Tiltak mot spredning av skrantesyke hos hjortedyr fra visse land, inkludert Norge
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2181 av 21. november 2017 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/1918 om visse beskyttelsestiltak mot chronic wasting disease
Commission Implementing Decision (EU) 2017/2181 of 21 November 2017 amending Implementing Decision (EU) 2016/1918 concerning certain safeguard measures in relation to chronic wasting disease
EØS-notat offentliggjort 29.11.2017
Nærmere omtale
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD). Skrantesjuke er en prionsykdom (TSE) som rammer hjortedyr. Sykdommen ble funnet for første gang i Europa, da en rein testet positivt i Norge i april 2016. Norske myndigheter har begynt en omfattende testing av hjortedyr høst 2016 for å undersøke omfanget og spredningen av skrantesjuke i Norge. 11. juli 2016 ble forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) fastsatt i Norge.
EU fastsatte beskyttelsestiltaket mot Norge i 2016 for å sikre at levende hjortedyr fra Norge ikke sendes til resten av EU. Beskyttelsestiltaket gjaldt frem til 31. desember 2017, men er nå forlenget til 31. desember 2020 ved vedtak 2017/2181. EFSA (European Food Safety Authority) hevder at bruk av luktestoff fra hjortedyr øker sjansen for spredning av CWD i EU, og beskyttelsestiltaket er myntet på å forhindre at dette skjer.
Vedtaket setter forbud mot å importere naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra tredjeland, det vil si land utenfor EU. Dette er en føre-var holdning og konsekvensen av forbudet blir at man ikke kan importere luktestoffer fra land utenfor EU, selv om det ikke er påvist CWD i landet.
Videre setter vedtaket forbud mot «movement» av luktestoff fra hjortedyr med opprinnelse fra Norge til EU. Dette siden CWD er påvist i Norge og risikoen for spredning av CWD-smitte er høyere enn fra andre land i EU/EØS som ikke har fått påvist smitten. EU-stater har derfor ikke lov til å innføre naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra Norge.
Til slutt innfører vedtaket et forbud mot produksjon, omsetning og bruk av naturlige luktestoffer fra hjortedyr med opprinnelse fra områdene i vedlegget til rettsakten. Områdene som er listet i vedlegget er Norrbotten, Vâsterbotten, Jâmtland, Vâsternorrland, Âlvdalen kommune i Dalarna, kommunene Nordanstig, Hudiksvall og Sôderhamn i Gâvleborg i Sverige. I tillegg er området mellom den norsk-finske grensen og det norsk-finske reinbeitegjerde inkludert.
Beskyttelsestiltaket er nå utvidet til å gjelde fram til 31. desember 2020.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring av forskrift 11. juli 2016 nr. 913 om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD). Endringene gjøres uten høring, da beskyttelsestiltaket faller inn under forenklet prosedyre i EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 3 (b).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene som blir innført går noe lenger enn gjeldende norske regler ved at man forbyr import fra land som er utenfor EØS, og ved forbud mot å utføre luktestoffer fra hjortedyr fra Norge til EØS. De ulike forbudene i rettsakten mot innførsel, utførsel, bruk og salg av luktestoffer er tidligere ansett for å ha små konsekvenser for næringen og det antas å gjelde per i dag også. Det er også forbudt å produsere, omsette og bruke naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra områdene i Sverige og Finland.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Rettsakten skal kun til orientering i Spesialutvalget for matområdet.
Vurdering
Mattilsynet mener at beskyttelsestiltaket er proporsjonalt. Beskyttelsestiltaket kan bidra til å hindre spredning av skrantesjuke fra Norge til EU og fra deler av Sverige og Finland til andre deler av EU. Det kan også hindre spredning av skrantesjuke fra tredjeland til EU ved at det blir forbudt å importere naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra land utenfor EØS. Man vet ikke omfanget av skrantesjuke i verden, og det er mange land som nesten ikke har testet for sykdommen.
I og med at Norge har fått påvist skrantesjuke er det også rimelig at vi ikke utfører naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra Norge idet det er større sjanse for at disse luktestoffene kan inneholde CWD-smitte enn i andre land som ikke har fått påvist skrantesjuke.
Mattilsynet vurderer at vedtaket om å forby produksjon, omsetning og bruk av luktestoffer fra hjortedyr fra områdene i Sverige og Finland også er et godt tiltak siden disse områdene er gjenstand for grenseoverskridende beiting av hjortedyr. Det kan derfor være en større risiko for smitte i disse områdene enn i andre områder, det er da rimelig å sette restriksjoner på luktestoffer fra disse områdene for å unngå potensiell spredning av skrantesjuke. Det er også manglende kartlegging og oversikt over hvorvidt sykdommen er tilstede i Sverige og Finland. Tiltakene kan derfor begrunnes i en føre-var holdning og er forståelige ut i fra et smitteperspektiv. Risikoen for at naturlige luktestoffer fra hjortedyr kan inneholde CWD-smitte er tilstede og da bør det innføres passende tiltak for å hindre spredning.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Beskyttelsestiltaket er gjennomført i forskrift 24. november 2017 om endring i forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD).
