive stoffer som er basisstoffer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues" (SCPAFF-PR). De er basert på "European Food Safety Authority's" (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Det er søkt om fastsettelse av MRLer:
Diklorprop-P: sitrusfrukter.
Etefon: kaki/persimon.
Etridiazol: gresskarkjernefamilien med spiselig skall
Flonikamid: aprikoser, hodekål, bønner og erter (med belg) og sukkerbeterøtter
Fluazifop-P: gulrøtter og mandelgresskar.
Metaldehyd: purre
Penkonazol: druer
Spinetoram: kirsebær, bær fra halvbusker, andre småfrukter og bær, salat og salatplanter, spinat og liknende blader, urter og liknende blader, urter og spiselige blomster, purre og urtete fra blader og blomster.
Tau-fluvalinat: sitrusfrukter.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
For spinetoram vurderte EFSA at det var risiko for forbruker knyttet til søknad om ny MRL for bruk for eskaroll/bredbladet endivie denne MRLen ble derfor ikke endret.
For flonikamid fastsettes MRL for sukkerbeterøtter samtidig som MRL for flere animalske produkter fastsettes høyere som en konsekvens av MRL for sukkerbete som brukes i fôr.
For etridiazolza’ er det i forbindelse med vurdering av aktivt stoff tidligere vurdert at det ikke dannes toksikologisk relevante metabolitter på nivåer som gir en eksponering høyere en ubetydelig eksponering. Det fastsettes en MRL på 0,4 mg/kg for gresskarfamilien med spiselig skall.
Forordningen oppfører de basisstoffene Bacillus amyloliquefaciens stamme FZB24, Bacillus amyloliquefaciens stame MBI 600, trekullsleire (clayed charcoal), hydrogenperoksid og Urtica spp. på vedlegg IV til forordning 396/2005 som er listen over stoffer det er vurdert at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for.
Stoffer der det ikke ble endret MRLer (med i opprinnelig forslag til forordning) - MRL ikke endret for disse stoffene:
Det var også søkt om fastsettelse av MRL for cyantraniliprol, men det ble ikke fastsettes noen MRL for stoffet fordi det ble vurdert å mangle noe dokumentasjon om rester for stoffet i EFSA-vurderingen (peer review).
I det opprinnelige forslaget var det foreslått å oppføre de aktive stoffene (mikroorganismene) Beauveria bassiana stamme NPP111B005 og Beauveria bassiana stamme 147 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005. Disse er godkjent kun for bruk på ikke-spiselige vekster og det vil derfor heller ikke gi rester for forbruker. Det ble derfor vurdert at det ikke er nødvendig å oppføre disse aktive stoffene på vedlegg IV fordi det ikke forventes rester i mat og fôr.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Endringer kan føre til flere overskridelser av MRL hvis MRL oppheves eller fastsettes lavere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Endring av grenseverdier (MRL) når medfører at det fastsettes noen nye MRLer (nye bruksområder) samt at noen basisstoffer oppføres på listen over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette noen MRL for (vedlegg IV, 396/2005). MRLer som det vurderes å ikke være helsemessig trygge for europeiske forbruker fastsettes ikke og resulterer da i en avslag på MRL-søknaden.
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene Bacillus amyloliquefaciens stamme FZB24, Bacillus amyloliquefaciens stame MBI 600, trekullsleire, diklorprop-P, etefon, etridiazol, flonikamid, fluazifop-P, hydrogenperoksid, metaldehyde, penkonazol, spinetoram, tau-fluvalinat og Urtica spp.
Stoffene som endrer grenseverdi (MRL) i dette regelverkforslaget er godkjente som aktive stoffer (plantevernmiddler) i EU og Norge. I tillegg til å vurdere helsefare skal ikke MRL fastsettes høyere enn det er dokumentert at det er behov for og derfor vurderes også god landbruksfaglig praksis ved MRL fastsettelse. For stoffene diklorprop-P, etefon, flonikamid og tau-fluvalininat finnes det også godkjente preparater i Norge. Endringene skjer på bakgrunn av søknader om endring eller fastsettelse av i forbindelse med europeisk bruk av disse stoffene og godkjenninger av aktive stoffer som er basisstoffer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues" (SCPAFF-PR). De er basert på "European Food Safety Authority's" (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Det er søkt om fastsettelse av MRLer:
Diklorprop-P: sitrusfrukter.
Etefon: kaki/persimon.
Etridiazol: gresskarkjernefamilien med spiselig skall
Flonikamid: aprikoser, hodekål, bønner og erter (med belg) og sukkerbeterøtter
Fluazifop-P: gulrøtter og mandelgresskar.
Metaldehyd: purre
Penkonazol: druer
Spinetoram: kirsebær, bær fra halvbusker, andre småfrukter og bær, salat og salatplanter, spinat og liknende blader, urter og liknende blader, urter og spiselige blomster, purre og urtete fra blader og blomster.
Tau-fluvalinat: sitrusfrukter.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
For spinetoram vurderte EFSA at det var risiko for forbruker knyttet til søknad om ny MRL for bruk for eskaroll/bredbladet endivie denne MRLen ble derfor ikke endret.
For flonikamid fastsettes MRL for sukkerbeterøtter samtidig som MRL for flere animalske produkter fastsettes høyere som en konsekvens av MRL for sukkerbete som brukes i fôr.
For etridiazolza’ er det i forbindelse med vurdering av aktivt stoff tidligere vurdert at det ikke dannes toksikologisk relevante metabolitter på nivåer som gir en eksponering høyere en ubetydelig eksponering. Det fastsettes en MRL på 0,4 mg/kg for gresskarfamilien med spiselig skall.
Forordningen oppfører de basisstoffene Bacillus amyloliquefaciens stamme FZB24, Bacillus amyloliquefaciens stame MBI 600, trekullsleire (clayed charcoal), hydrogenperoksid og Urtica spp. på vedlegg IV til forordning 396/2005 som er listen over stoffer det er vurdert at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for.
Stoffer der det ikke ble endret MRLer (med i opprinnelig forslag til forordning) - MRL ikke endret for disse stoffene:
Det var også søkt om fastsettelse av MRL for cyantraniliprol, men det ble ikke fastsettes noen MRL for stoffet fordi det ble vurdert å mangle noe dokumentasjon om rester for stoffet i EFSA-vurderingen (peer review).
I det opprinnelige forslaget var det foreslått å oppføre de aktive stoffene (mikroorganismene) Beauveria bassiana stamme NPP111B005 og Beauveria bassiana stamme 147 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005. Disse er godkjent kun for bruk på ikke-spiselige vekster og det vil derfor heller ikke gi rester for forbruker. Det ble derfor vurdert at det ikke er nødvendig å oppføre disse aktive stoffene på vedlegg IV fordi det ikke forventes rester i mat og fôr.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Endringer kan føre til flere overskridelser av MRL hvis MRL oppheves eller fastsettes lavere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Endring av grenseverdier (MRL) når medfører at det fastsettes noen nye MRLer (nye bruksområder) samt at noen basisstoffer oppføres på listen over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette noen MRL for (vedlegg IV, 396/2005). MRLer som det vurderes å ikke være helsemessig trygge for europeiske forbruker fastsettes ikke og resulterer da i en avslag på MRL-søknaden.
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.