Gjennomføringstiltak for felles standarder for luftfartssikkerhet: bruk av spordeteksjon av eksplosiver
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 278/2014 av 19. mars 2014 om endring av forordning (EU) nr. 185/2010 med hensyn til avklaring, harmonisering og forenkling av bruk av utstyr for sporpåvisning av eksplosiver
Commission Implementing Regulation (EU) No 278/2014 of 19 March 2014 amending Regulation (EU) No 185/2010 as regards clarification, harmonisation and simplification of the use of explosive trace detection
Norsk forskrift kunngjort 15.01.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.1.2017)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 og i kommisjonsbeslutning 2010/774/EU. Kommisjonsbeslutning 2010/774/EU inneholder den konfidensielle delen av de detaljerte gjenomføringsbestemmelsene i securityregelverket.
Gjennomføringsforordningen endrer forordning nr. 185/2010. Erfaringer fra implementeringen av forordning 185/2010 har vist et behov for revidering av reglene som omhandler bruk av utstyr for sporpåvisning av eksplosiver, på engelsk omtalt som explosive trace detection (ETD). Hensikten er at de spesifikke sikkerhetstiltakene i luftfarten angående bruk av ETD skal bli avklart, harmonisert og forenklet for å tydeliggjøre og standardisere bruken av regelverket. Endringene er vedtatt for å sikre best mulig implementering av de felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet.
Bruk av ikke-metalliske forbudte gjenstander er en trussel for sivil luftfart, og bruken av ETD er ment å skulle forhindre bruken av slike gjenstander. ETD-utstyr hindrer ikke innførsel av metalliske gjenstander gjennom sikkerhetskontrollen, utstyret detekterer kun eksplosiver. ETD-utstyr kan kun brukes som en supplerende metode ved sikkerhetskontroll av passasjerer og håndbagasje. Dette er presisert i den nye gjennomføringsforordningen. For frakt og post vil bruk av ETD kunne være en selvstendig kontrollmetode. For sikkerhetskontroll av forsyninger til flygingen og forsyninger til lufthavnen vil bruk av ETD kunne bli brukt i kombinasjon med en visuell kontroll.
Rettsaktene omhandler tiltak som beskriver den tillatte bruken av ETD overfor sikkerhetskontroll av passasjerer, andre personer enn passasjerer, håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt, post, forsyninger til flygingen og forsyninger til lufthavner. I tillegg beskrives de tekniske kravene for ETD-utstyr og kravene til ytelse. Implementeringsdatoen for bruken av ETD er satt til 1. september 2015.
Kommisjonsbeslutning C(2014) 3870 omhandler avklaring, harmonisering og forenkling av bruk av utstyr for sporpåvisning av eksplosiver. Bakgrunnen for C(2014) 3870 er at det ved vedtagelse av kommisjonsbeslutning C(2014) 1635 den 17.3.2014 skjedde en feil som det var nødvendig å rette opp i gjennom en ny beslutning. Beslutningene endrer kommisjonsbeslutning 2010/774/EU og inneholder de bestemmelsene knyttet til ETD som er konfidensielle og vil derfor ikke bli publisert eller kommentert.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen og beslutningene er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.
Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv., og tilhører gruppe 2.
Rettsaktene kan få økonomiske og administrative konsekvenser for norske lufthavnoperatører ettersom de må kjøpe inn ETD-utstyr og følge opp med blant annet opplæring og vedlikehold. ETD-utstyret som skal anvendes i EU skal godkjennes og sertifiseres av ECAC (European Civil Aviation Conference) før sommeren 2014. Ettersom dette ikke er gjennomført enda, er det problematisk å stipulere kostnaden av utstyret. Etter en forsiktig antagelse kan utstyret anslås å koste 250-350.000 kroner per maskin. Ettersom det er 52 lufthavner i Norge, er det et stort antall ETD-maskiner som må anskaffes. Dersom man antar at hver lufthavn kjøper en maskin, kan kostnaden bli 13-18 millioner kroner totalt. Ved store flyplasser kan det være nødvendig med flere maskiner. For eksempel er det 25 sikkerhetskontrollsluser på Gardermoen lufthavn, slik at en stykkpris på 250-350.000 kroner kan føre til økonomiske konsekvenser for lufthavnen.
