Europas miljø – tilstand og utsikter 2015
Europas miljø – tilstand og utsikter 2015. Rapport fra Det europeiske miljøbyrået
The European environment — state and outlook 2015. Report from the European Enviroment Agency
Rapport lagt fram av Det europeiske miljøbyrået 03.03.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Det europeiske miljøbyråets pressemelding 03.03.2015, norsk utgave)
Europas miljø 2015: Framtidens velstand krever modige endringer innen politikk, kunnskap, investeringer og innovasjon
Europas miljø- og klimapolitikk har gjort store framskritt og gitt oss et bedre miljø og bedre livskvalitet og samtidig fremmet innovasjon, sysselsetting og økonomisk vekst. Til tross for denne positive utviklingen står Europa fortsatt overfor mange vedvarende, voksende miljøutfordringer. Å håndtere dem vil kreve grunnleggende endringer i de produksjons- og forbrukssystemene som er hovedårsaken til miljøproblemene.
Dette er en del av de viktigste budskapene i Det europeiske miljøbyrås miljøvurdering, Europas miljø – tilstand og utsikter 2015 en (SOER 2015), som publiseres i dag. SOER er en integrert vurdering av Europas miljø som gjennomføres hvert femte år. Den inneholder også ulike analyser og data på globalt, regionalt og nasjonalt nivå i tillegg til sammenligninger mellom land.
EUs politikk har skapt store framskritt
Europas borgere har i dag renere luft og vann, avfallsmengdene som deponeres på fyllplasser er redusert, og mer blir resirkulert. Likevel er det langt igjen før Europa har nådd målet om å "leve godt i tråd med jordens begrensninger", som i henhold til EUs 7. miljøhandlingsprogramen skal nås innen 2050. Selv om vi utnytter naturressursene mer effektivt nå enn tidligere, utarmes ressursgrunnlaget som vi er avhengige av både i Europa og verden for øvrig, stadig. Problemer som tap av biologisk mangfold og klimaendringene er fortsatt store trusler.
Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør, sier som følger: – Vår analyse viser at EUs politikk i årenes løp har løst mange miljøutfordringer. Men den viser også at vi fortsetter å skade natursystemene, som velstanden vår bygger på. Selv om et liv som respekterer jordklodens begrensninger innebærer enorme utfordringer, vil vi ha store fordeler av å ta disse utfordringene. Klarer vi å utnytte Europas innovasjonsevne, kan vi faktisk bli bærekraftige, og vi vil kunne innta en vitenskapelig og teknologisk lederstilling og skape nye næringer og et sunnere samfunn.
SOER 2015 setter søkelyset på behovet for en mer ambisiøs politikk om vi skal oppfylle visjonen for Europa i 2050. Den understreker også behovet for nye tilnærminger som tar hensyn til at mange av miljøproblemene krever systemiske løsninger. For eksempel kan ytre belastninger, herunder globale megatrender, utligne det som kunne vært oppnådd med konkrete politiske virkemidler og lokale miljøstyringstiltak. Dessuten er mange miljøutfordringer nært forbundet med produksjons- og forbrukssystemer som sysselsetter mange, og endringer i disse systemene vil gi både fordeler og ulemper av forskjellig slag. Det som vinnes ved økt effektivitet, vil dessuten ofte gå tapt ved økt forbruk.
Rapporten konkluderer med at selv om det er avgjørende at man gjennomfører dagens strategier fullt ut, vil verken den miljøpolitikken vi fører i dag, eller økonomiske og teknologidrevne effektivitetsgevinster være nok til å realisere visjonen for Europa i 2050.
Nødvendig å forandre de viktigste systemene
Å gripe fatt i de komplekse utfordringene Europa står overfor, vil kreve en mer ambisiøs politikk, sammen med bedre kunnskaper og smartere investeringer, med sikte på å få i stand grunnleggende endringer i de viktigste systemene, som mat, energi, boliger, transport, finans, helse og utdanning. Det vil fordre strategier og tilnærminger som lykkes med å redusere belastningene og forhindre potensiell skade, tilbakeføre økosystemer, korrigere sosioøkonomiske skjevheter og sikre tilpasning til globale trender som klimaendringene og utarming av ressurser.
Dr. Bruyninckx fortsetter: – Vi har 35 år på oss for å få jordkloden bærekraftig til 2050. Det kan virke langt unna, men skal vi klare å nå dette målet, må vi handle nå. Vi må sette oss enda høyere ambisjoner for tiltakene og investeringene våre, og vi må sikre at de faktisk henger sammen. Mange av beslutningene vi tar i dag, vil være bestemmende for hvordan vi skal leve i 2050.
SOER 2015 Europas miljø: utvalgte fakta og trender
Naturkapital
• EUs strategier har medført mindre forurensning og gitt en betydelig bedring i kvaliteten på luft og vann i Europa. Ødeleggelsen av økosystemene fortsetter imidlertid, og truer Europas økonomiske produksjon og velferd.
• Det biologiske mangfold blir stadig forringet. 60 prosent av vernede arter som er analysert og 77 prosent av habitattyper som er analysert viste en ugunstig bevaringsstatus. Europa ligger etter skjema i arbeidet med å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.
• Selv om kvaliteten på ferskvannet har blitt bedre i de senere år, er det lite sannsynlig at mer enn halvparten av Europas ferskvannsforekomster vil oppnå "god økologisk status" i 2015.
• Det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten vekker spesielt bekymring. Miljøbelastningene her er blant annet skader på havbunnen, forurensning, invaderende fremmede arter og forsuring. Det foregår ikke lenger like mye overfiske i Atlanterhavet og Østersjøen, men for Middelhavets del er bildet ikke like positivt – 91 prosent av analyserte bestander ble overfisket i 2014.
• Økologiske metoder ble brukt på under 6 prosent av Europas dyrkede areal i 2012, men det er store forskjeller landene imellom.
• I tiden framover antas konsekvensene av klimaendringene å gjøre miljøbelastningene verre og miljøkonsekvensene større, og de underliggende årsakene til tapet av biologisk mangfold forventes å vedvare.
Ressurseffektivitet
• Innenlandsk ressursforbruk var 16,7 tonn per person i 2007, som var falt til 13,7 tonn i 2012, delvis som følge av kollapsen i byggebransjen i en del land.
• Avfallshåndteringen har blitt bedre de senere årene, for produksjonen av avfall har gått ned, og mindre mengder avfall blir deponert på fyllplasser. Resirkuleringsandelen gikk opp i 21 land i perioden 2004–2012, og deponeringsandelen gikk ned i 27 av 31 land (som vi har data tilgjengelig for). EEA-landene oppnådde en gjennomsnittlig resirkuleringsgrad på 29 prosent i 2012, mot 22 prosent i 2004.
• Klimagassutslippene har falt med 19 prosent siden 1990 selv om økonomien har vokst med 45 prosent. Bruken av fossilt brensel har gått ned, og det samme har utslippene av enkelte forurensende stoffer fra transport og industri.
• Finanskrisen i 2008 og den påfølgende vanskelige økonomiske situasjonen bidro også til å redusere en del miljøbelastninger. Det gjenstår å se om forbedringene er av varig karakter.
• Nåværende politikk er ikke tilstrekkelig for at Europa vil klare å nå sine langsiktige miljømål, som å redusere utslippene av klimagasser med 80–95 prosent.
Helse og velferd
• De ulike strategiene på miljøområdet har gjort kvaliteten på drikkevann og badevann bedre og redusert eksponeringen for de viktigste miljøgiftene.
• Luft- og støyforurensningen skaper fortsatt store helseproblemer i byene. I 2011 kunne om lag 430 000 tidlige dødsfall i EU tilskrives svevestøv, mens støyeksponering bidrar til minst 10 000 tidlige dødsfall årlig på grunn av hjertesykdom.
• Den økende bruken av kjemikalier, særlig i husholdningene, har vært assosiert med en observert økning i hormonsykdommer og ulike hormonforstyrrelser hos mennesker.
• Forventede forbedringer i luftkvaliteten vil sannsynligvis ikke være nok til å forhindre fortsatte helse- og miljøskader, og konsekvensene av klimaendringene forventes å bli verre.
• Miljøindustrien hadde en vekst på over 50 prosent fra 2000 til 2011 og er en av få sektorer som har fått økt omsetning og flere ansatte siden finanskrisen i 2008.
Merknader til redaktøren
Om EEA
Det europeiske miljøbyrå (EEA) er et av Den europeiske unions såkalte byråer. Det har som mål å bidra til bærekraftig utvikling og oppnå en betydelig, målbar forbedring av Europas miljø ved å levere aktuell, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til politiske beslutningstakere og offentligheten. Arbeidet støttes av Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eioneten), et nettverk av 39 europeiske land.
Om SOER 2015
Europas miljø – tilstand og utsikter 2015en består av to rapporter og 87 elektroniske orienteringer, blant annet sammendragsrapporten og rapporten om globale megatrender, supplert med elleve sammendrag om globale megatrender, 25 referater fra europeiske rapporter, ni sammendrag av sammenlignende analyser mellom land, 39 landrapporter (basert på nasjonale miljøtilstandsrapporter) og tre regionrapporter.
SOER 2015:
• Inneholder en omfattende integrert vurdering av det europeiske miljøets tilstand, tendenser og utsikter i en global sammenheng.
• Er et bidrag til gjennomføringen av europeisk miljøpolitikk for perioden 2015–2020.
• Analyserer mulighetene for å endre eksisterende strategier (og kunnskapsbasen som ligger til grunn for utviklingen av disse strategiene) for å realisere Den europeiske unions visjon for 2050 om å leve godt i tråd med jordens begrensninger.
• Den er utarbeidet i nært samarbeid med Eionet og Europakommisjonens tjenester. I tillegg har flere internasjonale organisasjoner deltatt i fagfellevurderingen av rapporten.
www.eea.europa.eu/soer [EN]
Europas miljø 2015: Framtidens velstand krever modige endringer innen politikk, kunnskap, investeringer og innovasjon
Europas miljø- og klimapolitikk har gjort store framskritt og gitt oss et bedre miljø og bedre livskvalitet og samtidig fremmet innovasjon, sysselsetting og økonomisk vekst. Til tross for denne positive utviklingen står Europa fortsatt overfor mange vedvarende, voksende miljøutfordringer. Å håndtere dem vil kreve grunnleggende endringer i de produksjons- og forbrukssystemene som er hovedårsaken til miljøproblemene.
Dette er en del av de viktigste budskapene i Det europeiske miljøbyrås miljøvurdering, Europas miljø – tilstand og utsikter 2015 en (SOER 2015), som publiseres i dag. SOER er en integrert vurdering av Europas miljø som gjennomføres hvert femte år. Den inneholder også ulike analyser og data på globalt, regionalt og nasjonalt nivå i tillegg til sammenligninger mellom land.
EUs politikk har skapt store framskritt
Europas borgere har i dag renere luft og vann, avfallsmengdene som deponeres på fyllplasser er redusert, og mer blir resirkulert. Likevel er det langt igjen før Europa har nådd målet om å "leve godt i tråd med jordens begrensninger", som i henhold til EUs 7. miljøhandlingsprogramen skal nås innen 2050. Selv om vi utnytter naturressursene mer effektivt nå enn tidligere, utarmes ressursgrunnlaget som vi er avhengige av både i Europa og verden for øvrig, stadig. Problemer som tap av biologisk mangfold og klimaendringene er fortsatt store trusler.
Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør, sier som følger: – Vår analyse viser at EUs politikk i årenes løp har løst mange miljøutfordringer. Men den viser også at vi fortsetter å skade natursystemene, som velstanden vår bygger på. Selv om et liv som respekterer jordklodens begrensninger innebærer enorme utfordringer, vil vi ha store fordeler av å ta disse utfordringene. Klarer vi å utnytte Europas innovasjonsevne, kan vi faktisk bli bærekraftige, og vi vil kunne innta en vitenskapelig og teknologisk lederstilling og skape nye næringer og et sunnere samfunn.
SOER 2015 setter søkelyset på behovet for en mer ambisiøs politikk om vi skal oppfylle visjonen for Europa i 2050. Den understreker også behovet for nye tilnærminger som tar hensyn til at mange av miljøproblemene krever systemiske løsninger. For eksempel kan ytre belastninger, herunder globale megatrender, utligne det som kunne vært oppnådd med konkrete politiske virkemidler og lokale miljøstyringstiltak. Dessuten er mange miljøutfordringer nært forbundet med produksjons- og forbrukssystemer som sysselsetter mange, og endringer i disse systemene vil gi både fordeler og ulemper av forskjellig slag. Det som vinnes ved økt effektivitet, vil dessuten ofte gå tapt ved økt forbruk.
Rapporten konkluderer med at selv om det er avgjørende at man gjennomfører dagens strategier fullt ut, vil verken den miljøpolitikken vi fører i dag, eller økonomiske og teknologidrevne effektivitetsgevinster være nok til å realisere visjonen for Europa i 2050.
Nødvendig å forandre de viktigste systemene
Å gripe fatt i de komplekse utfordringene Europa står overfor, vil kreve en mer ambisiøs politikk, sammen med bedre kunnskaper og smartere investeringer, med sikte på å få i stand grunnleggende endringer i de viktigste systemene, som mat, energi, boliger, transport, finans, helse og utdanning. Det vil fordre strategier og tilnærminger som lykkes med å redusere belastningene og forhindre potensiell skade, tilbakeføre økosystemer, korrigere sosioøkonomiske skjevheter og sikre tilpasning til globale trender som klimaendringene og utarming av ressurser.
