Krav til datalink-kommunikasjon i det europeiske luftrommet: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/310 av 26. februar 2015 om endring av forordning (EF) nr. 29/2009 om krav til datalinktjenester for Det felles europeiske luftrom og om oppheving av gjennomføringsforordning (EU) nr. 441/2014
Commission Implementing Regulation (EU) 2015/310 of 26 February 2015 amending Regulation (EC) No 29/2009 laying down requirements on data link services for the single European sky and repealing Implementing Regulation (EU) No 441/2014
Norsk forskrift kunngjort 21.07.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.2017)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/310 endrer forordning (EF) nr. 29/2009 om krav til datalinktjenester for Det felles europeiske luftrom.
Dagens prognoser tilsier en betydelig økning i lufttrafikken i europeisk luftrom, og følgelig behov for økt kapasitet i styring av lufttrafikken. Dette medfører krav til operative forbedringer ved å effektivisere kommunikasjon mellom flygeledere og piloter. Systemer for talekommunikasjon vil bli overbelastet og for å avlaste, erstattes/ suppleres med luft-til-bakke datalinjekommunikasjon.
Forordning (EF) nr. 29/2009 setter krav til koordinert introduksjon av tjenester over datalinje basert på luft-til-bakke punkt-til-punkt datakommunikasjon. Datalinjetjenester skal i denne sammenheng benyttes til trafikkstyring ved meldingsutveksling på datalinje i nærmere angitte sektorer, som erstatning for dagens talekommunikasjon (VHF). I etterkant av at forordning (EF) nr. 29/2009 ble vedtatt, har flyoperatører og ytere av lufttrafikktjenester rapportert om tekniske problemer i forbindelse med etterlevelse av kravene som følger av forordningen. Dette gjelder en type avbrytelser (provider aborts) av eksisterende luft-til-bakke datakommunikasjon, noe som fører til en overskridelse av akseptable ytelseskrav. For å kompensere for dette, har noen ytere av lufttrafikktjenester truffet kompenserende tiltak ved å begrense datalinktjenester til luftfartøy som er utstyrt med en spesifikk luftfartselektronikk. Dette for å avhjelpe eventuelle flysikkerhetsmessige konsekvenser.
Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, har foretatt undersøkelser for å forsøke å finne årsaken til avbrytelsene. Undersøkelsene viste at avbrytelsene ikke kunne tilskrives én enkeltstående, forutsigbar årsak, men snarere en kombinasjon av faktorer i forbindelse med radiofrekvensmiljøet og den nåværende gjennomføring av datalinkinfrastrukturen som et enkeltfrekvensnettverk. Det ble konstatert at disse hyppige avbrytelsene forringer nettets ytelse som igjen leder til økt arbeidsbyrde for piloter og flygeledere, med fare for økt forvirring og forringelse av situasjonsbevisstheten. Disse faktorene vil dermed potensielt kunne utgjøre en økt flysikkerhetsrisiko.
EASA konkluderte med at det kun er mulig å oppnå akseptable ytelse for datalink ved å etablere en multifrekvensinfrastruktur. Denne skal optimaliseres for forebyggelse av radiofrekvensforstyrrelser. EASA anbefalte videre at det utarbeides og gjennomføres en handlingsplan for å foreta ytterligere undersøkelser av de tekniske problemene og validere nødvendige tekniske løsninger. Disse tiltakene tar tid, og EASA anbefalte derfor at datoen for ikrafttredelse av kravene som følger av forordning (EF) nr. 29/2009 burde vurderes på nytt. Videre anbefalte EASA at utarbeidelse og oppfølging av handlingsplanen burde foretas av Deployment Manager, etablert i medhold av forordning (EU) nr. 409/2013.
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/310 innebærer at tidsfristene for å ta i bruk datalinktjenestene til trafikkstyring utsettes i forhold til tidspunktene angitt i den opprinnelige forordning (EF) nr. 29/2009. Generelt utsettes fristene for å ta i bruk datalinktjenestene til trafikkstyring til 5. februar 2020 (opprinnelig var fristen fordelt geografisk til 7. februar 2013 og 5. februar 2015).
I ny artikkel 3(3) videreføres og modifiseres tidligere unntak for bestemte typer luftfartøy: Unntak for luftfartøy med luftdyktighetsbevis som er utstedt før 31. desember 2003 og som vil innstille sine operasjoner i det luftrommet forordningen regulerer, innen 31. desember 2022. Videre en fristutsettelse for det tilfelle at statsluftfartøy, som ikke faller inn under militære spesifikasjoner, velges å utstyres med datalinkmulighet. Skjæringstidspunktet er nå 1. januar 2019.
