BAKGRUNN (fra Stortingsproposisjonen)

Det europeiske samarbeidsforumet Joint Aviation Authorities (JAA) har hittil vært det sentrale forum for regelverksutvikling på flysikkerhetsområdet for europeiske luftfartsmyndigheter. [1] JAA er en samarbeidsordning mellom luftfartsmyndighetene, hvor det oppnås faglig enighet om flysikkerhetsstandarder. Deltagelse her har vært avgjørende for internasjonal anerkjennelse av flysikkerhetsnivået hos deltagende lands luftfartsforetak.

JAA ble etablert i 1970 for å utvikle felles byggeforskrifter for luftfartøy. Senere har dette samarbeidet blitt utvidet, slik at det idag omfatter utvikling av felleseuropeiske flysikkerhetsforskrifter for konstruksjon, produksjon, luftdyktighet, vedlikehold og drift av alle kategorier sivile luftfartøy m.v. [2] samt sertifisering av luftfartsbesetninger. Videre arbeider JAA med harmonisering mellom europeisk og amerikansk regelverk. Flysikkerhetsforskrifter utviklet av JAA er ikke folkerettslig bindende, men de forutsettes gjennomført av deltagende lands luftfartsmyndigheter - evt. med nasjonale tilpasninger. Norge har siden sin inntreden i 1979 spilt en aktiv rolle i JAA og har gjennomført JAAs flysikkerhetsforskrifter som nasjonale forskrifter med hjemmel i luftfartsloven.

Siden 1992 har de fleste av flysikkerhetsforskriftene som utarbeides av JAA blitt innarbeidet i EU-retten gjennom rådsforordning (EØF) nr 3922/91 med senere endringer [3], og har dermed blitt bindende for EU-statene. Vedlegg II til forordning nr. 3922/91 inneholder referanser til relevante flysikkerhetsforskrifter utarbeidet av JAA. Imidlertid har ikke dette blitt fulgt opp konsekvent av EU. Bl.a. har ajourføring av vedlegg II i forhold til nye versjoner av JAAs flysikkerhetsforskrifter vært mangelfull, og selve flysikkerhetsforskriftene har ikke blitt publisert av EU. Videre har ikke rettsakten vært håndhevet i noen særlig grad i EU. Dette skyldes at det viste seg faglig og ressursmessig vanskelig for Europakommisjonen å håndtere et så vidt komplisert regelverk på en hensiktsmessig måte innenfor en slik ramme. Medlemsstatene i EU har i denne perioden uansett forholdt seg til de ajourførte versjonene av flysikkerhetsforskriftene som har vært publisert av JAA og i stor utstrekning gjennomført disse i nasjonal rett.

Rådsforordning (EØF) nr 3922/91 med senere endringer er tatt inn i EØS-avtalen og er gjort til norsk forskrift med hjemmel i § 16-1 i luftfartsloven.

Pga. de svakheter som er skissert ovenfor har EU etter hvert funnet denne ordningen uhensiktsmessig. Opprettelsen av et særlig EU-byrå for flysikkerhet er resultatet av diskusjoner gjennom mange år mellom Kommisjonen, berørte land og andre interesserte parter. Gjennom forordning (EF) nr. 1592/2002 og EU-byrået for flysikkerhet er det etablert et system som raskere og mer effektivt fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området. Den tidligere ordningen hvor EU overtok flysikkerhetsforskrifter utviklet i JAA, er blitt avløst av at man utarbeider tilsvarende regelverk innenfor EU.

EASA har allerede overtatt oppgaver fra JAA vedrørende sertifisering og vedlikehold av luftfartøy m.v. EASA forutsettes på sikt å få utvidet sitt ansvarsområde til alle de felt som samarbeidet i JAA omfatter. JAA skal etter planen nedlegges når EASA har overtatt ansvaret for alle dets fagområder. Det vil i løpet av våren 2005 bli arbeidet med å finne praktiske løsninger for å integrere alle JAAs medlemsland i EASAs arbeid og i oppfølgingen av regelverket.

[1] JAA er tilknyttet den europeiske luftfartsorganisasjonen ECAC (European Civil Aviation Conference) som i sin tid ble opprettet på initiativ av Europarådet. JAA har 38 medlemmer, herunder bl.a. de 25 EU-land, Norge, Island, Sveits, Tyrkia, Romania, Bulgaria og Ukraina.

[2] Uttrykket «luftfartøy m.v.» brukes i Stortingsproposisjonen i betydningen «luftfartøy, herunder produkter, deler og utstyr».

[3] Kommisjonsforordning (EF) nr. 2176/96, Kommisjonsforordning (EF) nr. 1069/1999, Kommisjonsforordning (EF) nr. 2871/2000.