Luftfartstilsynet opplyser at rettsaktene kan føre til en økonomisk konsekvens også for norske offentlige myndigheter, da innkjøp av testutstyr for ETD vil kunne føre til en kostnad på omtrent 30.000 kroner. Dette vil være en engangsutgift.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene har ikke vært behandlet i spesialutvalget for transport. De har vært på nasjonal høring.
Luftfartstilsynet ser at innføring av ETD, forutsatt at utstyret benyttes korrekt, vil kunne medføre en styrking av luftfartssikkerheten. ETD gir økt deteksjonskapasitet mht eksplosiver, og vil derfor kunne medvirke til å avverge at personer bringer med seg sprenglegemer som ikke inneholder metall. ETD har tidligere normalt ikke vært benyttet i forbindelse med sikkerhetskontroll av passasjerer i Norge. Ettersom teknologien utvikler seg kan det komme lettelser i bruk av håndsøk på passasjerer i sikkerhetskontrollen, noe som kan være positivt for passasjerene og de som arbeider i sikkerhetskontrollen.
Tillegget til regelverket inneholder bestemmelser for bruk og testing av utstyret.
Vurdering
Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Det ansees ikke å være behov for tilpassningstekst.
Rettsaktene ansees som EØS-relevante og akseptable.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsaktene ble stemt over i AVSEC-kommiteen (Aviation Security Committee) den 22. januar 2014. Både Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet deltok på møtet. Medlemsstatene ble enige om å gjennomføre rettsaktene.
Forordningen ble vedtatt 19.3.2014 og trådte i kraft i EU 20 dager etter publiseringen i Den europeiske Unions tidende.
Beslutning C(2014) 1635 ble vedtatt i EU 17.3.2014 og trådte i kraft fra den datoen medlemslandene mottok underretning om beslutningen.
Beslutning C(2014) 3870 ble vedtatt i EU 17.6.2014 og trådte i kraft fra den datoen medlemslandene mottok underretning om beslutningen.
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 og i kommisjonsbeslutning 2010/774/EU. Kommisjonsbeslutning 2010/774/EU inneholder den konfidensielle delen av de detaljerte gjenomføringsbestemmelsene i securityregelverket.
Gjennomføringsforordningen endrer forordning nr. 185/2010. Erfaringer fra implementeringen av forordning 185/2010 har vist et behov for revidering av reglene som omhandler bruk av utstyr for sporpåvisning av eksplosiver, på engelsk omtalt som explosive trace detection (ETD). Hensikten er at de spesifikke sikkerhetstiltakene i luftfarten angående bruk av ETD skal bli avklart, harmonisert og forenklet for å tydeliggjøre og standardisere bruken av regelverket. Endringene er vedtatt for å sikre best mulig implementering av de felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet.
Bruk av ikke-metalliske forbudte gjenstander er en trussel for sivil luftfart, og bruken av ETD er ment å skulle forhindre bruken av slike gjenstander. ETD-utstyr hindrer ikke innførsel av metalliske gjenstander gjennom sikkerhetskontrollen, utstyret detekterer kun eksplosiver. ETD-utstyr kan kun brukes som en supplerende metode ved sikkerhetskontroll av passasjerer og håndbagasje. Dette er presisert i den nye gjennomføringsforordningen. For frakt og post vil bruk av ETD kunne være en selvstendig kontrollmetode. For sikkerhetskontroll av forsyninger til flygingen og forsyninger til lufthavnen vil bruk av ETD kunne bli brukt i kombinasjon med en visuell kontroll.