De endringer som forordning (EU) 2015/310 gjør i forordning (EF) nr. 29/2009 opplyses å i utgangspunktet ikke berøre forholdet til flysikringsavgifter, jf. forordning (EU) nr. 391/2013 eller tildeling av ATFM-slots, jf. forordning (EF) nr. 255/2010.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er hjemlet i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 552/2004 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring (samvirkingsforordningen). Rettsakten tilhører gruppe 2.
Gjennomføring av forordning (EU) 2015/310 vil skje gjennom endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkningsevnen i Det Europeiske nett for lufttrafikkstyring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene til at operatørene skal utruste luftfartøyer for å kunne operere datalinktjenester har naturlig nok til dels betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Disse konsekvensene følger allerede av forordning (EF) nr. 29/2009 som allerede er gjennomført i norsk rett. Forordning (EU) 2015/310 gir flyoperatører og ytere av lufttrafikktjenester en forlengelse av tidligere frister
Selv om forordning (EU) 2015/310 isolert sett ikke medfører ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser, har flere flyoperatører allerede investert store beløp i oppgradering av egen flypark (og til en viss grad ytere av lufttrafikktjenester også, selv om vår egen leverandør av disse tjenestene (Avinor Flysikring) så langt har gjort bare mindre forberedelser og investeringer i tilknytning til fremtidig implementering). Ved å utsette forordningens anvendelse, er dette investeringer flyoperatørene ikke får full avkastning på. Man frykter sågar at noen av flyene vil bli tatt ut av drift før datalink blir implementert. Det vil i praksis bety at investeringene er tapt.
Ved behandlingen av forordningen i Single Sky Committee var man derfor svært opptatt av at man ikke bør tape mer tempo i implementering av datalink og ba EU-Kommisjonen sørge for at prosjektet gis en aktiv oppfølging. Gjennomføring av dette prosjektet er nå plassert hos Deployment Manager.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet vurderer at den fristforlengelsen som flyoperatørene er gitt til å utruste luftfartøy til å kunne operere datalinktjenester, er nødvendig og naturlig. Dette som følge av de utfordringer operatører og ytere av lufttrafikktjenester opplevde ved de ulike typer avbrytelser (provider aborts) av eksisterende luft-til-bakke datakommunikasjon for å operere datalinktjenester.
Forordningen ble sendt på høring 20. april 2015 med høringsfrist 3. juni 2015.
Vurdering
Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst. Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordning 2015/310 ble vedtatt 26. februar 2015. Forut for vedtakelsen fikk utkastet til rettsakt tilslutning i Single Sky Committee hvor Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet representerer Norge.
Saken vil ikke bli fremlagt for Spesialutvalget for transport.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/310 endrer forordning (EF) nr. 29/2009 om krav til datalinktjenester for Det felles europeiske luftrom.
Dagens prognoser tilsier en betydelig økning i lufttrafikken i europeisk luftrom, og følgelig behov for økt kapasitet i styring av lufttrafikken. Dette medfører krav til operative forbedringer ved å effektivisere kommunikasjon mellom flygeledere og piloter. Systemer for talekommunikasjon vil bli overbelastet og for å avlaste, erstattes/ suppleres med luft-til-bakke datalinjekommunikasjon.
Forordning (EF) nr. 29/2009 setter krav til koordinert introduksjon av tjenester over datalinje basert på luft-til-bakke punkt-til-punkt datakommunikasjon. Datalinjetjenester skal i denne sammenheng benyttes til trafikkstyring ved meldingsutveksling på datalinje i nærmere angitte sektorer, som erstatning for dagens talekommunikasjon (VHF). I etterkant av at forordning (EF) nr. 29/2009 ble vedtatt, har flyoperatører og ytere av lufttrafikktjenester rapportert om tekniske problemer i forbindelse med etterlevelse av kravene som følger av forordningen. Dette gjelder en type avbrytelser (provider aborts) av eksisterende luft-til-bakke datakommunikasjon, noe som fører til en overskridelse av akseptable ytelseskrav. For å kompensere for dette, har noen ytere av lufttrafikktjenester truffet kompenserende tiltak ved å begrense datalinktjenester til luftfartøy som er utstyrt med en spesifikk luftfartselektronikk. Dette for å avhjelpe eventuelle flysikkerhetsmessige konsekvenser.
Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, har foretatt undersøkelser for å forsøke å finne årsaken til avbrytelsene. Undersøkelsene viste at avbrytelsene ikke kunne tilskrives én enkeltstående, forutsigbar årsak, men snarere en kombinasjon av faktorer i forbindelse med radiofrekvensmiljøet og den nåværende gjennomføring av datalinkinfrastrukturen som et enkeltfrekvensnettverk. Det ble konstatert at disse hyppige avbrytelsene forringer nettets ytelse som igjen leder til økt arbeidsbyrde for piloter og flygeledere, med fare for økt forvirring og forringelse av situasjonsbevisstheten. Disse faktorene vil dermed potensielt kunne utgjøre en økt flysikkerhetsrisiko.
