BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.9.2016)

Sammendrag av innhold
Forordningen etablerer en typegodkjenningsordning for alle traktortyper basert på harmoniserte bestemmelser. Forordningen erstatter gjeldende rammedirektiv for traktor, 2003/37/EF, og alle separate rettsakter vedrørende traktor. Formålet med rettsakten er å forenkle godkjenning av traktor, dens tilhengere, og arbeidsutstyr mv. knyttet til traktor. Videre har rettsakten som formål å øke sikkerheten for traktorer, redusere administrative kostnader, og å unngå unødvendige nasjonale bestemmelser. Den nye forordningen regulerer ikke enkeltgodkjenning av kjøretøy. Forordningen åpner for nasjonal småserietypegodkjenning i begrenset omfang, men overlater utarbeidelse av regelverk for dette til det enkelte land.

Forordningen innfører videre et mer omfattende krav om markedsovervåking en etter gjeldende regelverk for kjøretøy. Bestemmelsene om markedstilsyn bygger på føringene i Varepakken (inntatt i norsk lov av 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS)(EØS-vareloven). Etter artikkel 7 skal typegodkjenningsmyndighetene kontrollere at typegodkjente kjøretøy, komponenter og andre tekniske enheter, er i overenstemmelse med bestemmelsene. Den som selger godkjenningspliktige deler og utstyr må overfor myndigheten fremlegge dokumentasjon på at disse oppfyller kravene. Produsenter av kjøretøyet eller komponenten må også fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon dersom myndighetene krever det. I artikkel 10 er er det beskrevet hvilke forpliktelser fabrikanten har, bl.a. skal fabrikanten kunne stille til disposisjon nødvendig underlag og COC i inntil 10 år etter at produktet er markedsført. Harmoniserte bestemmelser vil gjøre godkjenning av traktorer enklere for fabrikantene, ettersom de kun må forholde seg til ett regelverk. Forordningen vurderes å vær i tråd med anbefaling fra CARS 21 (En ekspertgruppe nedsatt av kommisjonen som har gjennomgått lovgivning og politikk i bilsektoren med tanke på forbedringer/endringer) når det gjelder forenkling av bestemmelser om godkjenning av kjøretøy. Når det gjelder nasjonal småserietypegodkjenning, er det mulig for Norge å fastsette alternative krav, forutsatt at disse kravene er på samme sikkerhets- og miljønivå som kravene som fremgår av bilag 1 til forordningen.

For markedstilsynet kommer en rekke bestemmelser fra Europa-Parlamentets og Rådets beslutning nr. 768/2008/EF om felles rammer for markedsføring av produkter til anvendelse. Kravene til markedstilsyn skal fremme gjennomføringen og håndhevelsen av forordningen. Bestemmelsene spesifiserer ansvar for de økonomiske operatørene i forsyningskjeden (dvs. aktørene fra fabrikant til siste salgsledd) og de respektive markedsovervåkningsmyndighedene. Særlig gjelder dette overvåking av ettermarkedet og kontroll av produkter som innføres på EU-markedet. Dessuten skjerpes kravene til organer og organisasjoner som medlemsstatene kan delegere noen av vurderingsoppgavene for kjøretøy, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter til. Dette skal sikre like konkurransevilkår og unngå den konkurransevridning som kan oppstå som følge av forskjellige grader av konsekvens og innsats fra tredjepartorganers side ved prøvning, inspeksjon og vurdering av kjøretøy, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter, som søkes typegodkjent.

Publisert forordning

Forordning (EU) nr. 167/2013 ble vedtatt den 5. februar 2013. Forordningen ble publisert først den 2. mars 2013, og trådte i kraft i EU den 22. mars 2013. Forordningen får bindende virkning for typegodkjenningn av nye typer kjøretøy først fra 1. januar 2016, da det gjenstår å utarbeide særrettsakter.

EU-parlamentets- og rådets kompromiss

Den mest vesentlige endringen i forhold til kommisjonens opprinnelige forslag, er at forordningen nå omhandler typegodkjenning, og dermed ikke direkte regulerer enkeltgodkjenning.

Nærmere om forordningens virkeområde

Forordningen har tre hovedelementer:

•kjøresikkerhet-artikkel 17: Fabrikanten skal konstruere kjøretøyet og fremstille kjøretøyet på en slik måte at risikoen for personer i kjøretøy og den øvrige trafikk skal komme minst mulig til skade.

•arbeidssikkerhet-artikkel 18: Fabrikanten skal konstruere kjøretøyet slik at risikoen for skade på personer som arbeider på eller med kjøretøyet blir minst mulig.

•miljøegenskaper-artikkel 19: Fabrikanten skal konstruere kjøretøyet slik at miljøpåvirkningen blir minst mulig.

Kommisjonen har fått delegert ansvar til å fastsette detaljerte bestemmelser knyttet til disse hovedområdene, i form av særrettsakter innenfor de tekniske kravområdene som fremgår av vedlegg 1. I vedlegg 1, hvor kravene allerede er på plass er det henvist til ECE-regulativer, OECD-koder og EU-rettsakter. Forordningen vil gjelde for følgende kjøretøy som er produsert i en eller flere etapper;

Virkeområde/definisjoner:

•T - traktor; alle traktorer i henhold til følgende kategorier avhengig av hastighet, hvor hastighetssymbolet er angitt med "a" (traktor med en maksimal konstruktiv hastighet på 40 km /t eller mindre) eller "b" (traktor med maksimal konstruktiv hastighet over 40 km/t.) Nåværende traktor "T5" blir følgelig traktor kategori "b" etter den nye forordningen.

•T1 - Hjultraktor med konstruktiv bestemt maksimalhastighet på 40/km/t, minste sprovidde for akselen som er nærmest føreren på 1150 mm eller over, tjenestemasse over 600kg og frihøyde 1000 mm eller mindre.

•T2 - Hjultraktor med konstruktiv bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t, minste sporvidde under 1500 mm, tjenestemasse over 600 kg, frihøyde ikke over 600 mm. Når høyden av traktorens tyngdepunkt (målt i forhold til jorden) dividert med den gjennomsnittlige minimumssporvidden av hver aksel er over 0,90, er den konstruktive bestemte maksimale hastigheten begrenset til 30 km/t.

•T3 - hjultraktor med konstruktiv bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t og tjenestemasse på 600 kg eller derunder.

•T4 - Hjultraktor til særlige formål med en konstruktiv bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t.

•T4.1 - traktorer med stor frihøyde omfatter traktorer som er konstruert til å arbeide med høytvoksende avlinger/på vinmarker

•T4.2 - ekstra brede traktorer, omfatter traktorer som er spesielle på grunn av store dimensjoner .

•T4.3 - traktorer med lav bakkeklaring, traktorer som har drift på 4 hjul.

•C - Beltetraktorer som drives frem ved hjelp av belter eller en kombinasjon av hjul og belter, og som inndeles analogt med klasse T.

•R: Tilhenger til traktor som er delt to hastighetsnivåer
• a. Tilhenger konstruert for en hastighet inntil 40 km/t
• b. Tilhenger konstruert for en hastighet over 40 km/t. Denne kategorien delt inn i 4 vektklasser.

•S. Utskiftbar trukket maskin som har to hastighetsnivåer
• a. Utskiftbar trukket maskin med hastighet inntil 40 km/t
• b. Utskiftbar trukket maskin med hastighet over 40 km/t. Denne kategorien delt inn i to vektklasser.

Fabrikanten kan velge om det skal søkes om EU-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning etter denne forordningen for:

•mobile maskiner

•påhengskjøretøy og trukket utstyr kl. R og S

•prototyper av kjøretøyer.

Følgende direktiver oppheves med virkning fra 1. januar 2016:

Direktiv 2003/37/EF, 74/347/EØF, 76/432/EØF, 76/763/EØF, 77/537/EØF,78/764/EØF, 80/720/EØF, 86/297/EØF, 86/298/EØF, 86/415/EØF, 87/402/EØF,2000/25/EF, 2009/57/EF, 2009/58/EF, 2009/59/EF, 2009/60/EF, 2009/61/EF,2009/63/EF, 2009/64/EF, 2009/66/EF, 2009/68/EF, 2009/75/EF, 2009/76/EF og 2009/144/EF som blir erstattet med kravene som fremgår av bilag 1 i denne forordningen. De materielle kravene i de opphevede direktivene vil bli videreført i de delegerte rettsakter som kommisjonen har fått delegert myndighet til å utstede.

