Kommisjonsforordning (EU) 2017/2279 av 11. desember 2017 om endring av vedlegg II, IV, VI, VII og VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 om omsetning og bruk av fôrvarer
Merke- og omsetningsforordningen for dyrefôr: endringsbestemmelser
Commission Regulation (EU) 2017/2279 of 11 December 2017 amending Annexes II, IV, VI, VII and VIII to Regulation (EC) No 767/2009 of the European Parliament and of the Council on the placing on the market and use of feed
Norsk forskrift kunngjort 11.9.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.7.2018)
Sammendrag av innhold
Rttsakten omhandler endringer i vedleggene til merke- og omsetningsforskriften.
Vedlegg II gir generelle tekniske bestemmelser. Her er det gitt presiseringer av hvilke utrykk som skal benyttes på forskjellige språk. Dette gjelder ikke norsk, og er ikke relevant for Norge.
Vedlegg IV omhandler toleransegrenser for avvik mellom deklarerte og analyserte verdier. Ved analyse av analytiske bestanddeler i fôrvarer vil det alltid være avvik. Dette inkluderer både tekniske og analytiske avvik. Tekniske avvik kan bero på unngåelig variasjoner i råvarer, dosering, homogenitet mv. (dvs. produksjonstekniske forhold) samt avvik ved prøvetaking fram til laboratorieprøve foreligger. Analytiske avvik omfatter avvik ved prøveforberedelse og analyse, som oftest angitt som måleusikkerhet for den enkelte analysemetode. Det pågår hele tiden en utvikling av analyseteknologi og metoder, og toleransegrenser for analytiske bestanddeler er derfor revidert. Toleransegrensene er nå organisert i en leservennlig tabell. Toleransegrenser for matproduserende og ikke-matproduserende dyr er tatt med i samme tabell.
Vedlegg VI og VII omhandler merkebestemmelser for fôrmidler og fôrblandinger til matproduserende og ikke-matproduserende dyr. Endringene omfatter spesielt merking av tilsetningsstoffer.
- Ved godkjenning av tilsetningsstoffer, kan det i godkjenningen gis anbefalinger om størsteinnhold. Blir disse anbefalingene overskredet, skal produktet merkes på samme måte som andre tilsetningsstoffer.
- Det er den tilsatte mengden av tilsetningsstoffet som skal deklareres, med mindre det i rettsakten som godkjenner tilsetningsstoffet er angitt minste/størsteinnhold av en analytisk bestanddel. Da er det mengde analytisk bestanddel som skal deklareres. Et eksempel kan være di-kobber oksid, hvor mengden kobber skal angis.
- For ernæringsmessige tilsetningsstoffer i gruppen «vitaminer, provitaminer og kjemiske veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning», er det nå mulig å merke produktet med garantert innhold ved i holdbarhetstiden under overskriften Analytiske bestanddeler, eller som tilsatt mengde under overskriften Tilsetningsstoffer.
- Det er gitt en liste over forkortelser som kan benyttes ved merking av tilsetningsstoffenes funksjonelle grupper. Dette gjelder funksjonelle grupper med lange navn.
- Hvis det i rettsakten som godkjenner et tilsetningsstoffet er angitt korrekt bruk av fôrmidler eller fôrblandinger med tilsetningsstoffet, skal dette komme frem i merkingen av produktet.
Vedlegg VIII omhandler merking av varer som ikke oppfyller krav til sikkerhet og omsetning i EØS, og dermed ikke er egnet som fôr. Det er en økende bruk av tidligere næringsmidler som fôr. Det er tilfeller hvor kvaliteten av disse tidligere næringsmidlene gjør dem uegnet som fôr uten noen form for prosessering. Disse tidligere næringsmidlene skal merkes: «tidligere næringsmiddel, skal bare brukes etter prosessering (ifølge metode beskrevet Fôrkatalogen regulering 68/2013)».
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endring i forskrift 2. april 2017 nr. 360 om merking og omsetning av fôrvarer, vedlegg II, IV, VI, VII og VIII.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet og fôrindustrien.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Strukturendringene i vedlegg IV som omhandler toleransegrenser for avvik, gjør innholdet mer leservennlig og forståelig for både myndigheter og virksomheter. At toleransegrensene som gjelder for både matproduserende og ikke-matproduserende dyr er samlet i samme tabell er en ønskelig forenkling. Selve endringene i toleransegrensene er akseptable.
