Flygelederforordningen: gjennomføringsbestemmelser om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere
Kommisjonsforordning (EU) nr. 805/2011 av 10. august om fastsetting av nærmere regler for flygeledersertifikater og visse sertifikater i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008
Commission Regulation (EU) No 805/2011 of 10 August 2011 laying down detailed rules for air traffic controllers’ licences and certain certificates pursuant to Regulation (EC) No 216/2008 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 16.01.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.2017)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) nr. 805/2011 (flygelederforordningen) erstatter direktiv 2006/23/EF av 5. april 2006 (flygelederdirektivet), og er hjemlet i basisforordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 8 (c). Dette er det sentrale gjennomføringsregelverket for sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere, samt sertifisering av utdanningsorganisasjoner. Rettsakten er en følge av Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1108/2009 som utvider virkeområdet til basisforordning (EF) nr. 216/2008 og EASAs kompetanse til også å omfatte ATM/ANS.
Utvidelsen av EASAs ansvarsområde er en del av EUs målsetning om å overføre det totale ansvaret for flysikkerheten innenfor sivil luftfart til EASA (total system approach).
I den reviderte basisforordningen (EF) nr. 216/2008 er det fastsatt en absolutt tidsfrist (31.12.2012) for når de nye gjennomføringsforordningene innenfor ATM/ANS må være vedtatt. På bakgrunn av denne knappe tidsfristen ble Kommisjonen og medlemsstatene enige om at flygelederforordningen skulle bygge mest mulig på det eksisterende flygelederdirektivet. På enkelte områder er det imidlertid gjort små justeringer. Flygelederforordningen skal sikre en felleseuropeisk standard for sertifisering av flygeledere og utdanningsorganisasjoner. Forordningen gir nærmere regler om sertifikater, påtegninger (språkpåtegninger, instruktørpåtegninger m.m.), krav til treningsorganisasjoner og krav til myndighetene. På noen få områder åpner forordningen for å gjøre nasjonale tilpasninger.
Forskjeller mellom flygelederforordningen og flygelederdirektivet:
Flygelederforordningen har i hovedsak det samme materielle innholdet som flygelederdirektivet. Enkelte krav er imidlertid mer skjerpet og mer detaljerte. Dette gjelder for eksempel kravet om tidsregistrering av timer i posisjon. I flygelederdirektivet er det et krav om flygeledere skal ha tilstrekkelig arbeidstimer i posisjon for at sertifikatet deres skal være gyldig. Dette forutsetter nødvendigvis en form for tidsregistrering.
I flygelederforordningen er det et eksplisitt krav om at tjenesteyter må holde et register over hvor mange timer flygelederne jobber i ulike posisjoner og sektorer.
Av øvrige bestemmelser som er endret nevnes særlig at EASA nå overtar som sertifiseringsmyndighet for treningsorganisasjoner utenfor EU-landene. For Norge vil det bety at utdanningsinstitusjonene som Avinor benytter i USA, skal sertifiseres av EASA, jf. forordningens artikkel 4 (b).
Merknader
Rettsakten er hjemlet i basisforordning 216/2008, artikkel 8 (c), som igjen er hjemlet i EU-traktaten artikkel 80 (2).
Gjeldende norsk lovgivning og behov for endringer i norsk lovgivning:
Flygelederdirektivet er i hovedsak tatt inn i norsk rett i fire ulike forskrifter: forskrift av 25. oktober 2003 nr. 1301 om sertifisering med videre av flygeledere (BSL C 3-1), forskrift av 25. oktober 2003 nr. 1302 om utdanningsorganisasjoner for flygeledere og flygeinformasjonstjenestepersonell (BSL C 3-2), forskrift av 11. november 2003 nr. 1345 om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste (BSL G 2-1) og forskrift av 3. november 2008 nr. 1215 om medisinske krav for utstedelse og forlengelse av legeattest klasse 3 til flygeledere m.m. (BSL G 2-3).