Delegerte rettsakter I henhold til artikkel 71 har kommisjonen fått myndighet til å utarbeide delegerte rettsakter på følgende områder:

•Krav til sikkerhet ved kjøring på veg (artikkel. 17) Fabrikanten skal konstruere kjøretøyet slik at risikoen for at personer på traktorer eller øvrige trafikanter kommer til skade er minst mulig.

•Krav til sikkerhet ved bruk/arbeid (artikkel 18) Fabrikanten skal konstruere kjøretøyet slik at risikoen for at personer som jobber på eller med kjøretøyet er minst mulig.

•Krav til miljø (artikkel 19). Fabrikanten skal konstruere traktoren/komponenten slik at negativ påvirkning på miljøet blir minst mulig. •Prosedyrer for EU-typegodkjenning (artikkel 20)•Utførelse av tester i forbindelse med EU-typegodkjenning/prosedyrer (artikkel 27)

•Salg og ibruktaking av deler og utstyr til traktorer, som kan ha betydning for miljø, sikkerhet eller bruk av traktoren (artikkel 28)

•Reparasjons - og vedlikeholdsinformasjon (artikkel 47)

•Utarbeidelse av tekniske standarder som en teknisk prøveinstans skal oppfylle (artikkel 61 pkt.8)

•Endringer av bilag til forordningen (artikkel 70)

•Bremser. Det vil komme en særrettsakt til forordningen som omhandler krav til bremser. Det diskuteres blant annet i ekspertgruppen hvilken tillatt maksimalhastighet en traktor kan ha, før det stilles krav om ABS-bremser. Vegdirektoratet har tidligere spilt inn et ønske om traktorer konstruert for hastigheter over 40 km/t. Vegdirektoratet er ellers kjent med at næringen har spilt inn at slike bremser må være spesielt konstruert for traktor, da det vil være tekniske problemer knyttet til å bruke samme teknikk som på lastebiler.

•Adm. bestemmelser. De delegerte rettsaktene er planlagt ferdigstilt i løpet 2014.

Nasjonal småserietypegodkjenning Forordningen kap. X artikkel 37 åpner for nasjonal typegodkjenning av små serier innenfor det antallet som er angitt nedenfor. Ved nasjonal småserietypegodkjenning er det anledning til å ha alternative krav, forutsatt at disse er på samme sikkerhetsnivå og miljønivå som kravene som fremgår av vedlegg 1. Nasjonal småserietypegodkjenning er bare gyldig i det landet der godkjenningen er utstedt. Antallet kjøretøy som kan typegodkjennes i nasjonal småserie:

•T – 150 for hver type

•C - 50 for hver type

Informasjon vedr. reparasjons- og vedlikeholds informasjon

Fabrikanten skal gi nødvendig informasjon via WEB-sider om teknisk informasjon slik at uavhengige verksteder skal kunne foreta vedlikehold og reparasjon på kjøretøyet. Opplysningene skal minst inneholde:

•kjøretøyets identitetsnummer (VIN)

•service håndbøker

•tekniske håndbøker

•komponent og diagnoseinformasjon

•elektrisk opplegg (ledningsdiagram)

•diagnose - feilkoder

•softwarekalibreringsidentifikasjonsnummer for kjøretøyet

•spesial verktøy

Undersøkelser, statistikk og rapportering

Artiklene 74, 75 pålegger medlemsstatene innen desember 2021 å undersøke, samle inn data og rapportere til kommisjonen om typegodkjenningsprosedyrer, antall kjøretøy som er enkeltgodkjent og hvilke regler disse er godkjent etter dersom de aviker fra kravene for EU-typegodkjente traktorer. På bakgrunn av disse rapportene skal kommisjonen utarbeide samlerapporter med anbefaling om eventuell endring/utvikling av nevnte områder. Rapportene skal legges fram for EU-parlamentet og rådet. Fristene for dette arbeidet er i perioden 2019-2022. Norge vil som EØS-land rapportere til ESA i henhold til EØS avtalen Protokoll 1. Det nærmere omfanget av rapporteringsforpliktelsene vil måtte kartlegges av Vegdirektoratet.

