Hestepassforordningen 2015
Progresjon
Norsk forskrift kunngjort 2.6.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.9.2016)
Sammendrag av innhold
Forordningen reviderer bestemmelsene for identifisering av hestedyr. Bakgrunnen for denne omfattende revisjonen er «hestekjøttskandalen» i 2013 der det ble funnet hestekjøtt i produkter merket med storfekjøtt. Forordningen erstatter forordning (EF) nr. 504/2008 og refererer til bestemmelsene i direktivene 90/427/EØF og 2009/156/EF.
Formålet med forordningen er å fastsette regler for identifisering av dyr av hestefamilien som er født i EØS eller er frigitt til fri sirkulasjon i EØS. Identifiseringen består av et livslangt id-dokument (pass), metode for å fastslå identitet (chip), database hos utstedende organ og et sentralt nasjonalt hesteregister.
Den største endringen i forordningen er krav om opprettelse av et sentralt nasjonalt hesteregister der opplysninger om alle landets identifiserte hester skal samles. Alternativt kan det opprettes to sentrale nasjonale hesteregistre som kan utveksle informasjon; et register for alle registrerte hester (hester med stamtavle) og et register for brukshester (hester uten stamtavle). Opplysningene som skal samles i dette registeret omfatter: UELN-nummer, art, kjønn, farge, fødselsdato, chip-kode, fødselsland, dato for utstedelse av pass, navn på person som søkte om pass for hesten, status som registrert- eller brukshest, status mht. matkjeden, serialnummer og dødsdato. Medlemslandene forpliktes til å utveksle et minimum av opplysninger fra det sentrale nasjonale hesteregisteret.
Hestepass kan utstedes av stambokførende organ, internasjonale hestesportsorganisasjoner, kompetente myndigheter eller andre utpekte organ. Kravene til passutstedende organ spesifiseres i forordningen. Godkjenning som passutstedende organ kan trekkes tilbake. Mangelfullt utstedte pass kan ugyldiggjøres. Passutstedende organ skal føre en database med opplysninger om alle hester de har utstedt pass til. Disse opplysningene, og endringer av disse, skal videreformidles til det sentrale nasjonale hesteregisteret. Det kan søkes om pass fra et godkjent utstedende organ i et annet medlemsland enn der hesten holdes, dersom det stambokførende/passutstedende organet har geografisk virkeområde der hesten holdes.
Hestepasset skal ha et fast format og en fast rekkefølge på de ulike avsnittene. Dersom det trykkes blanke pass, skal disse ha et påtrykt unikt serialnummer. Krav til sikkerhetstiltak som skal forhindre forfalskning av hestepasset spesifiseres. Modell for hestepasset og spesifikasjoner med hensyn til utforming er gitt i vedlegg til forordningen.
Medlemslandet bestemmer frist for når søknad om pass må være innsendt til passutstedende organ. Frist for utstedelse av hestepass settes til 12 måneder etter fødselsdato, men kan av medlemslandet innskrenkes til 6 måneder eller innen kalenderåret for hestens fødselsdato.
Holderen eller eieren av hesten er ansvarlig for at alle opplysninger i passet til enhver tid er oppdatert. Ved endringer av opplysninger i passet skal passet sendes inn til det organet som utstedte passet, eller utstedende organ i landet der hesten holdes, for oppdatering av deres database. Det utstedende organet skal sende opplysninger til utstedende organ i hestens fødeland/der hesten holdes, samt det sentrale nasjonale hesteregisteret. Medlemslandet kan bestemme at behandlende veterinær gjøres ansvarlig for å opplyse utstedende organ eller det sentrale nasjonale hesteregisteret dersom hesten medisineres slik at den permanent tas ut av matkjeden.
Ved tap av pass eller overskridelse av fristen for utstedelse av pass, skal det utstedes duplikatpass, dersom identiteten til hesten kan fastslås, eller erstatningspass, dersom identiteten til hesten ikke kan fastslås. Som hovedregel skal hesten i slike tilfeller tas permanent ut av matkjeden, unntatt dersom eier kan bevise at hesten ikke er uegnet for matkjeden eller dersom hesten er under ett års alder.
