BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 12 (1998-99))

Nærmere om direktivet
Formålet med direktivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester av god kvalitet og til rimelige priser. Det antas at dette best kan oppnås gjennom å gradvis åpne for mer konkurranse.

I direktivets kapittel 2 fastsettes krav om at landene må sikre en universell posttjeneste, dvs at landene har plikt til å tilby landsdekkende formidling av postsendinger av en nærmere fastsatt kvalitet. Hvert enkelt land gis rett til å reservere enkelte posttjenester til den eller de postoperatører som utfører den universelle tjenesten, dvs adgang til å fastsette et enerettsområde (kapittel 3). Det er ikke fastsatt en plikt til å ha et slikt enerettsområde, kun en adgang til å gi en eller flere postoperatører enerett til formidling av postsendinger innenfor visse vekt- og prisgrenser.

Artikkel 7 nr 3 fastsetter en videre tidsplan for nærmere utredninger og eventuelle beslutninger om en ytterligere gradvis liberalisering av postmarkedet, spesielt for grensekryssende postsendinger og direktereklame, samt en ny vurdering av de gjeldende pris- og vektgrensene. Kommisjonen skal komme med et forslag til endringer innen utgangen av 1998. Deretter skal eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 1. januar 2000 med virkning fra 1. januar 2003.

Kapittel 5 inneholder bestemmelser for hvordan de enkelte lands posttakster skal fastsettes, og hvilke regnskapsprinsipper som skal legges til grunn for at enerettsvirksomhetene ikke skal foreta kryssubsidiering av konkurranseutsatte tjenester. Kapittel 6 og 7 inneholder bestemmelser om en ordning for hvordan landene skal fastsette og harmonisere kvalitetsstandarder og tekniske standarder for posttjenester. I kapittel 9 pålegges landene å utpeke en nasjonal forvaltningsmyndighet som er uavhengig av postoperatørene.

Ettersom utkast til lov og forskriftsendringer som følger av direktivet tidligere har vært på alminnelig høring, er det ikke funnet nødvendig å sende utkastet til stortingsproposisjon på bred høring.

Forholdet til norsk rett
Lov 29. november 1996 nr 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) er i det vesentlige i samsvar med direktivet. På enkelte punkter skiller imidlertid direktivets bestemmelser seg fra postlovens regler.

Direktivet fastsetter for det første at brev som inneholder bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke skal gå inn under eneretten. Postloven har ikke denne avgrensning av begrepet brev og det er derfor nødvendig å endre dette slik at disse kategoriene postsendinger ikke går inn under eneretten. Videre inneholder direktivet en øvre vektgrense på 20 kg for universelle posttjenester. Postloven har en øvre vektgrense på 25 kg for landsdekkende postsendinger, og det vil derfor være nødvendig med lovendring. Direktivet har også en vektgrense for brevpost i universelle posttjenester på 2 kg. Postloven har i dag ingen vektgrense for formidling av brevpost, det vil derfor være nødvendig å innsette kravet på 2 kg i loven.

Forslag til gjennomføring av beslutningen i norsk rett forelegges Stortinget i en egen Odelstingsproposisjon fra Samferdselsdepartementet om endringer i postloven.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil medføre felles rammebetingelser for postoperatører i det indre marked og vil bidra til å sikre brukere et landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester med nærmere spesifisert kvalitet og til kostnadseffektive priser. Direktivet forventes også å kunne bidra til en effektivisering av posttjenester innenfor EØS.

De nødvendige endringer som følger av EØS-komitéens beslutning ventes i liten grad å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge.