BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.05.2015)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten følger hurtigprosedyren.

Vedlegg I i direktiv 2002/32 fastsetter grenser for største tillatte innhold av uønskede stoffer i fôrvarer. Nye opplysninger viser at kalkholdige, marine skjell som brukes i fôr, ikke tilfredsstiller kravene til innhold av visse tungmetaller. For i det hele tatt å kunne bruke skjellene i fôr, men samtidig trygge folkehelse og dyrehelse, er det fastsatt nye grenseverdier for største tillatte innhold av tungmetallene i kalkholdige, marine skjell. De er sammenfallende med grenseverdiene fastsatt for fôrmidlene kalsium- og magnesiumkarbonat, og er for arsen 15 mg/kg, for fluor 500 mg/kg og for bly 15 mg/kg, alle beregnet for fôr med vanninnhold på 12%.

Det brukes en del fiskeprodukter og -biprodukter fra næringsmiddelindustrien i kjæledyrfôr, og det er god ressursutnyttelse. Grenseverdien for største tillatte innhold av kvikksølv i disse produktene når de brukes til fôr, er strengere enn tilsvarende genser når fiskefileten brukes til mat. Det har ført til mangel på slike råvarer i kjæledyrfôrproduksjon. Ved å endre største tillatte innhold for kvikksølv når fiskeråvarene går til fôr til samme nivå som i mat, kan en utnytte denne ressursen på en god måte. Derfor er det i en fotnote til største innhold på 0,5 mg kviksølv/kg fôr, forklart at det gjelder fôrets våtvekt slik det foreligger, og ikke pr kg fôr med innhold på 12% vann, som er vanlig angivelse.

Grenser for tillatt innhold av endosulfan i visse fôrmidler er revurdert, og det har ført til reduksjon i største tillatte innhold i noen fôrvarer. Det gjelder mais og avledede produkter, der grenseverdien nå er 0,1 mg/kg fôr (før 0,2 mg/kg). For bomullsfrø og avledede produkter, unntatt ren bomullsfrøolje, er grenseverdien nå 0,3 mg/kg, (før 0,5 mg/kg) og for soyabønner og avledede produkter, unntatt ren soyaolje, er grenseverdien 0,5 mg/kg. Tidligere var ikke soya spesifisert, gruppen gjaldt oljeholdige frø og frukter. Alle grenseverdiene gjelder fôrmidler med vanninnhold 12%.

Ved siste endring av vedlegg I til direktiv 2002/32/EF, ble det ved en feil tatt ut en fotnote som gjelder ambrosiafrø. Den er i sin helhet tatt inn igjen nå. Fotnoten sier at korn/frø til fôr, som inneholder ambrosiafrø over tillatt grense, på visse betingelser ikke trenger renses, dersom kornet/frøet skal males eller knuses før det bruks i fôr. Etter slik behandling vil ikke ambrosiafrøene være spiredyktige, og faren for spredning av planten minimeres. Rensing er ellers et krav, og da gjelder det særlig fuglefrø.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, fôrvareforskriften, og det er vedlegg 1 som endres.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivitet.

Fôrindustrien får tilgang til et verdifult fôrmiddel, kalkholdige marine skjell, som kan være en viktig kalkkilde. Å utnytte fiskebiprodukter til kjæledyrfôr er en god og ressursvennlig anvendelse. De blir nå vurdert som trygge på samme måte som fiskefilet til mat, og har næringsmessig høy kvalitet; med innhold av protein, makro- og mikromineraler som dyra trenger. Å senke grensene for enduosulfan i visse fôrmidler ingen små konsekvenser for norsk fôrindustri eller for primærpodusenter. Bakgrunnen for å senke grensene er at de fôrmidlene endringen gjelder vanligvis ikke er i nærheten av dagens gjeldende øvre grense for endosulfaninnhold. Ambrosiafrø og kravet om rensing, eller maling eller knusing, er kjent fra før, og får ingen konsekvenser for fôrindustrien, da de har forhold seg til den allerede.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Å kunne bruke alternative kalkkilder i fôr er positivt. Det gir valgmuligheter både økonomisk, praktisk og ernæringsmessig. Med grenseverdier for innhold av tungmetaller i skjellene lik de for mineralene skjellene består av (kalsium- og magnesiumkarbonat), er logisk. Det samme gjelder biprodukter fra fisk til kjæledyrfôr, der grensen for kvikksølvinnhold nå vil bli beregnet på samme måte som i mat. Bruk av slike fôrmidler, med høyt innhold av protein, mineraler og visse fettsyrer, er gunstig både for fôrindustrien, dyra og dyreeierne. Samfunnsmessig er det ressursvennlig og bærekraftig anvendelse av produktene.

Sist grenseverdiene for endoslufaninnhold i fôr ble endret, ble det bestemt at de skulle revurderes etter to år. Det har medført noen fôrmidler har fått laver grense for største tillatte innhold. Verken rene vegetabilske oljer eller fullfôr til laksefisk er påvirket av endringene. De er derfor uproblematiske for Norge.

Å knuse eller male korn/frø som kan inneholde ambrosiafrø, skjer vanligvis før det inngår i fôrblandinger, unntatt brukt til fuglefrø, som omsettes som hele frø. Siden fuglefrø innføres "ferdig til bruk" i Norge, er det leverandørvirksomheten som har ansvar for at fuglefrøet er renset før salg. Importøren har også et selvstendig ansvar for trygt fôr, men kan kreve erstatning fra leverandøren om fôret ikke samsvarer med regelverket.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.