Minstestandarder for arbeid i maritim sektor
Rådsdirektiv 2009/13/EF av 16. februar 2009 om gjennomføring av avtalen mellom European Community Shipowners Associations (ECSA) og European Transport Workers' Federation (EFT) om Maritime Labour Convention 2006 og om endring av direktiv 1999/63/EF
Council Directive 2009/13/EC of 16 February 2009 implementing the Agreement concluded by the European Community Shipowners’ Associations (ECSA) and the European Transport Workers’ Federation (ETF) on the Maritime Labour Convention, 2006, and amending Directive 1999/63/EC
EØS-komitevedtak 1.10.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.1.2010)
Sammendrag av innhold
Direktivet er en del av den såkalte "fornyede sosiale agenda" pakken. Pakken inneholder totalt 19 initiativer innenfor områdene sysselsetting og sosiale forhold, utdannelse og ungdom, helse, informasjonssamfunn samt økonomiske forhold. Målsetningen med pakken er å fremme tilgang, muligheter og sosial rettferd. Pakken er knyttet til EU's Lisboa strategi for å stimulere vekst og skaffe bedre jobber. Direktivet innebærer implementering av avtalen mellom arbeidsgiver organisasjonen European Community Shipowners' Associations (ECSA) og arbeidstaker organisasjonen European Transport Workers' Federation (ETF) om Maritime Labour Convention 2006 (MLC) i rådsdirektiv 1999/63/EF. Formålet med direktivet er å innføre minstestandarder slik at arbeid i den maritime sektor blir mer attraktivt for europeiske sjøfolk, legge til rette for å skape flere og bedre jobber samt legge til rette for like vilkår globalt. Avtalen mellom ECSA og EFT forplikter medlemmene i de respektive organisasjonene til å etterleve store deler av MLC. Implementering av avtalen i rådsdirektiv 1999/63/EF innebærer således at også medlemsstatene i EU forpliktes til å etterleve de delene av MLC som omfattes av avtalen uavhengig av om MLC ratifiseres av den enkelte stat.
Innhold i direktivet
Målsetningen med direktivet er å gjøre avtalen mellom ECSA og ETF bindende for medlemsstatene i EU. Dette oppnås ved at det gjøres endringer i rådsdirektiv 1999/63/EC. Kravene i direktivet gir kun minstestandarder, slik at medlemsstatene har adgang til å iverksette tiltak som gir gunstigere vilkår for arbeidstakere. Direktivet kan ikke anvendes som grunnlag for å legitimere en reduksjon av eksisterende beskyttelsesnivå for arbeidstakere innenfor området som dekkes av direktivet. Medlemsstatene pålegges å vedta de nødvendige sanksjoner for å motvirke at bestemmelser vedtatt i medhold av direktivet blir krenket. Disse sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Medlemsstatene pålegges å gjennomføre kravene i direktivet enten i form av bestemmelser som sikrer gjennomføring eller ved å påse at kravene i direktivet er tilfredsstilt gjennom avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
Vurdering
Gjeldende norsk regelverk
Det norske regelverket ivaretar i hovedsak minstekravene i direktivet med noen unntak.
For det første oppstiller direktivet et minstekrav om hvilke helseerklæringer som skal godtas av ”kompetent myndighet”. Forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip åpner for at helseerklæringer utstedt i andre EØS-land kan godtas. (Denne forskriften er forankret i direktiv 92/51 om gjensidig anerkjennelse av yrkeskompetanse. Helse er her en kvalifikasjon som medfører at vi innenfor visse rammer plikter å godkjenne en helseerklæring en EØS-borger har fått utstedt i sitt EØS-hjemland.) I direktivets Art. 2, punkt 4, nr. 5 kreves det at dersom helseerklæringens innhold er i tråd med de krav som følger av STCW, skal den godtas. Det norske regelverket er her vesentlig strengere i og med at minstekravet i forslaget også vil kunne omfatte helseerklæring som er utstedt i stater som ikke er medlem av EØS og stater som ikke har ratifisert STCW så lenge innholdet i helseerklæringen oppfyller kravene i STCW. For det andre oppstiller direktivet i Art. 2, punkt 9, bokstav b) et krav om at erklæring om tilstrekkelig fargesyn skal være gyldig i 6 år. I henhold til det norske regelverket gjøres det ikke forskjell på gyldigheten av erklæring om tilstrekkelig fargesyn og gyldigheten av helseerklæringen for øvrig. Erklæring om tilstrekkelig fargesyn er således i utgangspunktet gyldig i 2 år, jf forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 5 første ledd. Videre er helseerklæring utstedt til arbeidstaker under 18 og over 50 år, og til fiskere under 21 år, kun gyldig i ett år, jf. forskriftens § 5 første ledd i.f.
For det tredje åpner direktivet i Art. 2, punkt 10 for at arbeidstaker i spesielle tilfeller kan arbeide uten gyldig helseerklæring til skipet ankommer første havn hvor slik erklæring kan oppdrives, men ikke over en lengre periode enn tre måneder. Motsvarende regel finner vi i forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 4 annet ledd. Bestemmelsen skiller seg imidlertid fra direktivet i to tilfeller. For det første begrenser helseforskriften adgangen til kun å gjelde for personer som ikke skal arbeide i sertifikatpliktig stilling. Denne begrensningen har ikke forslaget. For det andre begrenser § 4 annet ledd perioden en arbeidstaker kan tjenestegjøre uten gyldig helseerklæring til 6 uker. Forslaget åpner for tre måneder. Den norske bestemmelsen er således vesentlig snevrere enn det som følger av direktivet.
For det fjerde krever direktivet i Art. 2, punkt 12 at for arbeidstaker på skip som vanligvis seiler i internasjonal fart skal helseerklæringen som et minimum være tilgjengelig på engelsk. Forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 11 første ledd bestemmer at helseerklæring skal utstedes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjemaet er på norsk og engelsk. Det er imidlertid ikke et forskriftskrav at skjemaet skal være på engelsk.
Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Administrative konsekvenser:
For Sjøfartsdirektoratet vil direktivet innebære små administrative konsekvenser. Det vil være behov for enkelte endringer i relevant regelverk for at det skal være i samsvar med direktivet.
Budsjettmessige konsekvenser:
Ingen budsjettmessige konsekvenser utover de ressurser som er nødvendige for å endre relevant regelverk og orientering til aktørene i næringen om endringene.
Økonomiske konsekvenser for næringen:
Vi kan ikke se at direktivet vil få økonomiske konsekvenser for næringen.
Rettslige konsekvenser:
Det vil være behov for regelverksarbeid i form av endringer i relevante forskrifter.
Status
Direktivet er fremsatt som en del av den såkalte "fornyede sosiale agenda" pakken. Pakken inneholder totalt 19 initiativer innenfor områdene sysselsetting og sosiale forhold, utdannelse og ungdom, helse, informasjonssamfunn samt økonomiske forhold. Målsetningen med pakken er å fremme tilgang, muligheter og sosial rettferdighet. Pakken er knyttet til EU's Lisboa strategi for å stimulere vekst og skaffe bedre jobber.
Direktivet ble vedtatt av Rådet 16. februar 2009 og publisert 19. mai 2009.
Sammendrag av innhold
Direktivet er en del av den såkalte "fornyede sosiale agenda" pakken. Pakken inneholder totalt 19 initiativer innenfor områdene sysselsetting og sosiale forhold, utdannelse og ungdom, helse, informasjonssamfunn samt økonomiske forhold. Målsetningen med pakken er å fremme tilgang, muligheter og sosial rettferd. Pakken er knyttet til EU's Lisboa strategi for å stimulere vekst og skaffe bedre jobber. Direktivet innebærer implementering av avtalen mellom arbeidsgiver organisasjonen European Community Shipowners' Associations (ECSA) og arbeidstaker organisasjonen European Transport Workers' Federation (ETF) om Maritime Labour Convention 2006 (MLC) i rådsdirektiv 1999/63/EF. Formålet med direktivet er å innføre minstestandarder slik at arbeid i den maritime sektor blir mer attraktivt for europeiske sjøfolk, legge til rette for å skape flere og bedre jobber samt legge til rette for like vilkår globalt. Avtalen mellom ECSA og EFT forplikter medlemmene i de respektive organisasjonene til å etterleve store deler av MLC. Implementering av avtalen i rådsdirektiv 1999/63/EF innebærer således at også medlemsstatene i EU forpliktes til å etterleve de delene av MLC som omfattes av avtalen uavhengig av om MLC ratifiseres av den enkelte stat.
Innhold i direktivet
Målsetningen med direktivet er å gjøre avtalen mellom ECSA og ETF bindende for medlemsstatene i EU. Dette oppnås ved at det gjøres endringer i rådsdirektiv 1999/63/EC. Kravene i direktivet gir kun minstestandarder, slik at medlemsstatene har adgang til å iverksette tiltak som gir gunstigere vilkår for arbeidstakere. Direktivet kan ikke anvendes som grunnlag for å legitimere en reduksjon av eksisterende beskyttelsesnivå for arbeidstakere innenfor området som dekkes av direktivet. Medlemsstatene pålegges å vedta de nødvendige sanksjoner for å motvirke at bestemmelser vedtatt i medhold av direktivet blir krenket. Disse sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Medlemsstatene pålegges å gjennomføre kravene i direktivet enten i form av bestemmelser som sikrer gjennomføring eller ved å påse at kravene i direktivet er tilfredsstilt gjennom avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
Vurdering
Gjeldende norsk regelverk
Det norske regelverket ivaretar i hovedsak minstekravene i direktivet med noen unntak.
