BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 31.10.2012)

Sammendrag av innhold

Forslagets/rettsaktens innhold og formål.
Ecolabelling (Blomsten) er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Erfaringene ved anvendelse av forordning om ”Blomsten” (EF) nr. 1980/2000 viste at det var behov for å øke effektiviteten og strømlinjeforme driften av ordningen. De viktigste endringene i den nye forordningen, 66/2010/EF er:

Tiltak for å øke bruken av miljømerket
For å begrense antallet miljømerkeordninger og for å tilskynde bedre miljøprestasjoner i alle sektorer, hvor miljøbelastningen spille en rolle for forbrukerens valg bør muligheten for å anvende EU-miljømerket utvides. Før Kommisjonen eventuelt utarbeider kriterier for merking av mat og for, skal det etter artikkel 6.5 foretas det en undersøkelse av hvorvidt det er mulig å fastsette pålitelige kriterier, som dekker miljøprestasjon i hele livssyklusen for mat og for, herunder fiskeri- og akvakulturprodukter. I artikkel 6.5 heter det videre at undersøkelsen bør legge særlig vekt på alle EU-miljømerkekriteriers virkning på fødevarer og for, samt på ubearbeidede landbruksprodukter som er omfattet av anvendelsesområdet for forordning (EF) nr. 834/2007. Undersøkelsen bør ta hensyn til den muligheten at kun økologisk merkede produkter skal være berettiget til å kunne merkes med ”Blomsten”.Ovennevnte undersøkelse er nå foretatt, og konklusjonen er relativt entydig negativ til utvidelse, idet man ser et potensiale, men ikke så veldig aktuelt nå, muligens senere. Heller ikke i Ecolabelling Board er man særlig positiv til en slik utvidelse, blant annet ut fra tvil om man har kapasitet og kompetanse til å følge opp. Gebyrene knyttet til søknad og bruk av EU-miljømerket reduseres vesentlig både for å øke anvendelsen av EU-miljømerket og for å gi et incitament til dem som har produkter som oppfyller EU-miljømerkekriteriene. I bilag III gis det regler om søknadsgebyr og årsgebyr. Søknadsgebyret skal svare til de reelle administrasjonskostnadene til behandlingen av søknaden. Gebyret skal ikke være lavere enn 200 euro og ikke høyere enn 1 200 euro. På visse vilkår settes behandlingsgebyret ned med 20 % for søkere som er registrert i fellesskapsordningen for miljøledelse og miljørevisjon og/eller sertifisert i henhold til ISO 14001. Årsgebyret er på opptil 1 500 euro for å benytte merket. Det innføres en spesialbestemmelse når det gjelder gebyrer for små og mellomstore virksomheter og næringsdrivende fra utviklingsland. For mikrovirksomheter innføres det også spesialbestemmelser.

Klarere betingelser og prosedyrer
Det fastsettes betingelser for anvendelsen av EU-miljømerket. For å sikre at betingelsene overholdes, kreves det at de ansvarlige organer foretar verifikasjoner og forbyr anvendelse av EU-miljømerket i de tilfeller betingelsene for bruk ikke er overholdt. Prosedyrene ved utarbeidelse og revisjon av EU-miljømerkekriteriene fremgår nå av bilag I. Det er utarbeidet standardkontrakt om betingelsene for anvendelse av EU-miljømerket, jf. bilag IV. Det innføres en mal for kriteriedokumentene for å sikre bedre brukervennlighet.

Oppfølging for EU/EØS-statene
I sin kommunikasjon ”Communication on Integrated Product Policy” fra 2003 oppfordret Kommisjonen medlemsstatene til å lage nasjonale handlingsplaner for grønne offentlige innkjøp. Kommunikasjonen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Som en oppfølging av forrige klimamelding og arbeidet med Grønn Stat laget Norge Handlingsplan 2007-2010 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser (juni 2007) i samarbeid mellom MD, FAD og BLD. Foreliggende forordning (66/2010) har noen bestemmelser som refererer til grønne offentlige innkjøp. Etter vedlegg I pkt A. 5 skal Kommisjonen utarbeide en veiledning i bruken av EU-miljømerkekriteriene for myndigheter som inngår offentlige kontrakter. Videre framgår det av artikkel 12.3 at ”Medlemsstaterne tilskynder til anvendelse af vejledningen for myndigheter, der indgår offentlige kontrakter, jf. Bilag I, del A, punkt 5. Med henblikk på dette overvejer medlemsstaterne for eksempel at opstille mål for indkjøb af produkter, der opfylder kriterierne i denne vejledning”. Så vidt vi vet er det ikke utarbeidet en slik veiledning ennå. Grønne offentlige innkjøp er også et tema i pågående revisjon av EU-reglene om offentlige innkjøp.

