Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/847 av 20. mai 2015 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1781/2006
Pengeoverføringsforordningen 2015 (revisjon): opplysninger om betaleren ved overføring av penger
Regulation (EU) 2015/847 of the European Parliament and of the Council of 20 May 2015 on information accompanying transfers of funds and repealing Regulation (EC) No 1781/2006
Norsk forskrift kunngjort 12.8.2019
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.5.2019)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments og Råds forordning nr. 847/2015 regulerer krav til hvilke opplysninger om betaleren som skal følge pengeoverføringer, og opphever den tidligere pengeoverføringsforordningen (nr. 1781/2006). Forordning nr. 847/2015 er fremmet sammen med EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849/EU), som blant annet inneholder krav til kundekontroll og rapportering av mistenkelige transaksjoner.
Etter forordning nr. 847/2015 skal betalingsformidlere gi opplysninger om betaleren gjennom hele betalingskjeden, med henblikk på å forebygge hvitvasking og finansiering av terrorisme. Slike opplysninger omfatter betalers navn, adresse, kontonummer, samt fødested og fødselsdato/fødselsnummer/identifikasjonsnummer. Etter forordningen skal betalingsformidlere også gi opplysninger om betalingsmottakeren, herunder betalingsmottakerens navn og kontonummer, gitt at denne er brukt i betalingstransaksjonen, alternativt en transaksjonsidentifikator. Regelene varierer med hjemlandet til betalingsformidlerene som er involvert i betalingen. Betaling foretatt ved debet- og kredittkort, samt mobiltelefoner og annet digitalt utstyr, er unntatt fra forordningens virkeområdet, gitt at disse ikke er blitt benyttet til å overføre midler mellom personer. Etter forordningen er det innført krav om at betalingsmottakerens betalingsformidler skal verifisere betalingsmottakerens identitet for betalinger som overstiger EUR 1 000. Betalingsformidlere er etter forordningen også pålagt å utarbeide risikobaserte retningslinjer for når en pengeoverføring skal gjennomføres, avvises eller stoppes, som følge av manglende opplysninger, samt hvilke tiltak som eventuelt skal gjennomføres i denne sammenheng.
Forordningen inneholder også bestemmelser om behandling av personopplysninger, samt nærmere regler om tilsyn og sanksjoner. Medlemslandene er etter forordningen pålagt å fastsette administrative sanksjoner for overtredelse av forordningens bestemmelser som er effektive, forholdsmessige og preventive. Etter forordningen er medlemslandene også pålagt å publisere ilagte sanksjoner.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av forordning nr. 847/2015 i EØS-avtalen vil stille krav om endring av norsk hvitvaskingsregelverk. Hvitvaskingslovutvalget har anbefalt at forordningen inkorporeres i forskrift til ny hvitvaskingslov. Høringen finnes her. Høringen hadde frist 1. april 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De skjerpede pliktene for betalingstjenesteleverandører antas å kunne medføre økte økonomiske og administrative byrder, særlig i forbindelse med oppdatering av rutiner og systemer til oppfyllelse av forordningens krav.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er behandlet i SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, og ansett EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Europaparlaments og Rådsforordning nr. 847/2015 antas å være EØS-relevant og akseptabel.
En eventuell innlemmelse av forordning nr. 847/2015 i EØS-avtalen vil innebære endring av hvitvaskingsregelverket.
Behov for tekniske tilpasninger gjelder dato for ikrafttredelse.
Status
Europaparlaments og Rådsforordning nr. 847/2015 ble vedtatt 20. mai 2015, og skal være trådt i kraft i EU fra 26. juni 2017.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i desember 2018, men EØS-komitebeslutningen vil ikke tre i kraft før EFTA-landene har opphevet det konstitusjonelle forbeholdet.
Sammendrag av innhold
Europaparlaments og Råds forordning nr. 847/2015 regulerer krav til hvilke opplysninger om betaleren som skal følge pengeoverføringer, og opphever den tidligere pengeoverføringsforordningen (nr. 1781/2006). Forordning nr. 847/2015 er fremmet sammen med EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849/EU), som blant annet inneholder krav til kundekontroll og rapportering av mistenkelige transaksjoner.
Etter forordning nr. 847/2015 skal betalingsformidlere gi opplysninger om betaleren gjennom hele betalingskjeden, med henblikk på å forebygge hvitvasking og finansiering av terrorisme. Slike opplysninger omfatter betalers navn, adresse, kontonummer, samt fødested og fødselsdato/fødselsnummer/identifikasjonsnummer. Etter forordningen skal betalingsformidlere også gi opplysninger om betalingsmottakeren, herunder betalingsmottakerens navn og kontonummer, gitt at denne er brukt i betalingstransaksjonen, alternativt en transaksjonsidentifikator. Regelene varierer med hjemlandet til betalingsformidlerene som er involvert i betalingen. Betaling foretatt ved debet- og kredittkort, samt mobiltelefoner og annet digitalt utstyr, er unntatt fra forordningens virkeområdet, gitt at disse ikke er blitt benyttet til å overføre midler mellom personer. Etter forordningen er det innført krav om at betalingsmottakerens betalingsformidler skal verifisere betalingsmottakerens identitet for betalinger som overstiger EUR 1 000. Betalingsformidlere er etter forordningen også pålagt å utarbeide risikobaserte retningslinjer for når en pengeoverføring skal gjennomføres, avvises eller stoppes, som følge av manglende opplysninger, samt hvilke tiltak som eventuelt skal gjennomføres i denne sammenheng.
Forordningen inneholder også bestemmelser om behandling av personopplysninger, samt nærmere regler om tilsyn og sanksjoner. Medlemslandene er etter forordningen pålagt å fastsette administrative sanksjoner for overtredelse av forordningens bestemmelser som er effektive, forholdsmessige og preventive. Etter forordningen er medlemslandene også pålagt å publisere ilagte sanksjoner.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av forordning nr. 847/2015 i EØS-avtalen vil stille krav om endring av norsk hvitvaskingsregelverk. Hvitvaskingslovutvalget har anbefalt at forordningen inkorporeres i forskrift til ny hvitvaskingslov. Høringen finnes her. Høringen hadde frist 1. april 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De skjerpede pliktene for betalingstjenesteleverandører antas å kunne medføre økte økonomiske og administrative byrder, særlig i forbindelse med oppdatering av rutiner og systemer til oppfyllelse av forordningens krav.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er behandlet i SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, og ansett EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Europaparlaments og Rådsforordning nr. 847/2015 antas å være EØS-relevant og akseptabel.
En eventuell innlemmelse av forordning nr. 847/2015 i EØS-avtalen vil innebære endring av hvitvaskingsregelverket.
Behov for tekniske tilpasninger gjelder dato for ikrafttredelse.
Status
Europaparlaments og Rådsforordning nr. 847/2015 ble vedtatt 20. mai 2015, og skal være trådt i kraft i EU fra 26. juni 2017.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i desember 2018, men EØS-komitebeslutningen vil ikke tre i kraft før EFTA-landene har opphevet det konstitusjonelle forbeholdet.