Katalog over fôrvarer
Kommisjonsforordning (EU) nr. 575/2011 av 16. juni 2011 om katalogen over fôrmidler
Commission Regulation (EU) No 575/2011 of 16 June 2011 on the Catalogue of feed materials
Norsk forskrift kunngjort 8.5.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.4.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler den nye fôrmiddelkatalogen. Den inneholder ordliste over aktuelle behandlingsmåter for fôrmidler, en ikke uttømmende liste over fôrmidler og krav som stilles til hvert av dem. Den erstatter dagens fôrvareliste, forordning (EU) nr. 242/2010, som nå oppheves. Katalogen er betydelig utvidet og omfatter fôrmidler til alle dyrearter. Fôrmiddelkatalogen er laget av den europeiske fôrvareindustrien, med gruppen "Feed Chain Partners", i samarbeid med tilsynsmyndighetene i de respektive land og med blikk på European Food Safety Authority's, EFSAs, risikovurderinger av fôrvarer. Vitenskapelig og teknisk utvikling er også tatt hensyn til. Kommisjonen har vurdert endringene og påsett at de er foretatt i tråd med artikkel 26 i forordning (EF) nr. 767/2009 om merking og omsetning av fôrvarer.
Katalogen inneholder i del A en del generelle bestemmelser. De sier blant annet at bruk av katalogen er frivillig, men benyttes navnet på fôrmidler som er beskrevet i den, skal alle krav til fôrmidlet oppfylles. Benytter fôrvirksomheter fôrmidler som er beskrevet i katalogen, skal de forsikre seg om at de er i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 767/2009 om merking og omsetning av fôrvarer og ellers bestemmelser om kvaliteten og sporbarhet av fôrmidler. I katalogen er betegnelsen produkt brukt om avledede fôrmidler, f.eks beskrives hvetekli som et produkt av hvete, og ikke biprodukt, for å unngå forveksling med biproduktregelverket. Krav om obligatoriske opplysninger ved merking av fôrmidler er angitt i katalogen. Disse erstatter vedlegg V i merkings- og omsetningsforordningen.
Del B i katalogen er en ordliste med beskrivelse av aktuelle metoder for behandling/prosessering av fôrmidler. Den viser navnet på prosessen, hvordan den foregår og navnet på produktet etter behandling. For eksempel heter produktet etter ekstraksjon av soya "Soya ekstrahert".
Del C er lista over fôrmidler. De er inndelt i 13 grupper etter fellestrekk eller opphav, som før, men hver gruppe er betydelig større. Nytt er at grovfôr er tatt inn. Gruppe 12 er Fermenteringsprodukter fra mikroorganismer, der cellene er inaktivert eller drept. Disse er nylig blitt definert som vanlige fôrmidler og trenger ikke godkjenning før bruk. Gruppe 13 Diverse, er en lite homogen gruppe og omfatter alt fra ulike karbohydratforbindelser til torv.
Rettsakten trådte i kraft i EU 7. juli 2011.
Merknader
Rettsakten medfører endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften). Der oppheves vedlegg 2D, som omfatter forordning (EU) nr. 242/2010. Forskrift 2. april 2011 nr. 360 om merking og omsetning av fôrvarer endres ved at den nye fôrmiddelkatalogen implementeres i den.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten vil medføre økt tilsynsarbeid for Mattilsynet. Det blir betydelig flere fôrmidler det stilles krav til og dermed flere opplysninger å kontrollere. Visse produkter som før var definert som fôrtilsetningsstoffer, er nå definert som fôrmidler, det samme gjelder visse "gråsoneprodukter". At produktene er riktig klassifisert og at det ved merking er brukt de obligatoriske opplysningene, skal kontrolleres. For å vurdere klassifisering av for oss nye fôrmidler, vil katalogen være til god hjelp både for tilsynet og fôrindustrien.
Fôrindustrien skal forholde seg til katalogen, dersom de velger å benytte navn på fôrmidler og/eller behandlingsmåter som er opplistet der. Det vil forenkle arbeidet deres med å merke fôrmidler, da obligatoriske merkekrav er angitt i katalogen. Likeså å sjekke at fôrmidler de kjøper inn er merket etter kravene. Katalogen er riktignok omfangsrik, men godt strukturert.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse– og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Fôrmiddelkatalogen vil være et nyttig hjelpemiddel både for Mattilsynet og fôrindustrien. Forbrukerne vil også i større grad være sikret at fôrmidler er riktig klassifisert og at opplysningene om dem er de nødvendige.
Mattilsynet ser det derfor som viktig at fôrmiddelkatalogen snarest blir oversatt til norsk og tatt inn i EØS-avtalen, slik at den snarlig kan tre i kraft i Norge. Ulike krav til klassifisering, navnsetting og merking med obligatoriske opplysninger om fôrmidler i Norge og EU og andre stater er svært uheldig, da importen av fôr er omfattende, og likeså at det foregår noe eksport.
Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler den nye fôrmiddelkatalogen. Den inneholder ordliste over aktuelle behandlingsmåter for fôrmidler, en ikke uttømmende liste over fôrmidler og krav som stilles til hvert av dem. Den erstatter dagens fôrvareliste, forordning (EU) nr. 242/2010, som nå oppheves. Katalogen er betydelig utvidet og omfatter fôrmidler til alle dyrearter. Fôrmiddelkatalogen er laget av den europeiske fôrvareindustrien, med gruppen "Feed Chain Partners", i samarbeid med tilsynsmyndighetene i de respektive land og med blikk på European Food Safety Authority's, EFSAs, risikovurderinger av fôrvarer. Vitenskapelig og teknisk utvikling er også tatt hensyn til. Kommisjonen har vurdert endringene og påsett at de er foretatt i tråd med artikkel 26 i forordning (EF) nr. 767/2009 om merking og omsetning av fôrvarer.
Katalogen inneholder i del A en del generelle bestemmelser. De sier blant annet at bruk av katalogen er frivillig, men benyttes navnet på fôrmidler som er beskrevet i den, skal alle krav til fôrmidlet oppfylles. Benytter fôrvirksomheter fôrmidler som er beskrevet i katalogen, skal de forsikre seg om at de er i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 767/2009 om merking og omsetning av fôrvarer og ellers bestemmelser om kvaliteten og sporbarhet av fôrmidler. I katalogen er betegnelsen produkt brukt om avledede fôrmidler, f.eks beskrives hvetekli som et produkt av hvete, og ikke biprodukt, for å unngå forveksling med biproduktregelverket. Krav om obligatoriske opplysninger ved merking av fôrmidler er angitt i katalogen. Disse erstatter vedlegg V i merkings- og omsetningsforordningen.
Del B i katalogen er en ordliste med beskrivelse av aktuelle metoder for behandling/prosessering av fôrmidler. Den viser navnet på prosessen, hvordan den foregår og navnet på produktet etter behandling. For eksempel heter produktet etter ekstraksjon av soya "Soya ekstrahert".
Del C er lista over fôrmidler. De er inndelt i 13 grupper etter fellestrekk eller opphav, som før, men hver gruppe er betydelig større. Nytt er at grovfôr er tatt inn. Gruppe 12 er Fermenteringsprodukter fra mikroorganismer, der cellene er inaktivert eller drept. Disse er nylig blitt definert som vanlige fôrmidler og trenger ikke godkjenning før bruk. Gruppe 13 Diverse, er en lite homogen gruppe og omfatter alt fra ulike karbohydratforbindelser til torv.
Rettsakten trådte i kraft i EU 7. juli 2011.
Merknader
Rettsakten medfører endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften). Der oppheves vedlegg 2D, som omfatter forordning (EU) nr. 242/2010. Forskrift 2. april 2011 nr. 360 om merking og omsetning av fôrvarer endres ved at den nye fôrmiddelkatalogen implementeres i den.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten vil medføre økt tilsynsarbeid for Mattilsynet. Det blir betydelig flere fôrmidler det stilles krav til og dermed flere opplysninger å kontrollere. Visse produkter som før var definert som fôrtilsetningsstoffer, er nå definert som fôrmidler, det samme gjelder visse "gråsoneprodukter". At produktene er riktig klassifisert og at det ved merking er brukt de obligatoriske opplysningene, skal kontrolleres. For å vurdere klassifisering av for oss nye fôrmidler, vil katalogen være til god hjelp både for tilsynet og fôrindustrien.
Fôrindustrien skal forholde seg til katalogen, dersom de velger å benytte navn på fôrmidler og/eller behandlingsmåter som er opplistet der. Det vil forenkle arbeidet deres med å merke fôrmidler, da obligatoriske merkekrav er angitt i katalogen. Likeså å sjekke at fôrmidler de kjøper inn er merket etter kravene. Katalogen er riktignok omfangsrik, men godt strukturert.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse– og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Fôrmiddelkatalogen vil være et nyttig hjelpemiddel både for Mattilsynet og fôrindustrien. Forbrukerne vil også i større grad være sikret at fôrmidler er riktig klassifisert og at opplysningene om dem er de nødvendige.
Mattilsynet ser det derfor som viktig at fôrmiddelkatalogen snarest blir oversatt til norsk og tatt inn i EØS-avtalen, slik at den snarlig kan tre i kraft i Norge. Ulike krav til klassifisering, navnsetting og merking med obligatoriske opplysninger om fôrmidler i Norge og EU og andre stater er svært uheldig, da importen av fôr er omfattende, og likeså at det foregår noe eksport.
Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.