Merknader
Hjemmel i EU-traktaten: Art 175.1.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.
Ecolabelling (Blomsten) er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen ”Blomsten” er en del av EØS-avtalen gjennom innlemmelse av forordning nr. 1980/2000 i EØS-avtalen. Gjennomføringen skjedde ved at det i § 6 b første ledd i merkeloven ble fastsatt at rådsforordning nr. 1980/2000 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig. Det ble vurdert om det i stedet burde innføres en forskriftshjemmel i loven, med sikte på å vedta den norske teksten til forordningen som forskrift. En hovedgrunn til at man ved gjennomføringen av den opprinnelige forordningen ikke valgte denne løsningen, var at forordningens bestemmelser om taushetsplikt gikk lenger enn det som følger av bestemmelsene i forvaltningsloven, jf. Ot.prp. nr. 54 1997-98, punkt 3.2.2. Stiftelsen Miljømerking i Norge ble opprettet i 1989 for å ivareta funksjonen som nasjonalt organ for den nordiske miljømerkeordningen (”Svanemerket”). Både private organisasjoner og offentlige myndigheter er representert i styret for stiftelsen. Et sekretariat står for den daglige driften og behandler søknader om lisens til bruk av miljømerket ”Svanen”. Ved gjennomføring av rådsforordning ble Stiftelsen i 1995 også ansvarlig for EUs miljømerkeordning Blomsten. Per i dag brukes ”Blomsten” i liten grad, mens Svanen både er mye brukt og godt kjent.

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen vil skje ved endring i merkeloven. Departementet vil foreslå at den nye bestemmelsen utarbeides som den eksisterende, slik at henvisningen til rådsforordningen endres. Teksten i den nye forordningen vil bli tatt inn i etterkant av lovteksten og vil erstatte rådsforordning nr. 1980/2000. Dette innebærer at forordningen blir gjort gjeldende som lov, uten at en konkret forordningstekst blir tatt inn i lovteksten. Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med europaparlaments – og rådsforordningen er et halvt år etter 1. november, jf EØS-komiteens vedtak artikkel 3. Forordningen krever at det innføres sanksjoner for overtredelser av forordningen. Dette vil ivaretas ved bestemmelser i markedsføringsloven og i inngåtte kontrakter om anvendelse av miljømerket, jf. forordningens vedlegg IV om standardkontrakt om betingelsene for anvendelse av milmømerket Blomsten.

BLD som har ansvaret for ”Blomsten” og Stiftelsen Miljømerking, vil, dersom Kommisjonen vurderer å gå videre med miljømerking av mat, til tross for anbefalingene i undersøkelsen og synspunkter fra Ecolabelling Board,ta opp og avklare norsk holdning med berørte departementer, dvs FKD, HOD, LMD og MD. Stiftelsen Miljømerking, som deltar på møtene fra Norge, er oppmerksom på problemstillingen og merknadene fra FKD.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Etter artikkel 4 i den nye forordningen skal hver EØS-stat utpeke det eller de organer som har ansvaret for å utføre oppgavene som er fastsatt i forordningen (ansvarlig organ). Det legges til grunn at Stiftelsen Miljømerking fortsetter å ha ansvaret for ”Blomsten”.De som ønsker å benytte ”Blomsten” vil få reduserte kostnader. Endringene i forordningen vil ikke medføre økte kostnader for det offentlige. Reduserte gebyrer knyttet til søknad og bruk av EUs miljømerket ”Blomsten” vil kunne gi en vridning av konkurransesituasjonen mellom de to miljømerkene ”Svanen” og ”Blomsten”. Dette kan på sikt medføre inntektssvikt til arbeidet med miljømerking. Det er ikke utover dette identifisert rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser knyttet til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen

Rettakten hører under Gruppe 1
(Rettakter som krever lov- eller forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet)

Sakkyndige instansers merknader

• Synspunkter knyttet til spesialutvalgets behandling av saken.
- Rettakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre.
- Spesialutvalget anser rettakten relevant og akseptabel.

• Har forslaget vært på nasjonal høring, ref. pkt. 3.3?
- Forslag til gjennomføring av forordningen ved en endring i merkeloven ble sendt på høring 8. juli 2010 med frist 1.oktober 2010.

• Eventuelle høringssvar og andre innkomne synspunkter.
- Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet hadde ingen merknader. EPD-Norge (Næringslivet stiftelse for miljødeklarasjoner) påpekte at man bør utrede muligheten for å bruke miljødeklarasjoner som grunnlag for merking både med Blomsten og Svanen. Norsk Industri hadde heller ikke merknader til forordningen som sådan, men ga uttrykk for at det er viktig å se merkeordninger og miljøvaredeklarasjoner i sammenheng og harmonisere kriterier mellom EU-blomsten og svanemerking der dette er mulig.

Status
Forordningen ble vedtatt i EU 25. november 2009 og publisert i "Official Journal of the European Union" 30. januar 2010.