BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.2019)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Ved gjennomføringsforordning 725/2011 har EU-kommisjonen fastsatt prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til europaparlaments- og rådsforordning 443/2009 artikkel 12 om miljøinnovasjoner (eco-innovations). Det er i tillegg laget utfyllende retningslinjer for hvordan produsenter skal gå frem for å søke om en ny teknologi som innovativ (https://circabc.europa.eu/sd/a/bbf05038-a907-4298-83ee-3d6cce3b4231/Technical%20Guidelines%20October%202015.pdf). Godkjente miljøinnovasjoner er teknologi som ikke omfattes av den standardiserte testsyklusen for måling av CO2-utslipp fra et kjøretøy, og CO2-reduksjoner som følge av teknologien vil dermed ikke bli fanget opp i testen. For å motivere til miljøinnovasjon, kan en fabrikant bli kreditert inntil 7 g CO2/km per år for sin kjøretøyflåte hvis kjøretøyene er utstyrt med godkjent miljøinnovasjon.

Målsetningen med forordning 443/2009 er å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren og forordningen setter spesifikke CO2-utslippsmål for bilfabrikantene. Reduksjon i CO2-utslipp som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon etter artikkel 12, kan bli kreditert fabrikanter ved beregning av fabrikantenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp etter nærmere fastsatter regler. Opplysninger vedrørende miljøinnovasjoner skal fremgå av typegodkjenningsdokumentasjonen og av kjøretøyets samsvarssertifikat (CoC).

For oversikt over ordningen som følger av forordning 443/2009 og tilhørende rettsakter, trykk på lenken "annen dokumentasjon".

Kommisjonsbeslutning 2015/158/EU

Ved beslutning 2015/158 godkjenner Kommisjonen søknad fra leverandøren Robert Bosch GmbH om to stk. høyeffektive generatorer som innovativ teknologi i henhold til artikkel 12 i forordning 443/2009:

Høyeffektiv generator med høyeffektive dioder (HED)
Høyeffektiv generator med synkron aktiv likeretting (SAR)

Generatoren med HED benytter optimert komponentkonstruksjon og høyeffektive dioder. I tillegg til den nye diodeteknologien, har denne generatoren høyere virkningsgrad enn basisgeneratoren. Dette skyldes reduksjon i jerntap ved optimering av stållegering og lamineringsmetode, optimering av jernets lengde og tanntverrsnitt, optimering av luftspalten mellom rotor og stator og optimering av rotorklopolenes kammer samt optimering av fasemotstanden.

Generatoren med SAR har en virkningsgrad på minst 78 %. Effektivitetsgevinsten oppnås med aktiv likeretting ved hjelp av MOSFET-teknologi, dvs. metall-oksid-halvleder-felteffekttransistorer. Generatoren med SAR har høyere virkningsgrad enn basisgeneratoren. Dette skyldes reduksjon i jerntap ved optimering av stållegering og lamineringsmetode, optimering av jernets lengde og tanntverrsnitt, optimering av luftspalten mellom rotor og stator og optimering av rotorklopolenes kammer samt optimering av fasemotstanden.

Begge generatorer skiller seg fra generatorene som tdligere er blitt godkjent som innovativ teknologi gjennom beslutningene 2013/341/EU (vekselstrømgenerator fra Valeo) og 2014/465/EU (vekselstrømgenerator fra DENSO). Metoden for å fastsette reduksjon av CO2 som følge av bruk av disse to generatorene er identisk med metoden som er beskrevet i vedlegg til beslutning 2013/314/EU, og Kommisjonen viser derfor til dette vedlegget for beregning av CO2-reduksjoner ved bruk av generatorer med HED og med SAR.

De teknologier som blir godkjent som en miljøinnovasjon får tildelt en individuell kode som skal benyttes i typegodkjenningsdokumentasjonen, og teknologiene fra Robert Bosch får tildelt kodene '8' og '9' for henholdsvis generator med HED og generator med SAR. Fabrikanter som ønsker å dra fordel av en reduksjon i gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp med henblikk på å nå sine spesifikke utslippsmål ved hjelp av denne teknologien, skal henvise til kommisjonsbeslutning 2015/158 ved typegodkjenning av de aktuelle kjøretøyene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Beslutningen foreslås gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011 samt avledede rettsakter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere beslutningen i norsk regelverk. Beslutningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Vegdirektoratet vurderer beslutningen som relevant og akseptabel for Norge.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Statens vegvesen sitt datasystem for typegodkjenninger/Autosys er tilrettelagt for å motta informasjon om innovativ miljøteknologi og CO2-besparelser.

Vegdirektoratet rapporterer årlig til EU-kommisjonen informasjon om tekniske data for nyregistreringer i Norge i henhold til forordning 443/2009 og tilhørende rettsakter.

Status
Beslutningen ble vedtatt i Brussel 30. januar 2015 og trådte i kraft i EU 20. februar 2015.

EFTA-sekretariatet har tidligere vurdert beslutningen til å være en "surveillance act" som ikke skal tas inn i EØS-avtalen. Imidlertid har EFTA- og EU-siden kommet til enighet om at beslutningen likevel hører hjemme i EØS-avtalen.

Beslutningen har ikke vært på nasjonal høring.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016. Disse hovedforordningene, samt 16 avledede rettsakter, ble tatt inn i EØS-avtalen 13. juni 2017. Samferdselsdepartementet jobber nå med å ferdigstille prop. LS.

Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 15.12.17, beslutning nr. 248/2017. Beslutningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.