Definisjon, betegnelse, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker (2008)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 av 15. januar 2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholdsterke drikker, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1576/89
Regulation (EC) No 110/2008 of the European Parliament and of the Council of 15 January 2008 on the definition, description, presentation, labelling and the protection of geographical indications of spirit drinks and repealing Council Regulation (EEC) No 1576/89
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 25.10.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten skal tydeliggjøre regelverket om alkoholsterke drikker ved å oppheve og erstatte forordning (EØF) nr. 1576/89 (den gamle spritforordningen) om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker. Forordningens formål er å sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå, forebygge villedende praksis, sikre markedsgjennomsiktighet og redelig konkurranse. Videre skal forordningen ivareta det gode renommèet som alkoholsterke drikker fra EU har på verdensmarkedet. Dette gjøres ved å videreføre hensynet til tradisjonelle metoder for å sikre kvaliteten, men også ved å ta hensyn til metoder utviklet ved teknologisk innovasjon i den grad slik innovasjon forbedrer kvaliteten uten å påvirke spritens tradisjonelle karakter.
Forordningen inneholder regler som definerer alkoholsterke drikker teknisk og klassifiserer forskjellig alkoholsterke drikker i ulike kategorier. Forordningen gir videre regler om fremstillingsmåter for de ulike kategoriene alkoholsterke drikker, herunder krav til bruk av etanol og destillater med videre av landbruksopprinnelse, regler om tilsetnings- og aromastoffer og minimums alkoholprosent. Den gir også regler om bruk av varebetegnelser og om presentasjon av og merking av alkoholsterke drikker.
Forordningen inneholder i kapittel III regler om beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker. Den gamle spritforordningen inneholdt også bestemmelser om dette, hovedsakelig i artikkel 5 nr. 2 og vedlegg II, men de gamle bestemmelsene var langt mindre formalisert. De nye bestemmelsene i kapittel III er i stor grad bygget opp etter samme mønster som reglene i forordning (EF) nr. 510/2006 om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksprodukter og næringsmidler.
Forordningen gjelder for alle alkoholsterke drikkevarer som omsettes i EU, herunder alkoholsterke drikker fra tredjeland, samt alkoholsterke drikker produsert i EU med tanke på eksport. Det åpnes for at det kan lages strengere nasjonale regler om fremstilling, betegnelse, presentasjon og merking enn det forordningen har fastsatt, så lenge reglene ikke inneholder ulovlige tekniske handelshindringer.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Implementering av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. (spritforskriften) § 2, slik at det henvises til den nye spritforordningen i stedet for den gamle spritforordningen som endret ved forordning (EØF) nr. 3280/92. Fastsettelsen av den nye spritforordningen i EU har også medført at gjennomføringsbestemmelsene til den gamle spritforordningen i forordning (EØF) nr. 1014/90 har falt bort. Derfor må også § 3 i spritforskriften, som implementerer gjennomføringsbestemmelsene som nå har falt bort i EU, oppheves.
Tilpasningstekstene til den gamle spritforordningen må revideres og tilpasses den nye spritforordningen. Videre må det undersøkes om det er behov for å etablere ny tilpasningstekst.
Dersom tilpasningsteksten, som i dag gir EFTA-statene rett til å forby omsetning av alkoholholdige drikk som inneholder over 60 volumprosent alkohol, blir videreført, er det ikke behov for endringer i alkoholloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Den nye spritforordningen inneholder i all hovedsak bestemmelser som viderefører innholdet i bestemmelsene i den gamle spritforordningen. Ettersom den gamle spritforordningen med enkelte tilpasninger er tatt inn i EØS-avtalen og er gjort til en del av norsk rett, legger Mattilsynet til grunn at den nye spritforordningen i utgangspunktet ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.
Forslaget om å ta den nye spritforordningen inn i vedlegg II til EØS-avtalen og deretter gjennomføre den i norsk rett i spritforskriften har vært ute til høring. Alle høringsinstansene som uttalte seg om saken stilte seg positive til forslaget og mente at dette burde skje så raskt som mulig.
Mattilsynet mener at de nye bestemmelsene i kapittel III om kravene for beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker kan medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser både for de private aktørene og myndighetene.
