Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) 2015/552 av 7. april 2015 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for 1,3-dikloropropen, bifenoks, dimetenamid-P, proheksadion, tolylfluanid og trifluralin i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2015/552 of 7 April 2015 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for 1,3-dichloropropene, bifenox, dimethenamid-P, prohexadione, tolylfluanid and trifluralin in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 2.10.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.11.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av 1,3-dikloropropen, bifenoks, dimetenamid-P, proheksadion, tolylfluanid og trifluralin i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) reasoned opinions og annen relevant informasjon.
Selv om forordningen allerede er vedtatt i EU gjelder de nye grenseverdiene (MRLene) først fra 28. oktober 2015 i EU. Endringene innebærer opphevelse av flere grenseverdier eller fastsettelse av lavere grenseverdier for mange stoffer/produkter og det er derfor gitt en overgansgperiode før endringene i MRLer trer i kraft også av hensyn til produsenter i tredjestater. Grenseverdiene (før implementering av denne forordningen) vil gjelde for produkter som er lovlig produsert før 28. oktober 2015.
Endringer i MRL i forordning (EU) 2015/552
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet]
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Stoffet 1,3-dikloropropen er godkjent som ugrassmiddel i Norge. Endingene vil ikke ha betydning for norsk landbruk.
Forutsatt at regelverksendringen på det tidspunktet er fastsatt i forskrift vil endringene gjelde fra 28. oktober også i Norge.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten har blitt korrigert for å rette opp datoen gitt i art. 2 - Regulation (EC) No 396/2005 - datoen 28. april 2015 er rettet til 28. oktober 2015.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av 1,3-dikloropropen, bifenoks, dimetenamid-P, proheksadion, tolylfluanid og trifluralin i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) reasoned opinions og annen relevant informasjon.
Selv om forordningen allerede er vedtatt i EU gjelder de nye grenseverdiene (MRLene) først fra 28. oktober 2015 i EU. Endringene innebærer opphevelse av flere grenseverdier eller fastsettelse av lavere grenseverdier for mange stoffer/produkter og det er derfor gitt en overgansgperiode før endringene i MRLer trer i kraft også av hensyn til produsenter i tredjestater. Grenseverdiene (før implementering av denne forordningen) vil gjelde for produkter som er lovlig produsert før 28. oktober 2015.
Endringer i MRL i forordning (EU) 2015/552
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet]
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Stoffet 1,3-dikloropropen er godkjent som ugrassmiddel i Norge. Endingene vil ikke ha betydning for norsk landbruk.
Forutsatt at regelverksendringen på det tidspunktet er fastsatt i forskrift vil endringene gjelde fra 28. oktober også i Norge.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten har blitt korrigert for å rette opp datoen gitt i art. 2 - Regulation (EC) No 396/2005 - datoen 28. april 2015 er rettet til 28. oktober 2015.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.