Da flygelederdirektivet ble gjennomført i norsk rett valgte man å implementere de nye reglene gjennom å endre allerede eksisterende nasjonalt regelverk. Dette medførte at man i tillegg til direktivets bestemmelser videreførte en rekke særnorske bestemmelser. Mange av disse særnorske bestemmelsene er ikke forenlig med den nye forordningen og vil måtte oppheves. Dette gjelder krav om godkjenning av skolehåndbok og skolesjef, krav om minimum opplæringstid og krav til plettfri vandel, for å nevne noen.
Det antas ikke at disse endringene vil få store konsekvenser for Luftfartstilsynet eller markedet. Det er imidlertid verdt å nevne at når flygelederdirektivet ble gjennomført i Norge ble det tatt inn en generell dispensasjonsadgang. Denne vil bortfalle ved gjennomføringen av flygelederforordningen. Dette gir mindre rom for fleksible løsninger. På enkelte områder åpner imidlertid forordningen selv for alternative løsninger. Dette gjelder for eksempel ved utformingen av treningsprogram og vedlikeholdsprogram. Luftfartstilsynet mener også at verdien av felleseuropeiske bestemmelser, standarder og løsninger oppveier for manglende fleksibilitet.
Ved gjennomføringen av flygelederdirektivet i norsk rett ble enkelte deler av direktivet ikke implementert slik som forutsatt. Dette gjelder blant annet krav til myndighetene. Konsekvensene av manglende gjennomføring vil bli drøftet nærmere under administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet og økonomiske konsekvenser for markedet.
Flygelederforordningen vil gjennomføres i norsk rett ved en egen forskrift, og enkelte av dagens forskrifter må revideres eller oppheves.
Behov for nasjonale tilpasninger:
I forordningen er det åpnet for at medlemsstatene kan ha følgende nasjonale tilpasninger:
• Øvre aldersgrense
• Krav om språktegning i nasjonalt språk
• Krav om forutgående tjenestetid for å være praksisinstruktør
Luftfartstilsynet foreslår at man kun i begrenset omfang benytter seg av tilpasningsadgangen. Slik Luftfartstilsynet ser saken vil det være nødvendig å stille krav om norsk språkpåtegning for flygeledere som arbeider i tårntjenesten på bakgrunn av flysikkerhetshensyn. Det er foretatt en separat høring av hvorvidt dagens nasjonale språkkrav og krav til øvre aldersgrense skal videreføres eller oppheves, innenfor rammen av det forordningen tillater. Dette har ingen betydning for hvorvidt flygelederforordningen er EØS-relevant og akseptabel siden det dreier seg om hvorvidt man ønsker å gjøre bruk av muligheten som gis i forordningen til å ha nasjonale bestemmelser som avviker fra forordningens bestemmelser. Disse spørsmålene behandles i en separat prosess.
Administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet:
De deler av flygelederdirektivet som omhandler krav til myndighetene, ble aldri gjennomført i norsk rett. Disse kravene er videreført i flygelederforordningen. Gjennomføringen av flygelederforordningen vil stille strengere krav til Luftfartstilsynets prosedyrer, veiledningsmateriale og søknadsskjemaer. I tillegg må Luftfartstilsynet etablere en klageordning som skal sikre en lik behandling av flygelederkandidatene. Arbeidet med å etablere en klageordning vil bli igangsatt i løpet av kort tid. I denne prosessen vil Luftfartstilsynet rådføre seg med markedet, og da særlig Avinor og Norsk Flygelederforening.
Det antas at endringene kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjett.
Økonomiske konsekvenser for markedet:
Avinor har opplyst at gjennomføringen av flygelederforordningen vil medfører økte kostnader for dem. Det kan her nevnes at det vil bli stilt strengere krav til treningsprogram og vedlikeholdsprogram enn det som stilles i dag. I tillegg har Avinor opplyst at det vil påløpe merkostnader med innkjøp av et tidsregistreringssystem.
Slik Luftfartstilsynet vurderer saken er dette kostnader som ville påløpt om flygelederdirektivet hadde blitt gjennomført som forutsatt.
Gruppering
Det er Luftfartstilsynets vurdering at flygelederforordningen skal grupperes i Gruppe 2.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet har gjennomført to nasjonale høringer vedrørende regelverket, henholdsvis 7. juni 2012 og 15. oktober 2012. I høringene fremkom det ikke synspunkter knyttet til det materielle innholdet som skulle tilsi at en gjennomføring av flygelederforordningen er problematisk.
Vurdering
Flygelederforordningen vil harmonisere regelverket i EU/EØS for sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere og sertifisering av utdanningsorganisasjoner. Luftfartstilsynet mener det er positivt med standard regler og praksiser innenfor dette området, og mener det er positivt at bestemmelsene i flygelederdirektivet blir gjennomført i forordnings form.
Behov for tilpasningstekst
Ifølge flygelederforordningen artikkel 31 skal medlemsstatene opplyse Kommisjonen om i hvilke grad man har benyttet seg av adgangen til nasjonale tilpasninger. For Norges vedkommende vil notifiseringen skje til EFTAs overvåkningsorgan. Dette krever ikke en særskilt tilpasningstekst.
Konklusjon
Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel for Norge.
Status
Flygelederforordningen ble vedtatt 10. august 2011, og har vært gjeldende i EU fra 30. august 2011.
Saksdokumenter knyttet til behandling av flygelederforordningen i Single Sky komiteen (SSC) har vært utsendt i forkant av de møter hvor dette regelverket har vært behandlet. Flyselskaper, NHO-luftfart, forsvaret og Avinor har blitt invitert til koordineringsmøter i forkant av SSC-møtene. Flygelederforordningen ble behandlet i en EASA/Single Sky komiteen ved flere anledninger, blant annet den 20. september 2010 (samlet EASA/Single Sky-komite) og 14. oktober 2010 (EASA komiteen).
EASA sendte 22.november 2012 ut forslag til ny og revidert flygelederforordning som vil erstatte forordning 805/2011 på høring jf. NPA 2012-18 (B.I). Høringsfristen er satt til 29. april 2013. Det antas ikke at ny flygelederforordning vil tre i kraft i Europa før tidligst 2015.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) nr. 805/2011 (flygelederforordningen) erstatter direktiv 2006/23/EF av 5. april 2006 (flygelederdirektivet), og er hjemlet i basisforordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 8 (c). Dette er det sentrale gjennomføringsregelverket for sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere, samt sertifisering av utdanningsorganisasjoner. Rettsakten er en følge av Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1108/2009 som utvider virkeområdet til basisforordning (EF) nr. 216/2008 og EASAs kompetanse til også å omfatte ATM/ANS.
Utvidelsen av EASAs ansvarsområde er en del av EUs målsetning om å overføre det totale ansvaret for flysikkerheten innenfor sivil luftfart til EASA (total system approach).
I den reviderte basisforordningen (EF) nr. 216/2008 er det fastsatt en absolutt tidsfrist (31.12.2012) for når de nye gjennomføringsforordningene innenfor ATM/ANS må være vedtatt. På bakgrunn av denne knappe tidsfristen ble Kommisjonen og medlemsstatene enige om at flygelederforordningen skulle bygge mest mulig på det eksisterende flygelederdirektivet. På enkelte områder er det imidlertid gjort små justeringer. Flygelederforordningen skal sikre en felleseuropeisk standard for sertifisering av flygeledere og utdanningsorganisasjoner. Forordningen gir nærmere regler om sertifikater, påtegninger (språkpåtegninger, instruktørpåtegninger m.m.), krav til treningsorganisasjoner og krav til myndighetene. På noen få områder åpner forordningen for å gjøre nasjonale tilpasninger.
Forskjeller mellom flygelederforordningen og flygelederdirektivet:
Flygelederforordningen har i hovedsak det samme materielle innholdet som flygelederdirektivet. Enkelte krav er imidlertid mer skjerpet og mer detaljerte. Dette gjelder for eksempel kravet om tidsregistrering av timer i posisjon. I flygelederdirektivet er det et krav om flygeledere skal ha tilstrekkelig arbeidstimer i posisjon for at sertifikatet deres skal være gyldig. Dette forutsetter nødvendigvis en form for tidsregistrering.
I flygelederforordningen er det et eksplisitt krav om at tjenesteyter må holde et register over hvor mange timer flygelederne jobber i ulike posisjoner og sektorer.
Av øvrige bestemmelser som er endret nevnes særlig at EASA nå overtar som sertifiseringsmyndighet for treningsorganisasjoner utenfor EU-landene. For Norge vil det bety at utdanningsinstitusjonene som Avinor benytter i USA, skal sertifiseres av EASA, jf. forordningens artikkel 4 (b).
Merknader
Rettsakten er hjemlet i basisforordning 216/2008, artikkel 8 (c), som igjen er hjemlet i EU-traktaten artikkel 80 (2).
Gjeldende norsk lovgivning og behov for endringer i norsk lovgivning:
Flygelederdirektivet er i hovedsak tatt inn i norsk rett i fire ulike forskrifter: forskrift av 25. oktober 2003 nr. 1301 om sertifisering med videre av flygeledere (BSL C 3-1), forskrift av 25. oktober 2003 nr. 1302 om utdanningsorganisasjoner for flygeledere og flygeinformasjonstjenestepersonell (BSL C 3-2), forskrift av 11. november 2003 nr. 1345 om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste (BSL G 2-1) og forskrift av 3. november 2008 nr. 1215 om medisinske krav for utstedelse og forlengelse av legeattest klasse 3 til flygeledere m.m. (BSL G 2-3).
Da flygelederdirektivet ble gjennomført i norsk rett valgte man å implementere de nye reglene gjennom å endre allerede eksisterende nasjonalt regelverk. Dette medførte at man i tillegg til direktivets bestemmelser videreførte en rekke særnorske bestemmelser. Mange av disse særnorske bestemmelsene er ikke forenlig med den nye forordningen og vil måtte oppheves. Dette gjelder krav om godkjenning av skolehåndbok og skolesjef, krav om minimum opplæringstid og krav til plettfri vandel, for å nevne noen.
Det antas ikke at disse endringene vil få store konsekvenser for Luftfartstilsynet eller markedet. Det er imidlertid verdt å nevne at når flygelederdirektivet ble gjennomført i Norge ble det tatt inn en generell dispensasjonsadgang. Denne vil bortfalle ved gjennomføringen av flygelederforordningen. Dette gir mindre rom for fleksible løsninger. På enkelte områder åpner imidlertid forordningen selv for alternative løsninger. Dette gjelder for eksempel ved utformingen av treningsprogram og vedlikeholdsprogram. Luftfartstilsynet mener også at verdien av felleseuropeiske bestemmelser, standarder og løsninger oppveier for manglende fleksibilitet.
Ved gjennomføringen av flygelederdirektivet i norsk rett ble enkelte deler av direktivet ikke implementert slik som forutsatt. Dette gjelder blant annet krav til myndighetene. Konsekvensene av manglende gjennomføring vil bli drøftet nærmere under administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet og økonomiske konsekvenser for markedet.
Flygelederforordningen vil gjennomføres i norsk rett ved en egen forskrift, og enkelte av dagens forskrifter må revideres eller oppheves.