For de private aktørene vil det være de nyinnførte kravene til teknisk dokumentasjon for å få beskyttet en geografisk betegnelse, som i første rekke vil kunne gi økonomiske og administrative konsekvenser, ettersom det er virksomhetene – i samarbeid med myndighetene - som må fremskaffe nødvendig dokumentasjon og bakgrunnsmateriale. Det står imidlertid den private aktøren fritt å søke om beskyttelse av en geografisk betegnelse for en alkoholsterk drikk. Det stilles også krav om fremskaffelse av teknisk dokumentasjon for de betegnelser som allerede er beskyttet under den gamle spritforordningen og som i en overgangsperiode blir videreført under den nye spritforordningen. Dette gjelder blant annet betegnelsene "Norsk akevitt" og "Norsk vodka", hvor nødvendig dokumentasjon må fremskaffes for å kunne opprettholde beskyttelsen. For de norske virksomhetene vil det være et markedsmessig fortrinn om akevitten eller vodkaen som de produserer fortsatt vil kunne omsettes med de beskyttede geografiske betegnelsene.
For myndighetene vil ordningen med beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker medføre saksbehandling i forbindelse med eventuelle søknader og uforming og etablering av den "nye" ordningen. Under den særnorske ordningen med beskyttelse av betegnelser for næringsmidler, har myndighetene delegert det forberedende arbeidet med søknader og noe vedtaksmyndighet til KSL Matmerk. Søknadsbehandlingen av saker som gjelder alkoholsterke drikker må utføres av myndighetene dersom ikke også ansvaret for deler av denne saksbehandlingen delegeres til for eksempel KSL Matmerk. Det forventes imidlertid ikke et stort omfang av søknader til behandling, siden det per i dag er svært få produsenter av alkoholsterke drikker i Norge. Det vil også måtte føres et visst tilsyn med at beskyttede betegnelser for alkoholsterke drikker ikke misbrukes og for å godkjenne at nye aktører tilfredsstiller kravene for å benytte en beskyttet betegnelse, jf. artikkel 24 og 22 i den nye spritforordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Den gamle spritforordningen (1576/89) er tatt inn i EØS-avtalen og er tilpasset EFTA-statene, jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII nr. 1 og spritforskriften § 2 annet ledd bokstav a) - f).
Rettsakten må derfor anses som EØS-relevant, men det er behov for å vurdere eventuell videreføring av gjeldende tilpasningstekster, samt se på behovet for etablering av nye tilpasninger til rettsakten. Se vedlegget til EØS-notatet for en gjennomgang av de prinsippene som Mattilsynet har lagt til grunn for vurderingene og anbefalingene av bruk av tilpasningstekst i denne saken.
1. Behov for videreføring av enkelte tilpasningstekster som er etablert til den gamle forordningen
Øvre grense for alkoholprosent:
Dagens tilpasningstekst gir EFTA-statene rett til å kunne forby omsetning av alkoholsterke drikker med alkoholprosent over 60 til direkte humant konsum. Forbudet mot innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol er fastsatt for å redusere skader som følge av alkoholbruk. Forordning (EF) nr. 110/2008 har i likhet med den gamle spritforordningen ingen bestemmelse om øvre grense for alkoholinnhold i alkoholsterke drikker, og det rettslige grunnlaget for tilpasningsteksten er derfor ikke endret. Unntaksmuligheten i EØS-avtalen er benyttet i norsk rett i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 8-13.
Det er viktig at forbudet kan opprettholdes også ved innføring av den nye spritforordningen. Tilpasningsteksten bør derfor videreføres som en generell tilpasning til den nye spritforordningen.
Adgang til å forby markedsføring av vodka som ikke er fremstilt av korn og poteter:
Tilpasningsteksten sier at markedsføring av vodka fremstilt av andre råvarer enn korn eller poteter kan forbys. Dette gjelder ikke bare egen produksjon men også i forhold til produkter som innføres fra andre EU-land. Det rettslige grunnlaget for tilpasningsteksten er endret gjennom den nye forordningen. Bestemmelsen som var tilpasset var forordning (EØF) nr. 1576/89 artikkel 1 bokstav q), som definerte vodka vagt og generelt uten spesifikke krav til hvilke råvarer som kunne benyttes. Årsaken til dette var blant annet at da forordingen ble vedtatt i 1989 var det ingen stater med betydningsfull vodkaproduksjon i EU. De tradisjonelle vodkaråvarene i Nord-Europa er korn og poteter og tilpasningsteksten skulle medvirke til å fremme tradisjonell vodka laget av korn og poteter. Kravene til vodka er nå tydeliggjort og konkretisert, og forordning (EF) nr. 110/2008 vedlegg II nr. 15 bokstav a) sier at vodka er sprit som er fremstilt av i) poteter og/eller korn, eller ii) andre landbruksråvarer. Andre råvarer enn poteter og korn kan imidlertid bare benyttes dersom det utrykkelig merkes med hvilke råvarer som er benyttet på flasken, jf. spesialmerkekravet i bokstav d). Regelens begrunnelse er å ivareta forventningen til forbrukeren i de tradisjonelle vodkaproduserende landene mht. vodkaråvarer, og derfor informere når de tradisjonelle fremstillingsmåtene er fraveket, jf. punkt 7 i fortalen. Videre skulle vodkaens tradisjonelle fremstillingsmåte i seg selv i større grad ivaretas. Den nye vodkabestemmelsen ivaretar hensynene til tradisjonell produksjon og forbrukerhensynet bedre enn den gamle bestemmelsen. Mattilsynet er ikke kjent med at Norge faktisk har benyttet seg av den gjeldende unntaksmuligheten i EØS-avtalen.
Det er olle behov for videreføring av tilpasningstekst ettersom den nå antas å ha mistet sin betydning.
Utfylling av den gamle forordningens vedlegg II:
Tilpasningsteksten sier at den gamle forordningens vedlegg II skal utfylles med de beskyttede geografiske betegnelsene Balzner Marc, Benderer Marc, Eschner Marc, Schaaner Marc, Triesner Marc, Vaaduzer Marc under kategorien brennevin av pressrester av druer. Mattilsynet antar at tilpasningen ble etablert av hensyn til Liechtenstein og kan ikke se at det skulle være behov for å videreføre den ut fra norske hensyn.
Videre er islandsk akevitt og norsk akevitt i tilpasningsteksten ført opp som beskyttede geografiske betegnelser under kategorien alkoholsterke drikker med karvesmak, og islandsk vodka og norsk vodka under spritkategorien vodka.
Tilpasningene bør videreføres som tilpasninger til henholdsvis punkt 24 (akevitt) og punkt 15 (vodka) i vedlegg III til den nye spritforordningen.
Gitt at tilpasningsteksten som beskytter de aktuelle geografiske betegnelsene videreføres som tilpasninger til de aktuelle punktene i vedlegg III i den nye spritforordningen, mener må det legges til grunn at overgangsperioden på 7 år, jf. artikkel 20 nr. 1, vil gjelde tilsvarende for disse betegnelse som for EUs betegnelser. Forutsetningen for å kunne opprettholde beskyttelsen etter utløpet av overgangsperioden på sju år, er at medlemsstatene fremlegger en teknisk dokumentasjon i henhold til artikkel 17 nr. 1 for Kommisjonen og sikrer offentligheten adgang til denne. Det ser imidlertid ikke ut til at Kommisjonen skal prøve om vilkårene i den nye forordningen er oppfylt for disse gamle betegnelsene, jf. artikkel 20.
I forhold til spritkategorien alkoholsterke drikker sier tilpasningsteksten at "de geografiske navn som inngår under punkt 15, gjelder for produkter som ikke er definert i forordningen. Derfor må de utfylles med salgsbeskrivelsen "Alkoholsterk drikk". EFTA-statene som produserer disse alkoholsterke drikkene skal opplyse de andre avtalepartene om de nasjonale definisjonene av disse produktene."
Tilpasningsteksten bør videreføres som en tilpasning til siste og unummererte kategori ("Other Spirit drinks") i vedlegg III til den nye spritforordningen.
2. Behov for ny tilpasningstekst
Henvisninger til rettsakter mv. som ikke er en del av EØS-avtalen
Artikkel 3 og vedlegg 1 punkt 2 til forordningen henviser til vedlegg I til EF-traktaten, med tanke på hva som kan anses som råvarer med jordbruksopprinnelse. I samsvar med vurderingene i vedlegget til EØS-notatet, bør det i dette tilfellet legges til grunn en fleksibel praksis der det gjennom tolkning tas hensyn til denne henvisningen, ettersom innholdet i vedlegget som det henvises til er nødvendig for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. En slik fleksibel tilnærming er mer hensiktsmessig enn for eksempel å vedta en tilpasningstekst som sier at henvisningen skal gjelde så langt den rekker.Eventuell direkte internrettslig eller folkerettslig virkning etter EØS-avtalen av Kommisjonens vedtak etter kapittel III i forordningen, herunder om eventuelt behov for innhenting av Stortingets samtykke og forholdet til to-pilarsystemet i EØS-avtalen
Det legges til grunn at Kommisjonens vedtak etter kapittel III i forordningen om beskyttelse mv. av geografiske betegnelser for alkoholstreke drikker må betraktes som avgjørelser som er ledd i den ordinære regelverksutviklingen og at de ikke kan betraktes som individuelle forvaltningsvedtak. Vedtakene vil ikke kunne bli direkte internrettslig gjeldende i hele EØS-området eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-landene uten at hvert enkelt vedtak må behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen. Det er ikke nødvendig med en tilpasningstekst for å slå fast dette, og derfor heller ikke nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen i relasjon til dette.
Det følger av forordningen at EFTA-statene kan motta søknader om beskyttelse av betegnelser på alkoholsterke drikker fra søkersammenslutninger på linje med EUs medlemsstater, og EFTA-statene skal i likhet med EUs medlemsstater videresende søknader som de mottar til Kommisjonen.
Rett til å møte/få dokumenter fra Kommisjonen i forkant av møter i arbeidsgrupper og den faste komiteen for alkoholsterke drikker
Så vidt Mattilsynet er kjent med, er ikke myndighetene i EØS-/EFTA-statene per i dag tilknyttet Kommisjonens arbeid med regelverksutvikling innen dette rettsområdet verken når det gjelder invitasjon til og deltakelse i møter i arbeidsgrupper eller i den faste komiteen for alkoholsterke drikker (jf. artikkel 25 i forordningen). Vi får heller ikke rutinemessig tilsendt saksdokumentene i forkant av disse møtene. Dette er uheldig og gjør at EØS/EFTA-statene ikke kan følge med i en tidlig fase av utvikling av nytt regelverk i EU. Dette gjør også at vi får problemer med å ta EØS-relevant EU-regelverk raskt inn i EØS-avtalen for deretter å gjøre det gjeldende i norsk rett.
EØS-/EFTA-landene har etter bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel rett til å bli konsultert i dette regelverksarbeidet på linje med EU-landene både når det gjelder tilgang til saksdokumenter og arbeidsgruppemøter. Innenfor de fleste rettsområder er EØS/EFTA-statene også gitt adgang til deltakelse i og uttalerett i møtene i de faste komiteene som bistår Kommisjonen i regelverksarbeidet. I visse tilfeller er adgang til komitemøter mv. regulert i konkrete tilpasningstekster – for eksempel til forordning (EF) nr. 178/2002 (food law).
Det bør derfor etableres en generell tilpasningstekst til den nye spritforordningen om at eksperter fra EFTA-landene skal inviteres til å delta i og ha uttalerett i møtene i den faste komiteen for alkoholsterke drikker. Dette vil igjen kunne medvirke til at vi vil få tilsendt alle relevante saksdokumenter i tilknytning til møtene og bli invitert til og gitt uttalerett i eventuelle arbeidsgruppemøter.
Bestemmelser i den nye spritforordningen som stiller krav til produkter som skal eksporteres til tredjeland
Jf. vedlegget til EØS-notatet, legges det til grunn at alle krav i den nye spritforordningen som retter seg mot produkter som skal eksporteres til tredjeland ikke vil komme til anvendelse for EØS-/EFTA-statene, uten at det er nødvendig å etablere konkrete tilpasningstekster som unntar disse bestemmelsene. Dette gjelder for eksempel kravene i artikkel 1 nr. 2 og 3 og artikkel 14 nr. 4.
3. Konklusjon:
Rettsakten ansees som EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.
Status
Sammendrag av innhold
Rettsakten skal tydeliggjøre regelverket om alkoholsterke drikker ved å oppheve og erstatte forordning (EØF) nr. 1576/89 (den gamle spritforordningen) om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker. Forordningens formål er å sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå, forebygge villedende praksis, sikre markedsgjennomsiktighet og redelig konkurranse. Videre skal forordningen ivareta det gode renommèet som alkoholsterke drikker fra EU har på verdensmarkedet. Dette gjøres ved å videreføre hensynet til tradisjonelle metoder for å sikre kvaliteten, men også ved å ta hensyn til metoder utviklet ved teknologisk innovasjon i den grad slik innovasjon forbedrer kvaliteten uten å påvirke spritens tradisjonelle karakter.
Forordningen inneholder regler som definerer alkoholsterke drikker teknisk og klassifiserer forskjellig alkoholsterke drikker i ulike kategorier. Forordningen gir videre regler om fremstillingsmåter for de ulike kategoriene alkoholsterke drikker, herunder krav til bruk av etanol og destillater med videre av landbruksopprinnelse, regler om tilsetnings- og aromastoffer og minimums alkoholprosent. Den gir også regler om bruk av varebetegnelser og om presentasjon av og merking av alkoholsterke drikker.
Forordningen inneholder i kapittel III regler om beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker. Den gamle spritforordningen inneholdt også bestemmelser om dette, hovedsakelig i artikkel 5 nr. 2 og vedlegg II, men de gamle bestemmelsene var langt mindre formalisert. De nye bestemmelsene i kapittel III er i stor grad bygget opp etter samme mønster som reglene i forordning (EF) nr. 510/2006 om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksprodukter og næringsmidler.
Forordningen gjelder for alle alkoholsterke drikkevarer som omsettes i EU, herunder alkoholsterke drikker fra tredjeland, samt alkoholsterke drikker produsert i EU med tanke på eksport. Det åpnes for at det kan lages strengere nasjonale regler om fremstilling, betegnelse, presentasjon og merking enn det forordningen har fastsatt, så lenge reglene ikke inneholder ulovlige tekniske handelshindringer.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Implementering av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. (spritforskriften) § 2, slik at det henvises til den nye spritforordningen i stedet for den gamle spritforordningen som endret ved forordning (EØF) nr. 3280/92. Fastsettelsen av den nye spritforordningen i EU har også medført at gjennomføringsbestemmelsene til den gamle spritforordningen i forordning (EØF) nr. 1014/90 har falt bort. Derfor må også § 3 i spritforskriften, som implementerer gjennomføringsbestemmelsene som nå har falt bort i EU, oppheves.
Tilpasningstekstene til den gamle spritforordningen må revideres og tilpasses den nye spritforordningen. Videre må det undersøkes om det er behov for å etablere ny tilpasningstekst.
Dersom tilpasningsteksten, som i dag gir EFTA-statene rett til å forby omsetning av alkoholholdige drikk som inneholder over 60 volumprosent alkohol, blir videreført, er det ikke behov for endringer i alkoholloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Den nye spritforordningen inneholder i all hovedsak bestemmelser som viderefører innholdet i bestemmelsene i den gamle spritforordningen. Ettersom den gamle spritforordningen med enkelte tilpasninger er tatt inn i EØS-avtalen og er gjort til en del av norsk rett, legger Mattilsynet til grunn at den nye spritforordningen i utgangspunktet ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.
Forslaget om å ta den nye spritforordningen inn i vedlegg II til EØS-avtalen og deretter gjennomføre den i norsk rett i spritforskriften har vært ute til høring. Alle høringsinstansene som uttalte seg om saken stilte seg positive til forslaget og mente at dette burde skje så raskt som mulig.
Mattilsynet mener at de nye bestemmelsene i kapittel III om kravene for beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker kan medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser både for de private aktørene og myndighetene.