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD). Skrantesjuke er en prionsykdom (TSE) som rammer hjortedyr. Sykdommen ble funnet for første gang i Europa, da en rein testet positivt i Norge i april 2016. Norske myndigheter har begynt en omfattende testing av hjortedyr høst 2016 for å undersøke omfanget og spredningen av skrantesjuke i Norge. 11. juli 2016 ble forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) fastsatt i Norge.
EU fastsatte beskyttelsestiltaket mot Norge i 2016 for å sikre at levende hjortedyr fra Norge ikke sendes til resten av EU. Beskyttelsestiltaket gjaldt frem til 31. desember 2017, men er nå forlenget til 31. desember 2020 ved vedtak 2017/2181. EFSA (European Food Safety Authority) hevder at bruk av luktestoff fra hjortedyr øker sjansen for spredning av CWD i EU, og beskyttelsestiltaket er myntet på å forhindre at dette skjer.
Vedtaket setter forbud mot å importere naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra tredjeland, det vil si land utenfor EU. Dette er en føre-var holdning og konsekvensen av forbudet blir at man ikke kan importere luktestoffer fra land utenfor EU, selv om det ikke er påvist CWD i landet.
Videre setter vedtaket forbud mot «movement» av luktestoff fra hjortedyr med opprinnelse fra Norge til EU. Dette siden CWD er påvist i Norge og risikoen for spredning av CWD-smitte er høyere enn fra andre land i EU/EØS som ikke har fått påvist smitten. EU-stater har derfor ikke lov til å innføre naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra Norge.
Til slutt innfører vedtaket et forbud mot produksjon, omsetning og bruk av naturlige luktestoffer fra hjortedyr med opprinnelse fra områdene i vedlegget til rettsakten. Områdene som er listet i vedlegget er Norrbotten, Vâsterbotten, Jâmtland, Vâsternorrland, Âlvdalen kommune i Dalarna, kommunene Nordanstig, Hudiksvall og Sôderhamn i Gâvleborg i Sverige. I tillegg er området mellom den norsk-finske grensen og det norsk-finske reinbeitegjerde inkludert.
Beskyttelsestiltaket er nå utvidet til å gjelde fram til 31. desember 2020.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring av forskrift 11. juli 2016 nr. 913 om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD). Endringene gjøres uten høring, da beskyttelsestiltaket faller inn under forenklet prosedyre i EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 3 (b).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene som blir innført går noe lenger enn gjeldende norske regler ved at man forbyr import fra land som er utenfor EØS, og ved forbud mot å utføre luktestoffer fra hjortedyr fra Norge til EØS. De ulike forbudene i rettsakten mot innførsel, utførsel, bruk og salg av luktestoffer er tidligere ansett for å ha små konsekvenser for næringen og det antas å gjelde per i dag også. Det er også forbudt å produsere, omsette og bruke naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra områdene i Sverige og Finland.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Rettsakten skal kun til orientering i Spesialutvalget for matområdet.
Vurdering
Mattilsynet mener at beskyttelsestiltaket er proporsjonalt. Beskyttelsestiltaket kan bidra til å hindre spredning av skrantesjuke fra Norge til EU og fra deler av Sverige og Finland til andre deler av EU. Det kan også hindre spredning av skrantesjuke fra tredjeland til EU ved at det blir forbudt å importere naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra land utenfor EØS. Man vet ikke omfanget av skrantesjuke i verden, og det er mange land som nesten ikke har testet for sykdommen.
I og med at Norge har fått påvist skrantesjuke er det også rimelig at vi ikke utfører naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra Norge idet det er større sjanse for at disse luktestoffene kan inneholde CWD-smitte enn i andre land som ikke har fått påvist skrantesjuke.
Mattilsynet vurderer at vedtaket om å forby produksjon, omsetning og bruk av luktestoffer fra hjortedyr fra områdene i Sverige og Finland også er et godt tiltak siden disse områdene er gjenstand for grenseoverskridende beiting av hjortedyr. Det kan derfor være en større risiko for smitte i disse områdene enn i andre områder, det er da rimelig å sette restriksjoner på luktestoffer fra disse områdene for å unngå potensiell spredning av skrantesjuke. Det er også manglende kartlegging og oversikt over hvorvidt sykdommen er tilstede i Sverige og Finland. Tiltakene kan derfor begrunnes i en føre-var holdning og er forståelige ut i fra et smitteperspektiv. Risikoen for at naturlige luktestoffer fra hjortedyr kan inneholde CWD-smitte er tilstede og da bør det innføres passende tiltak for å hindre spredning.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Beskyttelsestiltaket er gjennomført i forskrift 24. november 2017 om endring i forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD).