Beskyttelsestiltak mot introduksjon av ostreid herpesvirus hos akvakulturdyr og viltlevende vanndyr i Irland og Storbritannia
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/250/EU av 29. april 2014 om endring av beslutning 2010/221/EU om godkjenning av nasjonale tiltak for å forebygge introduksjon av ostreid herpesvirus 1 μvar (OsHV-1 μvar)
Commission Implementing Decision 2014/250/EU of 29 April 2014 amending Decision 2010/221/EU as regards the approval of national measures for preventing the introduction of ostreid herpesvirus 1 μvar (OsHV-1 μVar) into certain areas of Ireland and the United Kingdom
EØS-komitebeslutning 30.10.2015 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.04.2015)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtak 2010/221/EU gir enkelte medlemsland mulighet til å iverksette restriksjoner på omsetning og import av akvatiske dyr for å hindre introduksjon av visse sykdommer i henhold til artikkel 43 i direktiv 2006/88/EC. Artikkel 43 gir medlemslandene mulighet til å iverksette tiltak mot sykdommer som ikke er listeført i direktivet, men som medfører vesentlige problemer nasjonalt. I utgangspunktet skal disse tiltakene ikke hindre omsetning mellom medlemslandene, men det er mulig å søke om å få lov til også å iverksette tiltak som berører omsetningen mellom landene. Norge har tilsvarende tiltak mot Gyrodactylus salaris.Den aktuelle rettsakten (2014/250/EU) gjelder fristatus for ostreid herpesvirus 1 µvar (OsHV-1 µvar). Rettsakten gjennomfører følgende endringer I 201/221:
Vedlegg I og III til 2010/221 lister opp områder som henholdsvis har frisstatus for og områder som er under program for å oppnå fristatus for OsHV-1 μVar. Disse områdene ligger i Irland og Storbritannia. Da områdene ble tatt inn i rettsakten var r sykdommen fortsatt regnet som en ny sykdom som det var mye usikkerhet rundt og overvåkingsprogrammene var ikke evaluert. På grunn av denne usikkerheten ble det i 2013 vedtatt at restriksjonene med hensyn til OsHV-1 μVar skulle tillates videreført til 30. april 2014 i påvente av mer kunnskap og erfaring om sykdommen. Tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon viser at OsHV-1 μVar fortsatt er det agenset som blir påvist i de fleste prøver fra områder med dødelighet hos stillehavsøsters, og at dødeligheten som følge av sykdommen har avtatt og stabilisert seg de siste to årene. Overvåkingsprogrammene i Irland og Storbritannia har også vist at de klarer å opprettholde flere sykdomsfrie områder og at omsetningsrestriksjonene har fungert. Imidlertid er det fortsatt noe usikkerhet omkring epidemiologi og hvilke tiltak som er de beste for å sikre effektiv kontroll over sykdommen. I påvente av en ny risikovurdering av EUs vitenskapskomitè, EFSA, er det bestemt å forlenge perioden der medlemslandene kan iverksette omsetningsrestriksjoner frem til 30. april 2016.
Som en følge av notifisering fra Storbritannia til Kommisjonen om at overvåkingsprogrammet har bevist frihet for OsHV-1 μVar i områdene som var listet opp i vedlegg III til 2010/221/EU, med unntak av infiserte områder, vil friområdene nå være listet opp i vedlegg I til samme vedtak. Oppføringen i vedlegg III fjernes.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten har betydning for hvilke områder stillehavsøsters kan omsettes til og fra, men medfører ikke behov for endring i norsk regelverk. Gjeldende norsk regelverk er forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forbebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Norge har ikke godkjente nasjonale tiltak mot denne sykdommen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for norsk forvaltning eller næringsliv.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten anses å være ukontroversiell. Den er derfor ikke sendt til næringene for informasjon og uttalelse. Rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for norsk forvaltning eller næringsliv.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtak 2010/221/EU gir enkelte medlemsland mulighet til å iverksette restriksjoner på omsetning og import av akvatiske dyr for å hindre introduksjon av visse sykdommer i henhold til artikkel 43 i direktiv 2006/88/EC. Artikkel 43 gir medlemslandene mulighet til å iverksette tiltak mot sykdommer som ikke er listeført i direktivet, men som medfører vesentlige problemer nasjonalt. I utgangspunktet skal disse tiltakene ikke hindre omsetning mellom medlemslandene, men det er mulig å søke om å få lov til også å iverksette tiltak som berører omsetningen mellom landene. Norge har tilsvarende tiltak mot Gyrodactylus salaris.Den aktuelle rettsakten (2014/250/EU) gjelder fristatus for ostreid herpesvirus 1 µvar (OsHV-1 µvar). Rettsakten gjennomfører følgende endringer I 201/221:
Vedlegg I og III til 2010/221 lister opp områder som henholdsvis har frisstatus for og områder som er under program for å oppnå fristatus for OsHV-1 μVar. Disse områdene ligger i Irland og Storbritannia. Da områdene ble tatt inn i rettsakten var r sykdommen fortsatt regnet som en ny sykdom som det var mye usikkerhet rundt og overvåkingsprogrammene var ikke evaluert. På grunn av denne usikkerheten ble det i 2013 vedtatt at restriksjonene med hensyn til OsHV-1 μVar skulle tillates videreført til 30. april 2014 i påvente av mer kunnskap og erfaring om sykdommen. Tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon viser at OsHV-1 μVar fortsatt er det agenset som blir påvist i de fleste prøver fra områder med dødelighet hos stillehavsøsters, og at dødeligheten som følge av sykdommen har avtatt og stabilisert seg de siste to årene. Overvåkingsprogrammene i Irland og Storbritannia har også vist at de klarer å opprettholde flere sykdomsfrie områder og at omsetningsrestriksjonene har fungert. Imidlertid er det fortsatt noe usikkerhet omkring epidemiologi og hvilke tiltak som er de beste for å sikre effektiv kontroll over sykdommen. I påvente av en ny risikovurdering av EUs vitenskapskomitè, EFSA, er det bestemt å forlenge perioden der medlemslandene kan iverksette omsetningsrestriksjoner frem til 30. april 2016.
Som en følge av notifisering fra Storbritannia til Kommisjonen om at overvåkingsprogrammet har bevist frihet for OsHV-1 μVar i områdene som var listet opp i vedlegg III til 2010/221/EU, med unntak av infiserte områder, vil friområdene nå være listet opp i vedlegg I til samme vedtak. Oppføringen i vedlegg III fjernes.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten har betydning for hvilke områder stillehavsøsters kan omsettes til og fra, men medfører ikke behov for endring i norsk regelverk. Gjeldende norsk regelverk er forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forbebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Norge har ikke godkjente nasjonale tiltak mot denne sykdommen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for norsk forvaltning eller næringsliv.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten anses å være ukontroversiell. Den er derfor ikke sendt til næringene for informasjon og uttalelse. Rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for norsk forvaltning eller næringsliv.