EØS-rådets konklusjoner november 2017
Conclusions of the 48th meeting of the EEA Council (Brussels, 14 November 2017)
EØS-rådets halvårlige konklusjoner vedtatt 14.11.2017. Omtaler publisert av Utenriksdepartementet, EFTA-sekretariatet 14.11.2017 og Stortingets EU/EØS-nytt 15.11.2017.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Utenriksderpartementets pressemelding)
Arbeidsliv og dataøkonomi på agendaen i EØS-rådet
Dataøkonomi, EØS-samarbeidet og arbeidsliv var viktige tema i det halvårige EØS-rådet i Brussel 14. november, hvor EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland deltok for første gang.
EØS-rådet er EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtensteins øverste politiske dialog med EU. Ministrene møtes to ganger i året i Brussel for å gi politisk fremdrift til EØS-samarbeidet. Liechtenstein har formannskapet i EFTA denne høsten og utenriksminister Aurelia Frick ledet møtet på vegne av EØS-/EFTA-landene. Fra EU-siden deltok Estlands formannskap i Rådet, ved utenriksminister Sven Mikser, samt representanter fra EUs utenrikstjeneste.
– EØS-avtalen er bærebjelken i regjeringens europapolitikk og er det viktigste avtaleverket vi har med våre europeiske partnere. Samarbeid på europeisk nivå er avgjørende for å finne løsninger på felles utfordringer vi står overfor, og for å sikre et trygt og økonomisk sterkt Europa. Dette er viktigere enn noen sinne, sa Røsland i sitt innlegg i EØS-rådet.
Vil bekjempe arbeidskriminalitet
Røsland benyttet anledningen til å ta opp kampen mot arbeidskriminalitet i Europa som en viktig sak for Norge. Norge har sendt et brev og en rapport til Europakommisjonen for å invitere til et tettere samarbeid.
– Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet har bidratt til å øke slagkraften mot ulike former for lovbrudd i arbeidslivet. Men effektiv innsats mot arbeidslivskriminalitet krever også internasjonalt samarbeid. Norge vil oppfordre Europakommisjonen og medlemslandene til å vurdere en koordinert innsats mot arbeidskriminalitet på tvers av landegrensene i EU, sa Røsland.
17. november arrangeres EUs sosiale toppmøte i Gøteborg hvor statsminister Erna Solberg skal presentere det norske initiativet.
– De siste årene er det tatt en rekke initiativer for å styrke den sosiale dimensjonen i EU, senest i arbeidet med «EUs sosiale søyle», som også Norge støtter. Vi mener at den sosiale dimensjonen er svært viktig og verdsetter det arbeidet som gjøres for å sikre anstendige vilkår i arbeidslivet, sa Røsland.
'
Dataøkonomi
Under sitt formannskap i Rådet har Estland denne høsten satt digitalisering høyt på dagsordenen i EU. For tredje gang på tre år er det digitale tema for EØS-rådet, og denne gangen handlet det om europeisk dataøkonomi.
– Norge støtter Europakommisjonens initiativ for å fremme dataøkonomien i Europa, inkludert tiltak for å sikre fri flyt av data over landegrensene. Norge følger utviklingen tett, og vil bidra med norske erfaringer og synspunkter for å fremme et sikkert og effektivt indre marked for datatjenester, inkludert skytjenester, i Europa. Norge ønsker å være et foregangsland på disse områdene, uttalte Røsland.
Estlands representanter i Rådet understreket også viktigheten av et solid rammeverk for å utvikle den nye digitale økonomien.
Diskuterte brexit
Som på EØS-rådsmøtet i mai, var også brexit tema for den politiske dialogen under høstens møte. Ministrene i EØS-/EFTA-landene møtte Europakommisjonens sjefsforhandler Michel Barnier. EU og Storbritannia har hatt flere forhandlingsrunder denne høsten, men har ikke kommet langt nok til å gå videre til fase to av forhandlingene.
Røsland møtte også Barnier da hun besøkte Brussel første gang som statsråd 30. oktober. I tillegg har hun også møtt Irlands EU-minister i Dublin for å fortelle om hvordan Norge samarbeider med EU gjennom EØS-avtalen.
– Barnier understreket at et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit også er viktig for EU. Derfor bør det være tett dialog med EØS/EFTA-landene for å sikre dette. Norge har sterke økonomiske, politiske og historiske forbindelser med Storbritannia. Vi er i nær kontakt med Storbritannia jevnlig og på dette stadium er det dialog, ikke forhandlinger, som gjelder, uttalte ministeren.
Røsland understreket samtidig at å ivareta norske interesser i brexit-prosessen er blant hennes aller viktigste oppgaver som EØS- og EU-minister.
Møte parlamentarikere og organisasjoner fra EØS/EFTA-landene
I etterkant av møtet i EØS-rådet møtte ministeren EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentarikerkomité. Her møter EØS-rådet parlamentarikere og representanter for arbeidslivets parter i EØS/EFTA-landene. Mange av områdene som EØS-rådet hadde diskutert stod også her på agendaen, og de fleste spørsmålene dreide seg om brexit, arbeidsliv og implementering av EU-regelverk i EØS-landene.