EASA konkluderte med at det kun er mulig å oppnå akseptable ytelse for datalink ved å etablere en multifrekvensinfrastruktur. Denne skal optimaliseres for forebyggelse av radiofrekvensforstyrrelser. EASA anbefalte videre at det utarbeides og gjennomføres en handlingsplan for å foreta ytterligere undersøkelser av de tekniske problemene og validere nødvendige tekniske løsninger. Disse tiltakene tar tid, og EASA anbefalte derfor at datoen for ikrafttredelse av kravene som følger av forordning (EF) nr. 29/2009 burde vurderes på nytt. Videre anbefalte EASA at utarbeidelse og oppfølging av handlingsplanen burde foretas av Deployment Manager, etablert i medhold av forordning (EU) nr. 409/2013.
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/310 innebærer at tidsfristene for å ta i bruk datalinktjenestene til trafikkstyring utsettes i forhold til tidspunktene angitt i den opprinnelige forordning (EF) nr. 29/2009. Generelt utsettes fristene for å ta i bruk datalinktjenestene til trafikkstyring til 5. februar 2020 (opprinnelig var fristen fordelt geografisk til 7. februar 2013 og 5. februar 2015).
I ny artikkel 3(3) videreføres og modifiseres tidligere unntak for bestemte typer luftfartøy: Unntak for luftfartøy med luftdyktighetsbevis som er utstedt før 31. desember 2003 og som vil innstille sine operasjoner i det luftrommet forordningen regulerer, innen 31. desember 2022. Videre en fristutsettelse for det tilfelle at statsluftfartøy, som ikke faller inn under militære spesifikasjoner, velges å utstyres med datalinkmulighet. Skjæringstidspunktet er nå 1. januar 2019.
De endringer som forordning (EU) 2015/310 gjør i forordning (EF) nr. 29/2009 opplyses å i utgangspunktet ikke berøre forholdet til flysikringsavgifter, jf. forordning (EU) nr. 391/2013 eller tildeling av ATFM-slots, jf. forordning (EF) nr. 255/2010.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er hjemlet i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 552/2004 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring (samvirkingsforordningen). Rettsakten tilhører gruppe 2.
Gjennomføring av forordning (EU) 2015/310 vil skje gjennom endring av forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkningsevnen i Det Europeiske nett for lufttrafikkstyring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene til at operatørene skal utruste luftfartøyer for å kunne operere datalinktjenester har naturlig nok til dels betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Disse konsekvensene følger allerede av forordning (EF) nr. 29/2009 som allerede er gjennomført i norsk rett. Forordning (EU) 2015/310 gir flyoperatører og ytere av lufttrafikktjenester en forlengelse av tidligere frister
Selv om forordning (EU) 2015/310 isolert sett ikke medfører ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser, har flere flyoperatører allerede investert store beløp i oppgradering av egen flypark (og til en viss grad ytere av lufttrafikktjenester også, selv om vår egen leverandør av disse tjenestene (Avinor Flysikring) så langt har gjort bare mindre forberedelser og investeringer i tilknytning til fremtidig implementering). Ved å utsette forordningens anvendelse, er dette investeringer flyoperatørene ikke får full avkastning på. Man frykter sågar at noen av flyene vil bli tatt ut av drift før datalink blir implementert. Det vil i praksis bety at investeringene er tapt.
Ved behandlingen av forordningen i Single Sky Committee var man derfor svært opptatt av at man ikke bør tape mer tempo i implementering av datalink og ba EU-Kommisjonen sørge for at prosjektet gis en aktiv oppfølging. Gjennomføring av dette prosjektet er nå plassert hos Deployment Manager.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet vurderer at den fristforlengelsen som flyoperatørene er gitt til å utruste luftfartøy til å kunne operere datalinktjenester, er nødvendig og naturlig. Dette som følge av de utfordringer operatører og ytere av lufttrafikktjenester opplevde ved de ulike typer avbrytelser (provider aborts) av eksisterende luft-til-bakke datakommunikasjon for å operere datalinktjenester.
Forordningen ble sendt på høring 20. april 2015 med høringsfrist 3. juni 2015.
Vurdering
Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst. Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordning 2015/310 ble vedtatt 26. februar 2015. Forut for vedtakelsen fikk utkastet til rettsakt tilslutning i Single Sky Committee hvor Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet representerer Norge.
Saken vil ikke bli fremlagt for Spesialutvalget for transport.