BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.11.2021)

Europakommisjonen vedtok 20. mai 2021 et nytt Erasmus+-program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2021-2027. Budsjettet er på 26,2 milliarder euro. Dette er en i økning på rundt 15 milliarder i forrige programperiode. Det norske bidraget for hele programperioden vil være omkring 8 milliarder kroner. Det vedtatte programmet bygger på forrige Erasmus+ program med følgende hovedtiltak:

1. Individuell mobilitet
2. Samarbeid og partnerskap
3. Poltikkutvikling
4. I tillegg kommer Jean Monnet-ttiltaket som er en mindre del av programmet.

Programmet bygger også opp under andre initiativer fra Europakommisjonen, som kommunikeene fra 14.11.2017 om Strengthening European identity through Education and Culture, kommunikeet Building a Stronger Europe: the role of youth, education and culture policies fra 22.mai 2018 og Kommisjonens plan om å etablere et europeisk utdanningsområde innen 2025, Communication on Achieving the European Education Area by 2025. Programmet reflekterer at Kommisjonen vil videreutvikle et sterkt europeisk samarbeid med grunnleggende verdier, sosial inkludering og økonomisk utvikling. Videre forsterkes den europeiske dimensjonen i programforslaget.

Innholdet i nytt program

Programmet er en videreføring av forrige program, samtidig som det er mer fleksibilitet i aktivitetene, både når det gjelder mobilitet,  programdeltakelse og administrasjon av programmet. Hovedfokus er fortsatt individuell mobilitet, som utgjør over 50 % av programaktivitetene. Samtidig reflekterer det at Europa er et multikulturelt samfunn og at digitalisering av undervisning, læring og samarbeid er høyt prioritert. Det grønne skiftet er ogaså en overordnet målsetning i programmet. Erasmus+ er fortsatt desentralisert, dvs. at størstedelen av midlene fordeles til programlandene etter en nærmere omforent nøkkel. I omtalen av assosierte land til programmet har EØS/EFTA-landene en egen artikkel som deltakerland.

Programmet omfatter utdanning og opplæring, ungdom og idrett.  Programmets hovedmålsettinger er å bidra til å

• utvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse for personlig og profesjonell utvikling av individer
• fostre unge menneskers aktive deltakelse i demokratisk liv og samfunn
• fostre kunnskap og oppmerksomhet om Den europeiske union
• promotere sosial inkludering i utdanning, opplæring, ungdom og sport
• grønn og digital omstilling
• promotere kvalitet, kreativitet, innovasjon og eksellense i utdanning, opplæring, ungdom og sport
• styrke samarbeid innen politikkutvikling, deling av god praksis både i Europa og i verden ellers

Hovedtiltak 1 – Læringsmobilitet

Dette omfatter mobilitet av elever, lærlinger, studenter, lærere, ungdom og trenere på alle nivåer fra barnehage til universitet og i voksenopplæring, i ungdomsorganisasjoner og idrettsorganisasjoner. Tiltaket omfatter også mobilitet utenfor Europa.

Nye initiativ: Det blir større fleksibilitet på lengden på mobilitetsopphold, elever på stduieforberende linjer i videregående opplæring inkluderes i mobilitetsordningen (i forrige periode omfatter det bare yrkesopplæring på videregående nivå). Videre vil det være mulighet for individuell mobilitet for dem som deltar i "voksnes læring" inkludert.

Hovedtiltak 2 – Samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner

Dette omfatter partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner, relevante organisasjoner og arbeidsliv for å styrke og videreutvikle europeisk samarbeid innen undervisning og læring. Tiltaket kan omfatte samarbeid med læresteder utenfor Europa.

Nye initiativ: Flere nye eksellenseinitiativer i tillegg til Erasmus Mundus fellesgrader:

1. European Universities, som skal bidra til  å styrke samarbeid mellom europeiske høyere utdanningsinstitusjoner
2. Centres of Vocational Excellence, som skal bidra til å styrke samarbeidet innen yrkesopplæringsinstitusjoner og næringsliv for å videreutvikle kvalitet og relevans i yrkesopplæringen
3. Erasmus+ lærerakademier som skal bidra til å videreutvikle lærerrollen, bl.a. med innovative undervisnings- og læringsformer, inkludert digitalisering.

I forrige programperiode ble det finansiert pilotprosjekter innenfor tiltakene 1 og 2. Videre foreslås det å åpne opp for flere typer læresteder og relevante interesseorganisasjoner og å gjøre det enklere for små læresteder og relevante organisasjoner å søke småskala partnerskap.