For de private aktørene vil det være de nyinnførte kravene til teknisk dokumentasjon for å få beskyttet en geografisk betegnelse, som i første rekke vil kunne gi økonomiske og administrative konsekvenser, ettersom det er virksomhetene – i samarbeid med myndighetene - som må fremskaffe nødvendig dokumentasjon og bakgrunnsmateriale. Det står imidlertid den private aktøren fritt å søke om beskyttelse av en geografisk betegnelse for en alkoholsterk drikk. Det stilles også krav om fremskaffelse av teknisk dokumentasjon for de betegnelser som allerede er beskyttet under den gamle spritforordningen og som i en overgangsperiode blir videreført under den nye spritforordningen. Dette gjelder blant annet betegnelsene "Norsk akevitt" og "Norsk vodka", hvor nødvendig dokumentasjon må fremskaffes for å kunne opprettholde beskyttelsen. For de norske virksomhetene vil det være et markedsmessig fortrinn om akevitten eller vodkaen som de produserer fortsatt vil kunne omsettes med de beskyttede geografiske betegnelsene.
For myndighetene vil ordningen med beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker medføre saksbehandling i forbindelse med eventuelle søknader og uforming og etablering av den "nye" ordningen. Under den særnorske ordningen med beskyttelse av betegnelser for næringsmidler, har myndighetene delegert det forberedende arbeidet med søknader og noe vedtaksmyndighet til KSL Matmerk. Søknadsbehandlingen av saker som gjelder alkoholsterke drikker må utføres av myndighetene dersom ikke også ansvaret for deler av denne saksbehandlingen delegeres til for eksempel KSL Matmerk. Det forventes imidlertid ikke et stort omfang av søknader til behandling, siden det per i dag er svært få produsenter av alkoholsterke drikker i Norge. Det vil også måtte føres et visst tilsyn med at beskyttede betegnelser for alkoholsterke drikker ikke misbrukes og for å godkjenne at nye aktører tilfredsstiller kravene for å benytte en beskyttet betegnelse, jf. artikkel 24 og 22 i den nye spritforordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Den gamle spritforordningen (1576/89) er tatt inn i EØS-avtalen og er tilpasset EFTA-statene, jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII nr. 1 og spritforskriften § 2 annet ledd bokstav a) - f).
Rettsakten må derfor anses som EØS-relevant, men det er behov for å vurdere eventuell videreføring av gjeldende tilpasningstekster, samt se på behovet for etablering av nye tilpasninger til rettsakten. Se vedlegget til EØS-notatet for en gjennomgang av de prinsippene som Mattilsynet har lagt til grunn for vurderingene og anbefalingene av bruk av tilpasningstekst i denne saken.
1. Behov for videreføring av enkelte tilpasningstekster som er etablert til den gamle forordningen
Øvre grense for alkoholprosent:
Dagens tilpasningstekst gir EFTA-statene rett til å kunne forby omsetning av alkoholsterke drikker med alkoholprosent over 60 til direkte humant konsum. Forbudet mot innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol er fastsatt for å redusere skader som følge av alkoholbruk. Forordning (EF) nr. 110/2008 har i likhet med den gamle spritforordningen ingen bestemmelse om øvre grense for alkoholinnhold i alkoholsterke drikker, og det rettslige grunnlaget for tilpasningsteksten er derfor ikke endret. Unntaksmuligheten i EØS-avtalen er benyttet i norsk rett i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 8-13.
Det er viktig at forbudet kan opprettholdes også ved innføring av den nye spritforordningen. Tilpasningsteksten bør derfor videreføres som en generell tilpasning til den nye spritforordningen.