For det første oppstiller direktivet et minstekrav om hvilke helseerklæringer som skal godtas av ”kompetent myndighet”. Forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip åpner for at helseerklæringer utstedt i andre EØS-land kan godtas. (Denne forskriften er forankret i direktiv 92/51 om gjensidig anerkjennelse av yrkeskompetanse. Helse er her en kvalifikasjon som medfører at vi innenfor visse rammer plikter å godkjenne en helseerklæring en EØS-borger har fått utstedt i sitt EØS-hjemland.) I direktivets Art. 2, punkt 4, nr. 5 kreves det at dersom helseerklæringens innhold er i tråd med de krav som følger av STCW, skal den godtas. Det norske regelverket er her vesentlig strengere i og med at minstekravet i forslaget også vil kunne omfatte helseerklæring som er utstedt i stater som ikke er medlem av EØS og stater som ikke har ratifisert STCW så lenge innholdet i helseerklæringen oppfyller kravene i STCW. For det andre oppstiller direktivet i Art. 2, punkt 9, bokstav b) et krav om at erklæring om tilstrekkelig fargesyn skal være gyldig i 6 år. I henhold til det norske regelverket gjøres det ikke forskjell på gyldigheten av erklæring om tilstrekkelig fargesyn og gyldigheten av helseerklæringen for øvrig. Erklæring om tilstrekkelig fargesyn er således i utgangspunktet gyldig i 2 år, jf forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 5 første ledd. Videre er helseerklæring utstedt til arbeidstaker under 18 og over 50 år, og til fiskere under 21 år, kun gyldig i ett år, jf. forskriftens § 5 første ledd i.f.
For det tredje åpner direktivet i Art. 2, punkt 10 for at arbeidstaker i spesielle tilfeller kan arbeide uten gyldig helseerklæring til skipet ankommer første havn hvor slik erklæring kan oppdrives, men ikke over en lengre periode enn tre måneder. Motsvarende regel finner vi i forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 4 annet ledd. Bestemmelsen skiller seg imidlertid fra direktivet i to tilfeller. For det første begrenser helseforskriften adgangen til kun å gjelde for personer som ikke skal arbeide i sertifikatpliktig stilling. Denne begrensningen har ikke forslaget. For det andre begrenser § 4 annet ledd perioden en arbeidstaker kan tjenestegjøre uten gyldig helseerklæring til 6 uker. Forslaget åpner for tre måneder. Den norske bestemmelsen er således vesentlig snevrere enn det som følger av direktivet.
For det fjerde krever direktivet i Art. 2, punkt 12 at for arbeidstaker på skip som vanligvis seiler i internasjonal fart skal helseerklæringen som et minimum være tilgjengelig på engelsk. Forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 11 første ledd bestemmer at helseerklæring skal utstedes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjemaet er på norsk og engelsk. Det er imidlertid ikke et forskriftskrav at skjemaet skal være på engelsk.
Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Administrative konsekvenser:
For Sjøfartsdirektoratet vil direktivet innebære små administrative konsekvenser. Det vil være behov for enkelte endringer i relevant regelverk for at det skal være i samsvar med direktivet.
Budsjettmessige konsekvenser:
Ingen budsjettmessige konsekvenser utover de ressurser som er nødvendige for å endre relevant regelverk og orientering til aktørene i næringen om endringene.
Økonomiske konsekvenser for næringen:
Vi kan ikke se at direktivet vil få økonomiske konsekvenser for næringen.
Rettslige konsekvenser:
Det vil være behov for regelverksarbeid i form av endringer i relevante forskrifter.
Status
Direktivet er fremsatt som en del av den såkalte "fornyede sosiale agenda" pakken. Pakken inneholder totalt 19 initiativer innenfor områdene sysselsetting og sosiale forhold, utdannelse og ungdom, helse, informasjonssamfunn samt økonomiske forhold. Målsetningen med pakken er å fremme tilgang, muligheter og sosial rettferdighet. Pakken er knyttet til EU's Lisboa strategi for å stimulere vekst og skaffe bedre jobber.
Direktivet ble vedtatt av Rådet 16. februar 2009 og publisert 19. mai 2009.