Hovedtiltak  3 Politikkutvikling og samarbeid

Dette tiltaket gir støtte til myndighetssamarbeid og omfatter prosjekter/aktiviteter for å implementere EU-politikk og EU-instrumenter for å videreutvikle kvalitet, relevans og transparens i utdanning, som ECTS, EQF, Europass, EQAVET mm. Videre omfatter den bl.a. den åpne koordineringsmetoden under det strategiske rammeverket for utdanning og opplæring og fagfellelæring (peer learning) og støtte til aktiviteter for å nå til målsetningene i Bolognaprosessen.Videre omfatter det samarbeid med internasjonale organisasjoner (som OECD, UNESCO, Europarådet)

Jean Monnet-tiltaket

Denne aktiviteten gir støtte til undervisning og forskning på europeisk historie og integrasjon. I tidligere programperioder har Jean Monnet bare omfattet høyere utdanning.

Nytt initiativ : Jean Monnet er utvidet til å omfatte skole og yrkesopplæring.

Rettslige konsekvenser

Ingen

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norges kontingent beregnes ut fra EØS/EFTA-landene bidrar til Erasmus+programmet. Pga at  budsjettrammen er økt med nesten 100 %, blir også Norges andel større enn i forrige programperiode, rundt 8 milliarder kroner.

Vurdering

Under Kommisjonen arbeid med nytt utdanningsprogram har KD gitt 2 innspill, posisjonsnotater, til prosessen og et eget innspill om tettere samarbeid mellom rammeprogrammene for utdanning og forskning. Videre har vi deltatt i midtveisevalueringen av norske aktiviteter i Erasmus+. Evalueringen viste at deltakelse i Erasmus+ bidrar til at norske utdanningsinstitusjoner etablerer internasjonale nettverk, at norske studenter og lærlinger får ta deler av sin norske utdanning ved en utenlandsk institusjon, og at norske læresteder og underliggende etater bidrar til politikkutvikling gjennom deltakelse i internasjonale nettverk.

KD mener følgende om Kommisjonens forslag til Erasmus:

• Det er positivt at strukturen med 3 hovedtiltak opprettholdes i det nye programmet og at mobilitet er hovedaktiviteten. Det er også bra at det foreslås å tilrettelegge for individuell mobilitet for elever i studieforberedende linjer på videregående skoler
• Det er bra at det åpnes for mer fleksibilitet i programmet når det gjelder lengden på individuelle mobilitetsopphold og i forhold til hvilke organisasjoner, institusjoner og læresteder som kan delta i programmet
• De ulike tiltakene i programmet legger opp til å videreutvikle en europeisk dimensjon, bl.a. ved forslagene om europeiske universitetsnettverk, sentre for fremragende yrkesopplæring og utvidelse av Jean Monnet til å omfatte grunn- og videregående opplæring
• Videre er det positivt at programmet skal støtte opp om målsettingen i Bolognaprosessen, og at det fortsatt tilrettelegges for samarbeid med læresteder utenfor EU/EØS-området
• Det er positivt at det foreslås mer fleksibilitet og enklere administrative rutiner i det nye programmet.
• I det foreslåtte programmet vektlegges demokrati og grunnleggende verdier og også en klar kobling til FNs bærekraftsmål, med egen henvisning til nr. 4 som omfatter utdanning
• KD har i flere sammenhenger påpekt ønsket om en sterk og tydelig kobling til det fremtidige forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, siden det er overlapp mellom programmene.. Vi skulle gjerne sett en klarere kobling.
• KD ville gjerne hatt en tydeligere prioritering av barnehager som utdanningsinstitusjoner, og læring og undervisning av småbarn
• Videre er det ønskelig med mer transparens når det gjelder søknadsbehandling av sentaliserte aksjoner under hovedtiltak 3.
• BLD vil at European Solidarity Corps, som er etablert som et eget program fra 2019 skal bli en del av de nye programmet i neste periode.

De tre EØS/EFTA-landene sendte et felles posisjonsnotat om forslaget til nytt Erasmus-program. I notatet påpekte de tre landene at det er viktig at programmet får en sterkere kobling til det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Videre at det ville være ønskelig med en tydeligere profilering og satsing på barnehageområdet. Videre ville vi hilse velkommen  en markert forenkling av de administrative rutinene, større fleksibilitet når det gjelder bruk av midler mellom de 2 første hovedtiltakene, og at Europakommisjonen legger opp til større tranparens når det gjelder evaluering av prosjektene på det tredje hovedtiltaket. 

Utfordringer vi må være særlig oppmerksomme på

I nytt utdanningsprogram er det omtalt hvilke land i tillegg til EU-landene som kan delta. EØS/EFTA-landene har fått en egen omtale med henvisning til vilkårene i EØS-avtalen. Det er positivt at EØS/EFTA-landene omtales i et eget avsnitt,  siden EØS-avtalen gir oss mulighet til å delta på like fot som EUs medlemsland i programmet. 

Andre opplysninger

De tre EØS/EFTA-landene har sendt inn en EØS/EFTA-kommentar der våre synspunkter fremkommer. De er i overensstemmelse med de norske vurderingene. Lenke til notatet er vedlagt.

<strong>Status</strong>

Programmet startet opp 1.januar 2021. Endelig vedtak ble besluttet i EU-systemet 20.mai. Stortinget ga sitt samtykke 1.juni 2021.