Merknader

EU-hjemmel:

Forordning (EU) nr. 167/2013 er vedtatt av EU-parlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 294.

Gjeldende norsk lovgivning:

Gjeldende norsk regelverk for traktor (rammedirektiv 2003/37/EF med flere - som opplistet under "sammendrag av innhold") er implementert i fagkapitlene samt i vedlegg 1 til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). I tillegg inneholder forskriften nasjonale bestemmelser for traktorer med hastighet over 40 km/t, med betegnelsen T-5-traktor. For traktorer med hastighet mellom 40 og 50 km/t er det gitt dispensasjon slik at forskrifter som gjaldt før 1. juli 2005, gjelder som et alternativ til kravene som fremkommer av direktiv 2003/37/EF.

Norsk gjennomføring

Det vurderes som hensiktsmessig å lage en ny, egen forskrift for traktor som implementerer forordning 167/2013. Denne tilnærmingen er allerede fulgt for bil, vi viser til direktiv 2007/46/EF som ble implementert i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, høsten 2012. (Det tas også sikte på å utarbeide en egen forskrift for MC-forordning i tråd med forordning 168/2013). Egne forskrifter gir god oversikt over aktuelle rettsakter for de respektive kjøretøyområdene. Forut for høring av ny forskrift vil Vegdirektoratet vurdere å innhente synspunkter fra berørte parter (prehøring). Regulær høring vil mest sannsynlig bli gjennomført ila 2014, og senest våren 2015. Som nevnt trer forordningens krav bindende i kraft 1. januar 2016.

Administrative konsekvenser

Som utgangspunkt vil ikke implementeringen av forordningen (med delegerte rettsakter) innebære administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å utforme ny forskrift. Forordningen vurderes å tilhøre Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Overgangsforskrift

Ettersom det vil kunne komme traktorer som er typegodkjent i henhold til den nye forordningen før 2016, må det utarbeides en overgangsforskrift i kjøretøyforskriften. Bestemmelsen skal sikre at Norge aksepterer (godkjenner) slike kjøretøy. Dette er i tråd med forordningens føringer.

Markedstilsyn/-overvåking

Forordningen innfører et nytt krav om markedsovervåking og mer omfattende krav til aktørene i markedet. Disse kravene kommer dels i tillegg til og dels til erstatning for de nåværende kravene om oppfølging av typegodkjente kjøretøy i direktiv 2003/37/EF. Det stilles krav til nasjonale (her norske) myndigheter, tekniske instanser og de økonomiske aktørene (alle ledd fra fabrikant til forhandler). Bestemmelsene om markedsovervåking i forordning 167/2013 viser spesielt til forordning (EF) 765/2008, inntatt i norsk rett gjennom Lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven). Vegdirektoratet har meldt inn behov for avklaring av nødvendige hjemler for å drive markedsovervåking foreligger og videre om de sanksjonsmulighetene som foreligger, er tilstrekkelige for at slik aktivitet skal være effektiv. Lov om det frie varebytte i EØS (EØS- vareloven) av 12. april 2013, gjelder på det harmoniserte området der ikke annet er særskilt bestemt. Loven/Forordning 765/2008 forutsetter at nasjonal myndighet kan iverksette tiltak mot økonomiske operatører som ikke gjør nødvendige tiltak i forhold til kjøretøy og komponenter som utgjør en alvorlig risiko. Tiltakene kan være å forby eller begrense markedssetting, salg eller liknende av slike kjøretøy og komponenter, samt å tilbakekalle kjøretøy og komponenter eller gi kjøreforbud for kjøretøy. De nærmere oppgavene tilsynsmyndigheten(her Vegdirektoratet) er gitt, følger av 765/2008 kap. III, art 19, 20 og 21. Disse bestemmelsene skal sikre at produkter som utgjør en alvorlig risiko, ikke gjøres tilgjengelig på markedet, og blir tilbakekalt fra markedet etter enforholdsmessighetsvurdering. Det vises til Prop 17 L kapittel 9.