Les mer
Konklusjonene fra møtet i EØS-rådet
Brevet til EU-kommisjonens leder Claude Juncker
Samleside for EUs nye sosialpolitikk
Norske reaksjoner på EUs sosiale søyle
Vil ha Europa med på samordnet innsats mot arbeidslivskriminalitet
Arbeidsliv og dataøkonomi på agendaen i EØS-rådet
Dataøkonomi, EØS-samarbeidet og arbeidsliv var viktige tema i det halvårige EØS-rådet i Brussel 14. november, hvor EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland deltok for første gang.
EØS-rådet er EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtensteins øverste politiske dialog med EU. Ministrene møtes to ganger i året i Brussel for å gi politisk fremdrift til EØS-samarbeidet. Liechtenstein har formannskapet i EFTA denne høsten og utenriksminister Aurelia Frick ledet møtet på vegne av EØS-/EFTA-landene. Fra EU-siden deltok Estlands formannskap i Rådet, ved utenriksminister Sven Mikser, samt representanter fra EUs utenrikstjeneste.
– EØS-avtalen er bærebjelken i regjeringens europapolitikk og er det viktigste avtaleverket vi har med våre europeiske partnere. Samarbeid på europeisk nivå er avgjørende for å finne løsninger på felles utfordringer vi står overfor, og for å sikre et trygt og økonomisk sterkt Europa. Dette er viktigere enn noen sinne, sa Røsland i sitt innlegg i EØS-rådet.
Vil bekjempe arbeidskriminalitet
Røsland benyttet anledningen til å ta opp kampen mot arbeidskriminalitet i Europa som en viktig sak for Norge. Norge har sendt et brev og en rapport til Europakommisjonen for å invitere til et tettere samarbeid.
– Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet har bidratt til å øke slagkraften mot ulike former for lovbrudd i arbeidslivet. Men effektiv innsats mot arbeidslivskriminalitet krever også internasjonalt samarbeid. Norge vil oppfordre Europakommisjonen og medlemslandene til å vurdere en koordinert innsats mot arbeidskriminalitet på tvers av landegrensene i EU, sa Røsland.
17. november arrangeres EUs sosiale toppmøte i Gøteborg hvor statsminister Erna Solberg skal presentere det norske initiativet.
– De siste årene er det tatt en rekke initiativer for å styrke den sosiale dimensjonen i EU, senest i arbeidet med «EUs sosiale søyle», som også Norge støtter. Vi mener at den sosiale dimensjonen er svært viktig og verdsetter det arbeidet som gjøres for å sikre anstendige vilkår i arbeidslivet, sa Røsland.
'
Dataøkonomi
Under sitt formannskap i Rådet har Estland denne høsten satt digitalisering høyt på dagsordenen i EU. For tredje gang på tre år er det digitale tema for EØS-rådet, og denne gangen handlet det om europeisk dataøkonomi.
– Norge støtter Europakommisjonens initiativ for å fremme dataøkonomien i Europa, inkludert tiltak for å sikre fri flyt av data over landegrensene. Norge følger utviklingen tett, og vil bidra med norske erfaringer og synspunkter for å fremme et sikkert og effektivt indre marked for datatjenester, inkludert skytjenester, i Europa. Norge ønsker å være et foregangsland på disse områdene, uttalte Røsland.
Estlands representanter i Rådet understreket også viktigheten av et solid rammeverk for å utvikle den nye digitale økonomien.
Diskuterte brexit
Som på EØS-rådsmøtet i mai, var også brexit tema for den politiske dialogen under høstens møte. Ministrene i EØS-/EFTA-landene møtte Europakommisjonens sjefsforhandler Michel Barnier. EU og Storbritannia har hatt flere forhandlingsrunder denne høsten, men har ikke kommet langt nok til å gå videre til fase to av forhandlingene.
Røsland møtte også Barnier da hun besøkte Brussel første gang som statsråd 30. oktober. I tillegg har hun også møtt Irlands EU-minister i Dublin for å fortelle om hvordan Norge samarbeider med EU gjennom EØS-avtalen.
– Barnier understreket at et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit også er viktig for EU. Derfor bør det være tett dialog med EØS/EFTA-landene for å sikre dette. Norge har sterke økonomiske, politiske og historiske forbindelser med Storbritannia. Vi er i nær kontakt med Storbritannia jevnlig og på dette stadium er det dialog, ikke forhandlinger, som gjelder, uttalte ministeren.
Røsland understreket samtidig at å ivareta norske interesser i brexit-prosessen er blant hennes aller viktigste oppgaver som EØS- og EU-minister.
Møte parlamentarikere og organisasjoner fra EØS/EFTA-landene
I etterkant av møtet i EØS-rådet møtte ministeren EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentarikerkomité. Her møter EØS-rådet parlamentarikere og representanter for arbeidslivets parter i EØS/EFTA-landene. Mange av områdene som EØS-rådet hadde diskutert stod også her på agendaen, og de fleste spørsmålene dreide seg om brexit, arbeidsliv og implementering av EU-regelverk i EØS-landene.
Les mer
Konklusjonene fra møtet i EØS-rådet
Brevet til EU-kommisjonens leder Claude Juncker
Samleside for EUs nye sosialpolitikk
Norske reaksjoner på EUs sosiale søyle
Vil ha Europa med på samordnet innsats mot arbeidslivskriminalitet