BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.8.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2017/2077/EU (heretter 2. endring av SRR-beslutningen) endrer SRR-beslutningen (2005/50/EC) som også ble endret ved beslutning 2011/485/EU. SRR-beslutningen harmoniserer tekniske vilkår for radioutstyr til kortdistanseradar i 24 GHz i kjøretøy innen EU-området.

Kortdistanseradarutstyr i kjøretøy vil kontinuerlig kunne overvåke området rundt kjøretøyet, slik at f.eks. andre kjøretøy, fotgjengere eller statiske objekter (stolper, bygninger, autovern etc.) fanges opp av radaren. Til forskjell fra parkeringsassistanse som finnes på mange nyere kjøretøyer har kortdistanseradarene en lengre rekkevidde. På sikt vil slike radarsystemer kunne bidra til å nå Fellesskapets mål om å halvere antall drepte i trafikken.

SRR-beslutningen inneholder krav om registrering og årlig innrapportering av utbredelsen av kortdistanseradar for kjøretøy i 24 GHz. Dette med hensikt å verifisere at andelen kjøretøy med kortdistanseradar i 24 GHz i de enkelte land ikke overstiger 7 % av det totale antall kjøretøy i landet, fastsatt i artikkel 5 i SRR-beslutningen.

Innrapportering fra medlemsland så langt viser at man er langt under 7 %, og med nye teknologier og frekvensbånd for kortdistanseradar anser kommisjonen at kravet om årlig innrapportering kan bortfalle. I 2. endring av SRR-beslutning er derfor kravet om årlig innrapportering av utbredelse endret til innrapportering på forespørsel fra kommisjonen.

Ingen andre endringer er gjort i 2. endring av SRR-beslutningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) og Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2 og fribruksforskriften. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Gjennomføringen av beslutningen krever ingen endringer i norsk lovverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Revisjonen av SRR-beslutningen er i samsvar med norske frekvensinteresser på området.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av kommisjonen 10. november 2017 og er publisert i Official Journal of the European Union 11. november 2017.

Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 150/2018 datert 6. juli 2018, gjeldende fra 7. juli 2018.