Av endringene i vedlegg VI og VII om merking av tilsetningsstoffene er det positivt at produkter nå kan merkes med mengde aktivit stoff istede for tilsatt mengde tilsetningsstoff. Det vil gjøre det enklere for brukerne å se eks hvor mye av et mineral som er tilsatt. Muligheten til å bruke forkortelser å de gruppene med tilsetningsstoffer som har lengst navn er en ønskelig forenkling som vil gjøre merkingen mer leservennlig.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rttsakten omhandler endringer i vedleggene til merke- og omsetningsforskriften.
Vedlegg II gir generelle tekniske bestemmelser. Her er det gitt presiseringer av hvilke utrykk som skal benyttes på forskjellige språk. Dette gjelder ikke norsk, og er ikke relevant for Norge.
Vedlegg IV omhandler toleransegrenser for avvik mellom deklarerte og analyserte verdier. Ved analyse av analytiske bestanddeler i fôrvarer vil det alltid være avvik. Dette inkluderer både tekniske og analytiske avvik. Tekniske avvik kan bero på unngåelig variasjoner i råvarer, dosering, homogenitet mv. (dvs. produksjonstekniske forhold) samt avvik ved prøvetaking fram til laboratorieprøve foreligger. Analytiske avvik omfatter avvik ved prøveforberedelse og analyse, som oftest angitt som måleusikkerhet for den enkelte analysemetode. Det pågår hele tiden en utvikling av analyseteknologi og metoder, og toleransegrenser for analytiske bestanddeler er derfor revidert. Toleransegrensene er nå organisert i en leservennlig tabell. Toleransegrenser for matproduserende og ikke-matproduserende dyr er tatt med i samme tabell.
Vedlegg VI og VII omhandler merkebestemmelser for fôrmidler og fôrblandinger til matproduserende og ikke-matproduserende dyr. Endringene omfatter spesielt merking av tilsetningsstoffer.
- Ved godkjenning av tilsetningsstoffer, kan det i godkjenningen gis anbefalinger om størsteinnhold. Blir disse anbefalingene overskredet, skal produktet merkes på samme måte som andre tilsetningsstoffer.
- Det er den tilsatte mengden av tilsetningsstoffet som skal deklareres, med mindre det i rettsakten som godkjenner tilsetningsstoffet er angitt minste/størsteinnhold av en analytisk bestanddel. Da er det mengde analytisk bestanddel som skal deklareres. Et eksempel kan være di-kobber oksid, hvor mengden kobber skal angis.
- For ernæringsmessige tilsetningsstoffer i gruppen «vitaminer, provitaminer og kjemiske veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning», er det nå mulig å merke produktet med garantert innhold ved i holdbarhetstiden under overskriften Analytiske bestanddeler, eller som tilsatt mengde under overskriften Tilsetningsstoffer.
- Det er gitt en liste over forkortelser som kan benyttes ved merking av tilsetningsstoffenes funksjonelle grupper. Dette gjelder funksjonelle grupper med lange navn.
- Hvis det i rettsakten som godkjenner et tilsetningsstoffet er angitt korrekt bruk av fôrmidler eller fôrblandinger med tilsetningsstoffet, skal dette komme frem i merkingen av produktet.
Vedlegg VIII omhandler merking av varer som ikke oppfyller krav til sikkerhet og omsetning i EØS, og dermed ikke er egnet som fôr. Det er en økende bruk av tidligere næringsmidler som fôr. Det er tilfeller hvor kvaliteten av disse tidligere næringsmidlene gjør dem uegnet som fôr uten noen form for prosessering. Disse tidligere næringsmidlene skal merkes: «tidligere næringsmiddel, skal bare brukes etter prosessering (ifølge metode beskrevet Fôrkatalogen regulering 68/2013)».
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endring i forskrift 2. april 2017 nr. 360 om merking og omsetning av fôrvarer, vedlegg II, IV, VI, VII og VIII.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet og fôrindustrien.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Strukturendringene i vedlegg IV som omhandler toleransegrenser for avvik, gjør innholdet mer leservennlig og forståelig for både myndigheter og virksomheter. At toleransegrensene som gjelder for både matproduserende og ikke-matproduserende dyr er samlet i samme tabell er en ønskelig forenkling. Selve endringene i toleransegrensene er akseptable.
Av endringene i vedlegg VI og VII om merking av tilsetningsstoffene er det positivt at produkter nå kan merkes med mengde aktivit stoff istede for tilsatt mengde tilsetningsstoff. Det vil gjøre det enklere for brukerne å se eks hvor mye av et mineral som er tilsatt. Muligheten til å bruke forkortelser å de gruppene med tilsetningsstoffer som har lengst navn er en ønskelig forenkling som vil gjøre merkingen mer leservennlig.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.