Rettsaktene omhandler tiltak som beskriver den tillatte bruken av ETD overfor sikkerhetskontroll av passasjerer, andre personer enn passasjerer, håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt, post, forsyninger til flygingen og forsyninger til lufthavner. I tillegg beskrives de tekniske kravene for ETD-utstyr og kravene til ytelse. Implementeringsdatoen for bruken av ETD er satt til 1. september 2015.
Kommisjonsbeslutning C(2014) 3870 omhandler avklaring, harmonisering og forenkling av bruk av utstyr for sporpåvisning av eksplosiver. Bakgrunnen for C(2014) 3870 er at det ved vedtagelse av kommisjonsbeslutning C(2014) 1635 den 17.3.2014 skjedde en feil som det var nødvendig å rette opp i gjennom en ny beslutning. Beslutningene endrer kommisjonsbeslutning 2010/774/EU og inneholder de bestemmelsene knyttet til ETD som er konfidensielle og vil derfor ikke bli publisert eller kommentert.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen og beslutningene er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.
Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv., og tilhører gruppe 2.
Rettsaktene kan få økonomiske og administrative konsekvenser for norske lufthavnoperatører ettersom de må kjøpe inn ETD-utstyr og følge opp med blant annet opplæring og vedlikehold. ETD-utstyret som skal anvendes i EU skal godkjennes og sertifiseres av ECAC (European Civil Aviation Conference) før sommeren 2014. Ettersom dette ikke er gjennomført enda, er det problematisk å stipulere kostnaden av utstyret. Etter en forsiktig antagelse kan utstyret anslås å koste 250-350.000 kroner per maskin. Ettersom det er 52 lufthavner i Norge, er det et stort antall ETD-maskiner som må anskaffes. Dersom man antar at hver lufthavn kjøper en maskin, kan kostnaden bli 13-18 millioner kroner totalt. Ved store flyplasser kan det være nødvendig med flere maskiner. For eksempel er det 25 sikkerhetskontrollsluser på Gardermoen lufthavn, slik at en stykkpris på 250-350.000 kroner kan føre til økonomiske konsekvenser for lufthavnen.
Luftfartstilsynet opplyser at rettsaktene kan føre til en økonomisk konsekvens også for norske offentlige myndigheter, da innkjøp av testutstyr for ETD vil kunne føre til en kostnad på omtrent 30.000 kroner. Dette vil være en engangsutgift.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene har ikke vært behandlet i spesialutvalget for transport. De har vært på nasjonal høring.
Luftfartstilsynet ser at innføring av ETD, forutsatt at utstyret benyttes korrekt, vil kunne medføre en styrking av luftfartssikkerheten. ETD gir økt deteksjonskapasitet mht eksplosiver, og vil derfor kunne medvirke til å avverge at personer bringer med seg sprenglegemer som ikke inneholder metall. ETD har tidligere normalt ikke vært benyttet i forbindelse med sikkerhetskontroll av passasjerer i Norge. Ettersom teknologien utvikler seg kan det komme lettelser i bruk av håndsøk på passasjerer i sikkerhetskontrollen, noe som kan være positivt for passasjerene og de som arbeider i sikkerhetskontrollen.
Tillegget til regelverket inneholder bestemmelser for bruk og testing av utstyret.
Vurdering
Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Det ansees ikke å være behov for tilpassningstekst.
Rettsaktene ansees som EØS-relevante og akseptable.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsaktene ble stemt over i AVSEC-kommiteen (Aviation Security Committee) den 22. januar 2014. Både Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet deltok på møtet. Medlemsstatene ble enige om å gjennomføre rettsaktene.
Forordningen ble vedtatt 19.3.2014 og trådte i kraft i EU 20 dager etter publiseringen i Den europeiske Unions tidende.
Beslutning C(2014) 1635 ble vedtatt i EU 17.3.2014 og trådte i kraft fra den datoen medlemslandene mottok underretning om beslutningen.
Beslutning C(2014) 3870 ble vedtatt i EU 17.6.2014 og trådte i kraft fra den datoen medlemslandene mottok underretning om beslutningen.