Ved død, slakting, avlivning eller tap (inkludert tyveri) av hesten skal hestepasset sendes til utstedende organ. Databasen og det sentrale nasjonale hesteregisteret skal oppdateres og hestepasset skal ugyldiggjøres.
Forordningen trer i kraft i EU den 1. januar 2016. Medlemsland som ikke allerede har et sentralt nasjonalt hesteregister, skal ha etablert dette innen 30. juni 2016.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i forskrift 28. april nr. 631 om identifisering av dyr av hestefamilien.
Økonomiske, administrative og andre konsekvenser
Krav om et sentralt nasjonalt hesteregister fører til at myndighetene pålegges økonomiske utgifter i forbindelse med opprettelse og drift av dette. De ni passutstedende organene i Norge har i dag hver sin database med opplysninger om hestene de har utstedt pass til. Med unntak av èn opplysning, så inneholder disse databasene alle opplysningene som kreves i det sentrale nasjonale registeret. Mattilsynet har vurdert at det er mest hensiktsmessig og økonomisk om det sentrale nasjonale hesteregisteret etableres og driftes av et av de passutstedenede organene ved at deres database utvides til å omfatte alle hester i Norge. En forutsetning er at Mattilsynet til enhver tid har innsyn i registeret. Mattilsynet har gjennomført en markedsundersøkelse for å kartlegge hvilke av de passutstedende organene som kan etablere og drifte et sentralt nasjonalt hesteregister. Mattilsynet jobber videre med vurdering av disse og vil innhente spesifikke anbud. En viktig del av etableringen vil være opprettelse av innrapporteringsrutiner som sikrer datakvaliteten i registeret. Mattilsynet har satt av midler som vil dekke etableringskostnadene. Det utredes hvorvidt driften kan dekkes av næringen eller om det må bevilges offentlige midler til dette.
De utstedende organene får en noe større administrativ byrde med å registrere alle opplysningene som er påkrevd i databasen og rapportere disse til det sentrale nasjonale hesteregisteret. Skjerpede krav til utstedende organ vil også medføre en evaluering av de organene som i dag er godkjente. Enkelte organer vil måtte gjøre endringer i samsvar med disse. En indirekte konsekvens av dette vil være en prisøkning i utstedelse av hestepass. Manglende oppfyllelse av kravene vil gjøre at godkjenning etter de nye bestemmelsene ikke kan gis.
Hesteeier og hesteholder pålegges rapporteringsplikt når det gjelder endringer av opplysninger i hestepasset. Avhengig av hvilket alternativ som velges i den endelige forskriften, vil deler av denne rapporteringsplikten kunne tilfalle veterinær.
Ved at alle opplysningene om alle hester som finnes i landet, også hester som opprinnelig kommer fra utlandet, samles i ett sentralt nasjonalt hesteregister vil det bli betydelig enklere å ha oversikt over den samlede hestepopulasjonen som finnes i Norge. Mattryggheten økes ved at opplysninger om hesten kan gå til humant konsum finnes i det sentrale nasjonale hesteregisteret, i tillegg til hvert enkelt hestepass.
Regelverket vil medføre økonomiske konsekvenser som forutsetter stortingsbehandling. Mattilsynet utreder kostnadsoverslag for etablering og drift av et register.
Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har sendt det første forslaget til ny forordning på høring hos de passutstedende organene i Norge.
Norge har under utformingen av forordningen sendt flere innspill til Kommisjonen.
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.
Vurdering
Utkastet er stort sett i tråd med dagens regelverk på området. Opprettelsen av et sentralt nasjonalt hesteregister og innskjerping av krav til passutstedende organ er nye elementer.
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel med de nedenfor foreslåtte tilpasningstekstene.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20
Andre opplysninger
Kostnader knyttet til hesteregister krever samtykke fra Stortinget. Innlemmelse i EØS-avtalen gjøres med forbehold om dette.
Status
Forordningen er vedtatt i kommisjonen og ble den 17. februar 2015 publisert i OJ.