Adgang til å forby markedsføring av vodka som ikke er fremstilt av korn og poteter:
Tilpasningsteksten sier at markedsføring av vodka fremstilt av andre råvarer enn korn eller poteter kan forbys. Dette gjelder ikke bare egen produksjon men også i forhold til produkter som innføres fra andre EU-land. Det rettslige grunnlaget for tilpasningsteksten er endret gjennom den nye forordningen. Bestemmelsen som var tilpasset var forordning (EØF) nr. 1576/89 artikkel 1 bokstav q), som definerte vodka vagt og generelt uten spesifikke krav til hvilke råvarer som kunne benyttes. Årsaken til dette var blant annet at da forordingen ble vedtatt i 1989 var det ingen stater med betydningsfull vodkaproduksjon i EU. De tradisjonelle vodkaråvarene i Nord-Europa er korn og poteter og tilpasningsteksten skulle medvirke til å fremme tradisjonell vodka laget av korn og poteter. Kravene til vodka er nå tydeliggjort og konkretisert, og forordning (EF) nr. 110/2008 vedlegg II nr. 15 bokstav a) sier at vodka er sprit som er fremstilt av i) poteter og/eller korn, eller ii) andre landbruksråvarer. Andre råvarer enn poteter og korn kan imidlertid bare benyttes dersom det utrykkelig merkes med hvilke råvarer som er benyttet på flasken, jf. spesialmerkekravet i bokstav d). Regelens begrunnelse er å ivareta forventningen til forbrukeren i de tradisjonelle vodkaproduserende landene mht. vodkaråvarer, og derfor informere når de tradisjonelle fremstillingsmåtene er fraveket, jf. punkt 7 i fortalen. Videre skulle vodkaens tradisjonelle fremstillingsmåte i seg selv i større grad ivaretas. Den nye vodkabestemmelsen ivaretar hensynene til tradisjonell produksjon og forbrukerhensynet bedre enn den gamle bestemmelsen. Mattilsynet er ikke kjent med at Norge faktisk har benyttet seg av den gjeldende unntaksmuligheten i EØS-avtalen.
Det er olle behov for videreføring av tilpasningstekst ettersom den nå antas å ha mistet sin betydning.
Utfylling av den gamle forordningens vedlegg II:
Tilpasningsteksten sier at den gamle forordningens vedlegg II skal utfylles med de beskyttede geografiske betegnelsene Balzner Marc, Benderer Marc, Eschner Marc, Schaaner Marc, Triesner Marc, Vaaduzer Marc under kategorien brennevin av pressrester av druer. Mattilsynet antar at tilpasningen ble etablert av hensyn til Liechtenstein og kan ikke se at det skulle være behov for å videreføre den ut fra norske hensyn.
Videre er islandsk akevitt og norsk akevitt i tilpasningsteksten ført opp som beskyttede geografiske betegnelser under kategorien alkoholsterke drikker med karvesmak, og islandsk vodka og norsk vodka under spritkategorien vodka.
Tilpasningene bør videreføres som tilpasninger til henholdsvis punkt 24 (akevitt) og punkt 15 (vodka) i vedlegg III til den nye spritforordningen.
Gitt at tilpasningsteksten som beskytter de aktuelle geografiske betegnelsene videreføres som tilpasninger til de aktuelle punktene i vedlegg III i den nye spritforordningen, mener må det legges til grunn at overgangsperioden på 7 år, jf. artikkel 20 nr. 1, vil gjelde tilsvarende for disse betegnelse som for EUs betegnelser. Forutsetningen for å kunne opprettholde beskyttelsen etter utløpet av overgangsperioden på sju år, er at medlemsstatene fremlegger en teknisk dokumentasjon i henhold til artikkel 17 nr. 1 for Kommisjonen og sikrer offentligheten adgang til denne. Det ser imidlertid ikke ut til at Kommisjonen skal prøve om vilkårene i den nye forordningen er oppfylt for disse gamle betegnelsene, jf. artikkel 20.
I forhold til spritkategorien alkoholsterke drikker sier tilpasningsteksten at "de geografiske navn som inngår under punkt 15, gjelder for produkter som ikke er definert i forordningen. Derfor må de utfylles med salgsbeskrivelsen "Alkoholsterk drikk". EFTA-statene som produserer disse alkoholsterke drikkene skal opplyse de andre avtalepartene om de nasjonale definisjonene av disse produktene."
Tilpasningsteksten bør videreføres som en tilpasning til siste og unummererte kategori ("Other Spirit drinks") i vedlegg III til den nye spritforordningen.