Behov for nasjonale tilpasninger:
I forordningen er det åpnet for at medlemsstatene kan ha følgende nasjonale tilpasninger:
• Øvre aldersgrense
• Krav om språktegning i nasjonalt språk
• Krav om forutgående tjenestetid for å være praksisinstruktør
Luftfartstilsynet foreslår at man kun i begrenset omfang benytter seg av tilpasningsadgangen. Slik Luftfartstilsynet ser saken vil det være nødvendig å stille krav om norsk språkpåtegning for flygeledere som arbeider i tårntjenesten på bakgrunn av flysikkerhetshensyn. Det er foretatt en separat høring av hvorvidt dagens nasjonale språkkrav og krav til øvre aldersgrense skal videreføres eller oppheves, innenfor rammen av det forordningen tillater. Dette har ingen betydning for hvorvidt flygelederforordningen er EØS-relevant og akseptabel siden det dreier seg om hvorvidt man ønsker å gjøre bruk av muligheten som gis i forordningen til å ha nasjonale bestemmelser som avviker fra forordningens bestemmelser. Disse spørsmålene behandles i en separat prosess.
Administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet:
De deler av flygelederdirektivet som omhandler krav til myndighetene, ble aldri gjennomført i norsk rett. Disse kravene er videreført i flygelederforordningen. Gjennomføringen av flygelederforordningen vil stille strengere krav til Luftfartstilsynets prosedyrer, veiledningsmateriale og søknadsskjemaer. I tillegg må Luftfartstilsynet etablere en klageordning som skal sikre en lik behandling av flygelederkandidatene. Arbeidet med å etablere en klageordning vil bli igangsatt i løpet av kort tid. I denne prosessen vil Luftfartstilsynet rådføre seg med markedet, og da særlig Avinor og Norsk Flygelederforening.
Det antas at endringene kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjett.
Økonomiske konsekvenser for markedet:
Avinor har opplyst at gjennomføringen av flygelederforordningen vil medfører økte kostnader for dem. Det kan her nevnes at det vil bli stilt strengere krav til treningsprogram og vedlikeholdsprogram enn det som stilles i dag. I tillegg har Avinor opplyst at det vil påløpe merkostnader med innkjøp av et tidsregistreringssystem.
Slik Luftfartstilsynet vurderer saken er dette kostnader som ville påløpt om flygelederdirektivet hadde blitt gjennomført som forutsatt.
Gruppering
Det er Luftfartstilsynets vurdering at flygelederforordningen skal grupperes i Gruppe 2.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet har gjennomført to nasjonale høringer vedrørende regelverket, henholdsvis 7. juni 2012 og 15. oktober 2012. I høringene fremkom det ikke synspunkter knyttet til det materielle innholdet som skulle tilsi at en gjennomføring av flygelederforordningen er problematisk.
Vurdering
Flygelederforordningen vil harmonisere regelverket i EU/EØS for sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere og sertifisering av utdanningsorganisasjoner. Luftfartstilsynet mener det er positivt med standard regler og praksiser innenfor dette området, og mener det er positivt at bestemmelsene i flygelederdirektivet blir gjennomført i forordnings form.
Behov for tilpasningstekst
Ifølge flygelederforordningen artikkel 31 skal medlemsstatene opplyse Kommisjonen om i hvilke grad man har benyttet seg av adgangen til nasjonale tilpasninger. For Norges vedkommende vil notifiseringen skje til EFTAs overvåkningsorgan. Dette krever ikke en særskilt tilpasningstekst.
Konklusjon
Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel for Norge.
Status
Flygelederforordningen ble vedtatt 10. august 2011, og har vært gjeldende i EU fra 30. august 2011.
Saksdokumenter knyttet til behandling av flygelederforordningen i Single Sky komiteen (SSC) har vært utsendt i forkant av de møter hvor dette regelverket har vært behandlet. Flyselskaper, NHO-luftfart, forsvaret og Avinor har blitt invitert til koordineringsmøter i forkant av SSC-møtene. Flygelederforordningen ble behandlet i en EASA/Single Sky komiteen ved flere anledninger, blant annet den 20. september 2010 (samlet EASA/Single Sky-komite) og 14. oktober 2010 (EASA komiteen).
EASA sendte 22.november 2012 ut forslag til ny og revidert flygelederforordning som vil erstatte forordning 805/2011 på høring jf. NPA 2012-18 (B.I). Høringsfristen er satt til 29. april 2013. Det antas ikke at ny flygelederforordning vil tre i kraft i Europa før tidligst 2015.