Vegdirektoratet har stilt spørsmålstegn ved om gjeldende adgang til å treffe markedstilsynstiltak, jf 765/2008, art. 19, jf. § 20, er tilstrekkelige for at de skal kunne utføre et effektivt tilsyn. De stiller særlig spørsmålstegn ved om gjeldende regelverk gir Vegdirektoratet tilstrekkelige hjemler til å sikre at produkter som utgjør en alvorlig risiko, trekkes/fjernes fra markedet(jf. forordningens art. 41). De viser til at Vegtrafikkloven ikke synes å gi slik hjemmel til en-bloc å tilbakekalle kjøretøykomponenter med alvorlige feil. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester(produktkontrolloven), hjemler adgang til å nedlegge midlertidig forbud/ tilbakekalle produkter, herunder kjøretøy og kjøretøykomponenter, som på nærmere angitte vilkår dersom det foreligger en uakseptabel helserisiko. Vegdirektoratet har stilt spørsmål om muligheten for å få delegert myndighet etter produktkontrolloven for å følge opp forpliktelsene ift produkter som utgjør en alvorlig risiko. SD vil i samarbeid med VD følge opp dette, herunder se hen til hvordan andre myndigheter som er pålagt et slikt markedstilsyn, har løst dette. Det vises i denne forbindelse til det arbeidet som pågår med å utarbeide sektorielle markedstilsynsprogram og i Varetilsynsrådet.

Sanksjoner

Artikkel 72 stiller krav om at statene skal sørge for at det finnes sanksjoner mot økonomiske operatører som på nærmere angitte måter bryter bestemmelsene gitt i forordningen eller i medhold av forordningen. Sanksjonene skal være "effektive, proporsjonale og avskrekkende". I bestemmelsens pkt. 2, slås det fast at nærmere angitte overtredelser; forfalskning av dokumenter, forfalskning av prøveresultater, tilbakehold av opplysninger som kan lede til tilbakekall eller nektelse av typegodkjenning, bruk av manipulasjonsanordninger, nektelse av å gi tilsynsmyndigheter tilgang til informasjon, å sette kjøretøy/komponenter som ikke er i samsvar med typegodkjenning på markedet, skal være sanksjonsbelagt.Departementet vurderer at tilstrekkelige hjemler for å sanksjonere for brudd på de nærmere angitte typetilfellene, foreligger. Vi viser til at typetilfellene vil fanges opp av produktkontrolloven § 12, og av straffelovens bestemmelser § 182, § 339, § 326 (1), og krav om nødvendig godkjenning av kjøretøy og deler og utstyr til kjøretøy- vtrl §14, jf.§ 31, jf. forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil. Vi vurderer at det ikke foreligger behov for særlige sanksjonshjemler ut over dette som en følge av den nye forordningen. Forslaget går ikke langt i å binde opp medlemsstatenes handlefrihet, i det det ikke stilles nærmere krav til sanksjonenes art eller omfang. I så måte oppfattes kravet ikke å være problematisk i forhold til EØS-avtalen, og vi kan ikke se at det er behov for norsk tilpasningstekst. Vi viser til at en lignenede bestemmelse blant annet er inntatt i EØS avtalen gjennom forordning 561/2006 art. 19, om kjøre- og hviletid.

Klassifisering og definisjoner.

Dagens regler for klassifisering og godkjenning av disse kjøretøy er nedfelt i kjøretøyforskriften. Forordningens begrep er identiske med de som finnes i kjøretøyforskriften. Ettersom forordningen ikke regulerer enkeltgodkjenning er det viktig at klassifisering, definisjoner og administrative krav er klart hjemlet i den norske forskriftene, slik at det ikke oppstår tvil om hvilke krav som gjelder. Som tidligere nevnt vil den tidligere T5-traktoren nå bli klassifisert i klasse b (dvs traktor med hastighet over 40 km/t).

Nasjonal småserietypegodkjenning.

Forordningen gir kun rammene for nasjonal småserietypegodkjenning, og forutsetter at de enkelte land fastsetter relevante, alternative krav. Relevante alternative krav er administrative bestemmelser og tekniske krav som har som mål å sikre at nivået av funksjonell sikkerhet, miljømessig beskyttelse og fører-/passasjersikkerhet i den grad det er praktisk mulig, tilfredsstiller nivået fastsatt i en eller flere delegerte rettsakter som er opplistet i forordningens vedlegg II.

