Miljøkriterier for tildeling av EU-miljømerket til spylingstoaletter og urinaler
Kommisjonsbeslutning 2013/641/EU av 7. november 2013 om fastsettelse av kriterier for tildeling av EU-miljømerket til spylingstoaletter og urinaler
Commission Decision 2013/641/EU of 7 November 2013 establishing the ecological criteria for the award of the EU Ecolabel for flushing toilets and urinals
EØS-komitebeslutning 08.04.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.05.2014)
Sammendrag av innhold
Miljøkravene for miljømerking av toaletter og urinaler ble vedtatt av Kommisjonen 7. november 2013.
Det viktigste kravet er redusert vannforbruk, og det er også satt krav til kvalitet og materialer.
Merknader
Det er ikke utarbeidet kriterier for tilsvarende produkter i det nordiske Svanemerket, da man ikke har vurdert miljøpåvirkningen som betydelig nok i de nordiske landene.
EU-miljømerket ble opprett av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Innlemmelse av kriteriedokumentet i EØS-avtalen vil ikke få rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Miljømerking i Norge kan ikke se at kravene vil kunne skille produktene på det norske markedet slik at noen produkter fremstår som spesielt gode miljømessig. De vil likevel anta at kriteriene kan skille ut de dårligste produktene på markedet slik at miljøkravene kan være nyttige for eksempel i forbindelse med offentlig innkjøp.
Vurdering
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker som anser den EØS-relevant og akseptabel.
Status
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Det er en frivillig merkeordning. Beslutningen er vedtatt i EU 7. november 2013 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 9. november 2013. Rettsakten er vedtatt i EU 7. november 2013. Innlemmet i EØs-avtalen ved vedtak 8.april 2014
Sammendrag av innhold
Miljøkravene for miljømerking av toaletter og urinaler ble vedtatt av Kommisjonen 7. november 2013.
Det viktigste kravet er redusert vannforbruk, og det er også satt krav til kvalitet og materialer.
Merknader
Det er ikke utarbeidet kriterier for tilsvarende produkter i det nordiske Svanemerket, da man ikke har vurdert miljøpåvirkningen som betydelig nok i de nordiske landene.
EU-miljømerket ble opprett av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Innlemmelse av kriteriedokumentet i EØS-avtalen vil ikke få rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Miljømerking i Norge kan ikke se at kravene vil kunne skille produktene på det norske markedet slik at noen produkter fremstår som spesielt gode miljømessig. De vil likevel anta at kriteriene kan skille ut de dårligste produktene på markedet slik at miljøkravene kan være nyttige for eksempel i forbindelse med offentlig innkjøp.
Vurdering
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker som anser den EØS-relevant og akseptabel.
Status
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Det er en frivillig merkeordning. Beslutningen er vedtatt i EU 7. november 2013 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 9. november 2013. Rettsakten er vedtatt i EU 7. november 2013. Innlemmet i EØs-avtalen ved vedtak 8.april 2014