BAKGRUNN I (fra Kommisjonens høringsnettside, 19.10.2015)

Public consultation to support the evaluation of the car labelling Directive
The European Commission is launching a public consultation to support the evaluation of Directive 1999/94/EC ('car labelling Directive'). This evaluation shall examine the actual implementation and the achievement of the car labelling Directive compared to what was expected. It will provide conclusions on how the Directive has performed, what experience has been gained and what lessons can be learned. This analysis will cover the relevance, effectiveness, efficiency, coherence and EU value added of the legislation. Consideration must be given to intended/expected and unintended/unexpected consequences of this measure. It will also provide indications of the degree to which the legislation is still considered to be fit for purpose.

The evaluation should help the Commission to:

- Have a better understanding of how, and why, the current EU legislation has worked well or not so well, identifying factors which have helped or hampered achievement of the objectives.
- Quantify and qualify the impact of the legislation, particularly in terms of progress towards achieving its objectives.

This public consultation will form part of the evidence base for the evaluation of the Directive. Stakeholders are invited to answer to the questions directly raised including, when relevant, the provision of data and other supporting evidence, and to raise any other issues they feel are relevant.

BAKGRUNN - II (fra stortingsproposisjonen)

Nærmere om direktivet
Formålet med direktivet er å redusere drivstoffbruk og utslipp av CO2 fra biler ved at det gis informasjon om drivstofføkonomi og CO2-utslipp i forbindelse med markedsføring av nye personbiler.

Direktiv 99/94/EF er et ledd i EUs oppfølging av FNs rammekonvensjon om klimaendringer og Kyoto-protokollen. Det endelige målet med rammekonvensjonen er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Som part i Kyoto-protokollen under FNs rammekonvensjon om klimaendringer, har EU forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser med 8 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008-2012. Norge har i henhold til samme protokoll forpliktet seg til at norske klimagassutslipp i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 % høyere enn utslippene i 1990.

Ved å sikre lett tilgang til nøyaktig, relevant og sammenlignbar informasjon om personbilenes spesifikke drivstoff-forbruk og CO2-utslipp, vil direktivet kunne påvirke forbrukernes valg av biler til fordel for biler som har lavere drivstoff-forbruk og CO2-utslipp. I neste omgang kan dette påvirke produsentene til å ytterligere redusere drivstoff-forbruket fra nye bilmodeller. Ved første revisjon av direktivet vil det sannsynligvis vurderes om også salg av brukte biler skal omfattes av samme merkekrav.

Direktiv 99/94/EF stiller krav om at:

• det på eller i nærheten av alle fabrikknye personbiler på salgsstedene skal anbringes en etikett som angir drivstoff-forbruk og CO2-utslipp
• det i salgslokalene finnes en plakat for hvert bilmerke som inneholder data om drivstoff-forbruk og CO2-utslipp for alle nye biler som selges i lokalet
• det årlig utarbeides en samlet oversikt over drivstofføkonomi og CO2-utslipp for alle modeller som selges i Norge
• markedsføring for de biler som reklamen omhandler skal inneholde ovennevnte opplysninger.

For de tre første punktene gir dagens lovgivning gjennom lov om merking av forbruksvarer av 18. desember 1981 (merkeloven) tilstrekkelig hjemmel til å stille slike krav. Lovforslaget gjelder hjemmel for det siste punktet om krav til opplysninger i markedføring. Dagens norske regelverk inneholder ikke hjemmel til å pålegge bilforhandlere en slik informasjonsplikt ved markedsføring av nye personbiler.

Forholdet til norsk rett
Det er i norsk rett ikke gitt bestemmelser om informasjon tilsvarende direktiv 1999/94/EF.

Merkeloven gir hjemmel for å påby informasjon om varer gjennom merking, oppslag på salgsstedet m.v. Lovens § 3 a om opplysninger ved postordresalg og lignende hjemler også krav om at informasjon som har betydning for forbrukerens vurdering av varen, eksempelvis kvalitet, energi- og ressursbruk, bruksegenskaper eller virkning på miljøet, skal fremgå i all markedsføring av varen. Bestemmelsen gjelder imidlertid bare ved såkalt fjernsalg, der avtale inngås eller bestilling foretas uten at kjøperen har sett varen. Bakgrunnen for bestemmelsen var at forbrukere ved postordrehandel skal være sikret de samme opplysningene som vurderingsgrunnlag før kjøp, som i forretninger hvor de for eksempel kan sjekke dette på merkingen av varen. Lovens § 3 a anses derfor ikke som tilstrekkelig til å kunne pålegge næringsdrivende å ta inn opplysninger om den aktuelle bilens drivstoff-forbruk og CO2-utslipp i markedsføring i sin alminnelighet. Heller ikke annen lovgivning inneholder tilstrekkelig hjemmel for å kunne pålegge slike krav. Det foreslås av den grunn å innføre en ny § 6 a i merkeloven for å hjemle denne informasjonsplikten. Bestemmelser som ivaretar de øvrige kravene i direktivet, kan hjemles i de eksisterende bestemmelsene i merkeloven.

Nye § 6 a foreslås plassert i kapittel 3. Nåværende kapitteloverskrift er imidlertid ikke dekkende med hensyn til å omfatte også en bestemmelse om informasjonsplikt ved markedsføring, og foreslås derfor endret til å gjelde regler som gjennomfører EØS-rettsakter om miljøinformasjon. Kapittelet får da en overskrift som også dekker den nåværende § 6 a om frivillig miljømerking. Adgang til å pålegge informasjonsforpliktelser i markedsføring i sin alminnelighet innebærer en utvidelse av merkelovens virkeområde. Ut fra at dette skjer for å gjennomføre EØS-regler som gjelder et spesifikt og avgrenset område, finner departementet å foreslå en hjemmel som ikke går vesentlig lenger enn til å oppfylle det aktuelle formålet. Det synes likevel hensiktsmessig at hjemmelen er så vidt vid at den åpner for å gi forskrifter også om tilsvarende krav om miljøinformasjon som vil kunne følge av annet fremtidig EØS-regelverk, og for at en ved gjennomføringen av EØS-regler kan utfylle disse hvis dette synes hensiktsmessig.

Informasjonsplikten etter den nye forskriftshjemmelen foreslås etter dette begrenset til kun å omfatte opplysninger om varens energi- og ressursbruk, eller virkning på miljøet. Annen informasjon som har betydning for kundens vurdering av varens egenskaper, kan ikke kreves inntatt i reklamemateriell i medhold av nye § 6 a. Videre gjelder informasjonsplikten kun miljøopplysninger som en konsekvens av gjennomføringen av EØS-regelverk. Bestemmelsen vil ikke gi hjemmel for påbud om opplysningsplikt i markedsføring om en vares energi- og ressursbruk ut fra rene nasjonale behov.

Lovforslaget vil bli framlagt for Stortinget i en egen Odelstingsproposisjon. Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med direktivet er 31. juli 2001.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Ordningen vil innebære årlige kostnader for Statens Vegvesen i størrelsesorden 0,5 mill. kr. til utarbeidelse av en drivstofføkonomioversikt.Videre vil det for vegvesenet være noe ressursbruk i forbindelse med utarbeidelse av effektivitetsrapporten til EFTAs overvåkingsorgan. Merkostnadene vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle kostnader for bilbransjen som følge av de nye bestemmelsene synes vanskelig å anslå. I forslaget til endringer i merkeloven som er sendt på høring bes høringsinstansene om å gi innspill vedrørende beregning av eventuelle slike kostnader.

Forslaget innebærer for øvrig ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.