Enkeltgodkjenning

Forordningen regulerer som nevnt ikke enkeltgodkjenning av traktorer, men i artikkel 1 nr. 1 åpnes det for at medlemsland kan foreta enkeltgodkjenning under forutsetning at EU-typegodkjente traktorer aksepteres. Det er ikke nærmere føringer for hvilke bestemmelser som skal brukes i forbindelse med enkeltgodkjenning. Vegdirektoratet ønsker å videreføre muligheten for enkeltgodkjenning. For traktorer med konstruktiv hastighet over 40 km/t, vil relevante bestemmelser i kjøretøyforskriften kunne benyttes. For traktorer med konstruktiv hastighet under 40 km/t, vil aktuelle enkeltgodkjenningsbestemmelser bli nærmere vurdert (her har vi p.t. ikke nasjonale krav).

Hvilke kjøretøy som omfattes av forordningen

Forordningen artikkel 2 angir hvilke kjøretøy som omfattes av forordningen. Dette vil stort sett være alle skogs- og jordbrukstraktorer, deres tilhengere (kategori R) og uskiftbart, tauet utstyr (kategori S). Forordningen gjelder ikke utskiftbart materiell, som ved kjøring på veg løftes fullstendig eller ikke kan dreie omkring en lodrett akse. Vegdirektoratet arbeider med å vurdere rettstilstanden for kjøretøy som kommer inn under maskindirektivet (2006/42/EF), og dermed kommer inn under Direktoratet for arbeidstilsynets ansvarsområde. I arbeidet med å implementere denne forordning (EU) nr. 167/2013 og den tilsvarende for MC mm. baserer Vegdirektoratet seg på at prinsippet som ble lagt med forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil om én forskrift for hver av de tre hovedkategoriene kjøretøy skal følges. Følgelig vil det for alle tre områdene være noen kjøretøy som faller utenfor de europeiske rettsaktene, men som må reguleres i norsk forskrift. Vegdirektoratet har så langt ikke konkludert med om disse skal omtales i den av de tre forskriftene de har mest til felles med, eller om de skal reguleres i en fjerde forskrift om kjøretøy, eventuelt om det avklares at sikkerhets- og miljøkravene til disse ivaretas av regelverket som følger av maskindirektivet.

Delegerte og implementerende rettsakter

Kommisjonen har fått delegert myndighet til å fastsette delegerte rettsakter, som skal erstatte og supplere dagens direktiv. Disse rettsaktene er under utarbeidelse. Kommisjonen skal videre fastsette en implementerende rettsakt om administrative forhold og dokumenter knyttet til forordningens innhold. Vegdirektoratet vil omtale disse rettsaktene i egne EØS-notat. De delegerte rettsaktene viderefører til en viss grad innholdet i de tekniske særdirektivene til direktiv 2003/37/EF. Videre vil de delegerte rettsaktene vise til relevante FNs ECE-regulativ der det finnes. Som en del av dette arbeidet vil EU også arbeide for å tilpasse eksisterende regulativ og på flere områder arbeide for å utvikle virkeområdet for regulativ som i dag kun dekker bil. Rettsaktene vil også stille mer detaljerte krav til sikkerhet og konstruksjon enn dagens særdirektiv.

Rettslige konsekvenser .

Forordningen vil medføre at det må utarbeides bestemmelser i forbindelse med småseriegodkjenning av traktorer. Det må utarbeides nye bestemmelser evt. en ny forskrift for traktorer knyttet til forordningen. Videre må de nærmere implikasjonene av kravene til markedsovervåkning vurderes.

Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge.

Utover det å utarbeide forskrifter med veiledning er det ingen øvrige administrative krav, men ettersom forordningen åpner for nasjonalsmåseriegodkjenning må det utarbeides bestemmelser for nasjonal småseriekrav. Dette vil gjelde prosedyrer evt. alternative krav. Nasjonal småserietypegodkjenning vil kreve ressurser i både i forbindelse med administrative forhold og teknisk gjennomgang av de fremstilte traktorene.