2. Behov for ny tilpasningstekst
Henvisninger til rettsakter mv. som ikke er en del av EØS-avtalen
Artikkel 3 og vedlegg 1 punkt 2 til forordningen henviser til vedlegg I til EF-traktaten, med tanke på hva som kan anses som råvarer med jordbruksopprinnelse. I samsvar med vurderingene i vedlegget til EØS-notatet, bør det i dette tilfellet legges til grunn en fleksibel praksis der det gjennom tolkning tas hensyn til denne henvisningen, ettersom innholdet i vedlegget som det henvises til er nødvendig for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. En slik fleksibel tilnærming er mer hensiktsmessig enn for eksempel å vedta en tilpasningstekst som sier at henvisningen skal gjelde så langt den rekker.Eventuell direkte internrettslig eller folkerettslig virkning etter EØS-avtalen av Kommisjonens vedtak etter kapittel III i forordningen, herunder om eventuelt behov for innhenting av Stortingets samtykke og forholdet til to-pilarsystemet i EØS-avtalen
Det legges til grunn at Kommisjonens vedtak etter kapittel III i forordningen om beskyttelse mv. av geografiske betegnelser for alkoholstreke drikker må betraktes som avgjørelser som er ledd i den ordinære regelverksutviklingen og at de ikke kan betraktes som individuelle forvaltningsvedtak. Vedtakene vil ikke kunne bli direkte internrettslig gjeldende i hele EØS-området eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-landene uten at hvert enkelt vedtak må behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen. Det er ikke nødvendig med en tilpasningstekst for å slå fast dette, og derfor heller ikke nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen i relasjon til dette.
Det følger av forordningen at EFTA-statene kan motta søknader om beskyttelse av betegnelser på alkoholsterke drikker fra søkersammenslutninger på linje med EUs medlemsstater, og EFTA-statene skal i likhet med EUs medlemsstater videresende søknader som de mottar til Kommisjonen.
Rett til å møte/få dokumenter fra Kommisjonen i forkant av møter i arbeidsgrupper og den faste komiteen for alkoholsterke drikker
Så vidt Mattilsynet er kjent med, er ikke myndighetene i EØS-/EFTA-statene per i dag tilknyttet Kommisjonens arbeid med regelverksutvikling innen dette rettsområdet verken når det gjelder invitasjon til og deltakelse i møter i arbeidsgrupper eller i den faste komiteen for alkoholsterke drikker (jf. artikkel 25 i forordningen). Vi får heller ikke rutinemessig tilsendt saksdokumentene i forkant av disse møtene. Dette er uheldig og gjør at EØS/EFTA-statene ikke kan følge med i en tidlig fase av utvikling av nytt regelverk i EU. Dette gjør også at vi får problemer med å ta EØS-relevant EU-regelverk raskt inn i EØS-avtalen for deretter å gjøre det gjeldende i norsk rett.
EØS-/EFTA-landene har etter bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel rett til å bli konsultert i dette regelverksarbeidet på linje med EU-landene både når det gjelder tilgang til saksdokumenter og arbeidsgruppemøter. Innenfor de fleste rettsområder er EØS/EFTA-statene også gitt adgang til deltakelse i og uttalerett i møtene i de faste komiteene som bistår Kommisjonen i regelverksarbeidet. I visse tilfeller er adgang til komitemøter mv. regulert i konkrete tilpasningstekster – for eksempel til forordning (EF) nr. 178/2002 (food law).
Det bør derfor etableres en generell tilpasningstekst til den nye spritforordningen om at eksperter fra EFTA-landene skal inviteres til å delta i og ha uttalerett i møtene i den faste komiteen for alkoholsterke drikker. Dette vil igjen kunne medvirke til at vi vil få tilsendt alle relevante saksdokumenter i tilknytning til møtene og bli invitert til og gitt uttalerett i eventuelle arbeidsgruppemøter.
Bestemmelser i den nye spritforordningen som stiller krav til produkter som skal eksporteres til tredjeland
Jf. vedlegget til EØS-notatet, legges det til grunn at alle krav i den nye spritforordningen som retter seg mot produkter som skal eksporteres til tredjeland ikke vil komme til anvendelse for EØS-/EFTA-statene, uten at det er nødvendig å etablere konkrete tilpasningstekster som unntar disse bestemmelsene. Dette gjelder for eksempel kravene i artikkel 1 nr. 2 og 3 og artikkel 14 nr. 4.
3. Konklusjon:
Rettsakten ansees som EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.