Styrking av innvandrerarbeideres rettigheter
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/54/EU av 16. april 2014 om tiltak for å styrke arbeidstakeres bruk av retten til fri bevegelighet
Directive 2014/54/EU of the European Parliament and of the Council of 16 April 2014 on measures facilitating the exercise of rights conferred on workers in the context of freedom of movement for workers
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein; beslutningen trer i kraft 1.6.2016.
EU-direktivet om styrking av rettighetene til arbeidere som benytter seg av retten til fri bevegelse over landegrensene vil fra 1. juni 2016 gjelde hele EØS-området. Direktivet stiller krav om etablering av nasjonale kontaktpunkter med ansvar for informasjon, assistanse og rådgiving til arbeidstakere og arbeidsgivere. Det skal også sikre egnede nasjonale tvisteløsningsordninger og adgangen for fagforeninger, NGOer og andre til å initiere administrative eller rettslige prosedyrer på vegne av arbeidsinnvandrere ved tilfeller av diskriminering.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.07.2014)
Sammendrag av innhold
Direktivet skal styrke rettighetene som følger av forordning 492/2011/EU om fri bevegelighet av arbeidstakere i EU.
Direktivet inneholder tiltak for å sikre bedre etterlevelse av EU-retten til å ferdes og oppholde seg fritt i medlemslandene. Det nye direktivet skal redusere diskriminering av arbeidsinnvandrere på grunn av nasjonalitet, redusere gapet mellom arbeidsinnvandreres rettigheter på papiret og hvordan disse praktiseres, redusere omfanget av urettferdig praksis mot arbeidsinnvandrere og styrke deres muligheter til selv å sikre at de får sine rettigheter.
Direktivet stiller flere krav til tiltak i medlemslandene for å sikre bedre håndheving;
1.etablering av nasjonale kontaktpunkter for informasjon, assistanse og rådgivning for å gi bedret informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere om hvilke regler og rettigheter som gjelder,
2.etablering av klagemuligheter på nasjonalt nivå, tillate arbeidstakerorganisasjoner, NGOer og andre organisasjoner å etablere administrative prosedyrer på vegne av arbeidstakere som blir diskriminert,
3.sikre bedre informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere og fremme dialog mellom frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av direktivet anses ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Se punktet om vurdering.
Rettslige konsekvenser
Innlemmelsen av direktivet krever ikke lov- eller forskriftsendringer
Vurdering
Direktivet er EØS-relevant og er i all hovedsak vedtatt for å forbedre den praktiske gjennomføringen av forordning 492/2011. Forordning 492/2011 om fri bevegelighet av arbeidstakere i EØS-området ble tatt inn i EØS-avtalen 30. mars 2012 og ble gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakarlova av 14. desember 2012 nr. 81.
Direktivet introduserer ingen nye rettigheter eller ordninger som ikke allerede er gjennomført i norsk rett ved forordning 492/2011. Kravene som stilles til medlemslandene bl.a. med å sette opp likestillingsorganer, må følges opp i de landene hvor slike ordninger ikke er etablert. Der hvor ordninger med for eks. ombudsmenn og lignende strukturer er på plass, kan disse benyttes. Det er ikke behov for å etablere nye ordninger eller informasjonskanaler for å stryke rettighetene til EØS-arbeidstakere i Norge. Vi har allerede ordninger som tilfredsstiller kravene som direktivet stiller.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14.
Status
Europaparlamentet vedtok direktivet 16.april 2014. og gjennomføringsfrist for EU-landene er 21. mai 2016. Posisjonsnotatet har vært på høring i Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, og ansett som EØS-relevant. Direktivet er også ansett som akseptabel med tilpasningstekst i EØS-komiteens beslutning.
Sammendrag av innhold
Direktivet skal styrke rettighetene som følger av forordning 492/2011/EU om fri bevegelighet av arbeidstakere i EU.
Direktivet inneholder tiltak for å sikre bedre etterlevelse av EU-retten til å ferdes og oppholde seg fritt i medlemslandene. Det nye direktivet skal redusere diskriminering av arbeidsinnvandrere på grunn av nasjonalitet, redusere gapet mellom arbeidsinnvandreres rettigheter på papiret og hvordan disse praktiseres, redusere omfanget av urettferdig praksis mot arbeidsinnvandrere og styrke deres muligheter til selv å sikre at de får sine rettigheter.
Direktivet stiller flere krav til tiltak i medlemslandene for å sikre bedre håndheving;
1.etablering av nasjonale kontaktpunkter for informasjon, assistanse og rådgivning for å gi bedret informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere om hvilke regler og rettigheter som gjelder,
2.etablering av klagemuligheter på nasjonalt nivå, tillate arbeidstakerorganisasjoner, NGOer og andre organisasjoner å etablere administrative prosedyrer på vegne av arbeidstakere som blir diskriminert,
3.sikre bedre informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere og fremme dialog mellom frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av direktivet anses ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Se punktet om vurdering.
Rettslige konsekvenser
Innlemmelsen av direktivet krever ikke lov- eller forskriftsendringer
Vurdering
Direktivet er EØS-relevant og er i all hovedsak vedtatt for å forbedre den praktiske gjennomføringen av forordning 492/2011. Forordning 492/2011 om fri bevegelighet av arbeidstakere i EØS-området ble tatt inn i EØS-avtalen 30. mars 2012 og ble gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakarlova av 14. desember 2012 nr. 81.
Direktivet introduserer ingen nye rettigheter eller ordninger som ikke allerede er gjennomført i norsk rett ved forordning 492/2011. Kravene som stilles til medlemslandene bl.a. med å sette opp likestillingsorganer, må følges opp i de landene hvor slike ordninger ikke er etablert. Der hvor ordninger med for eks. ombudsmenn og lignende strukturer er på plass, kan disse benyttes. Det er ikke behov for å etablere nye ordninger eller informasjonskanaler for å stryke rettighetene til EØS-arbeidstakere i Norge. Vi har allerede ordninger som tilfredsstiller kravene som direktivet stiller.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14.
Status
Europaparlamentet vedtok direktivet 16.april 2014. og gjennomføringsfrist for EU-landene er 21. mai 2016. Posisjonsnotatet har vært på høring i Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, og ansett som EØS-relevant. Direktivet er også ansett som akseptabel med tilpasningstekst i EØS-komiteens beslutning.