Økonomiske konsekvenser
Implementeringen vurderes ikke å medføre økonomiske konsekvenser av betydning for det offentlige. For private vil det bli enklere å anskaffe traktorer som er EU-typegodkjent. Utvalget blir større og prisen kan gå ned ettersom konkurransen mellom traktorprodusentene blir større. Vi har per i dag ikke traktorproduksjon i Norge som blir berørt. Utover dette kan vi ikke på nåværende tidspunkt si noe om eventuelle andre økonomiske konsekvenser.

Vurdering
Hittil har EU-regelverket kun regulert krav for traktorer med maksimal hastighet inntil 40 km/t. I direktiv 2003/37/EF med tilhørende særrettsakter har det vært anledning til frivillig EU-typegodkjenning for traktorer med en maksimal hastighet på 40 km/t. Videre har det vært anledning å ha nasjonal typegodkjenning og enkeltgodkjenning i henhold til direktiv 2007/37/EF, alternativt nasjonale bestemmelser for traktorer med hastighet over 40 km/t. Ny forordning vil gjøre det enklere å anskaffe traktor med hastighet over 40 km/t. Det har til nå ikke vært mulig å foreta EF-typegodkjenning av traktorer med en hastighet over 40 km/t. Disse har blitt typegodkjent og enkeltgodkjent i henhold til nasjonale bestemmelser. Ny forordning vil gjøre det enklere ettersom det vil bli EU-typegodkjente traktorer på markedet. Som nevnt har det ikke vært mulig for T5-traktorer å bli EU-typegodkjent etter 2003/37/EF, ettersom ikke alle særdirektivene har vært utarbeidet for traktorer over 40 km/t. Dagens nasjonale bestemmelser åpner for enkeltgodkjenning av traktorer med hastighet både over og under over 40 km/t. Ettersom forordningen ikke omfatter enkeltgodkjenning kan nasjonale forskrifter videreføres i forbindelse med enkeltgodkjenning, og benyttes som alternative krav ved nasjonal småserietypegodkjenning. Hvorvidt vi skal opprettholde dagens nasjonale bestemmelser for traktorer i forbindelse med enkeltgodkjenning, evt. som alternative krav ved nasjonal småseriegodkjenning, vil bli vurdert i forbindelse med høring av ny forskrift for traktorer. Forut for høringen vil Vegdirektoratet kontakte berørte parter for å diskutere behov for eventuelle alternative krav ved krav til enkeltgodkjenning og småseriegodkjenning av traktorer. Der er ennå ikke bestemt hvordan denne forordningen skal implementeres. Sannsynligvis vil det utarbeides en egen forskrift for traktor. Overgangsbestemmelser:Ettersom denne forordningen foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen og den ikke vil bli implementert før vi har utarbeidet ny forskrift for traktor, må det fastsettes en overgangsbestemmelse i dagens kjøretøyforskrift slik at Norge kan godta traktorer som er typegodkjent i henhold til denne forordningen som vil tre i kraft 20 dager etter at den er publisert. Forordningen skal brukes fra 1. januar 2016.

Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger
Norge har vært representert i arbeidsgrupper i kommisjonen i forbindelse med arbeidet med forordningen.

Status
Forordning (EU) nr. 167/2013 ble vedtatt den 5. februar 2013 og trådte i kraft i EU den 22. mars 2013. Inndeling og tekst er likelydende det kompromiss EU-parlamentet og rådet fremforhandlet. Forordningen får bindende virkning for typegodkjenning av nye typer kjøretøy først fra 1. januar 2016, da det gjenstår å utarbeide særrettsakter. Vegdirektoratet tar som nevnt sikte på at høring sendes ila 2014, og senest første halvår 2015. Høring bør avventes til de delegerte rettsakter er ferdigstilt, slik at alt kan sendes i én, samlet høring med tilhørende forslag til ny forskrift.

Forordningen ble sendt på nasjonal høring den 12.06.15, med høringsfrist satt til 11.09.15.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 25.02.15, beslutning nr. 9/2015. Forordningen er implementert i ny forskrift av 1. juni 2016 nr. 561 om godkjenning av traktor og tilhenger til traktor. Forskriften trådte i kraft 1. september 2016.