Dr. Bruyninckx fortsetter: – Vi har 35 år på oss for å få jordkloden bærekraftig til 2050. Det kan virke langt unna, men skal vi klare å nå dette målet, må vi handle nå. Vi må sette oss enda høyere ambisjoner for tiltakene og investeringene våre, og vi må sikre at de faktisk henger sammen. Mange av beslutningene vi tar i dag, vil være bestemmende for hvordan vi skal leve i 2050.
SOER 2015 Europas miljø: utvalgte fakta og trender
Naturkapital
• EUs strategier har medført mindre forurensning og gitt en betydelig bedring i kvaliteten på luft og vann i Europa. Ødeleggelsen av økosystemene fortsetter imidlertid, og truer Europas økonomiske produksjon og velferd.
• Det biologiske mangfold blir stadig forringet. 60 prosent av vernede arter som er analysert og 77 prosent av habitattyper som er analysert viste en ugunstig bevaringsstatus. Europa ligger etter skjema i arbeidet med å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.
• Selv om kvaliteten på ferskvannet har blitt bedre i de senere år, er det lite sannsynlig at mer enn halvparten av Europas ferskvannsforekomster vil oppnå "god økologisk status" i 2015.
• Det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten vekker spesielt bekymring. Miljøbelastningene her er blant annet skader på havbunnen, forurensning, invaderende fremmede arter og forsuring. Det foregår ikke lenger like mye overfiske i Atlanterhavet og Østersjøen, men for Middelhavets del er bildet ikke like positivt – 91 prosent av analyserte bestander ble overfisket i 2014.
• Økologiske metoder ble brukt på under 6 prosent av Europas dyrkede areal i 2012, men det er store forskjeller landene imellom.
• I tiden framover antas konsekvensene av klimaendringene å gjøre miljøbelastningene verre og miljøkonsekvensene større, og de underliggende årsakene til tapet av biologisk mangfold forventes å vedvare.
Ressurseffektivitet
• Innenlandsk ressursforbruk var 16,7 tonn per person i 2007, som var falt til 13,7 tonn i 2012, delvis som følge av kollapsen i byggebransjen i en del land.
• Avfallshåndteringen har blitt bedre de senere årene, for produksjonen av avfall har gått ned, og mindre mengder avfall blir deponert på fyllplasser. Resirkuleringsandelen gikk opp i 21 land i perioden 2004–2012, og deponeringsandelen gikk ned i 27 av 31 land (som vi har data tilgjengelig for). EEA-landene oppnådde en gjennomsnittlig resirkuleringsgrad på 29 prosent i 2012, mot 22 prosent i 2004.
• Klimagassutslippene har falt med 19 prosent siden 1990 selv om økonomien har vokst med 45 prosent. Bruken av fossilt brensel har gått ned, og det samme har utslippene av enkelte forurensende stoffer fra transport og industri.
• Finanskrisen i 2008 og den påfølgende vanskelige økonomiske situasjonen bidro også til å redusere en del miljøbelastninger. Det gjenstår å se om forbedringene er av varig karakter.
• Nåværende politikk er ikke tilstrekkelig for at Europa vil klare å nå sine langsiktige miljømål, som å redusere utslippene av klimagasser med 80–95 prosent.
Helse og velferd
• De ulike strategiene på miljøområdet har gjort kvaliteten på drikkevann og badevann bedre og redusert eksponeringen for de viktigste miljøgiftene.
• Luft- og støyforurensningen skaper fortsatt store helseproblemer i byene. I 2011 kunne om lag 430 000 tidlige dødsfall i EU tilskrives svevestøv, mens støyeksponering bidrar til minst 10 000 tidlige dødsfall årlig på grunn av hjertesykdom.
• Den økende bruken av kjemikalier, særlig i husholdningene, har vært assosiert med en observert økning i hormonsykdommer og ulike hormonforstyrrelser hos mennesker.
• Forventede forbedringer i luftkvaliteten vil sannsynligvis ikke være nok til å forhindre fortsatte helse- og miljøskader, og konsekvensene av klimaendringene forventes å bli verre.
• Miljøindustrien hadde en vekst på over 50 prosent fra 2000 til 2011 og er en av få sektorer som har fått økt omsetning og flere ansatte siden finanskrisen i 2008.
Merknader til redaktøren
Om EEA
Det europeiske miljøbyrå (EEA) er et av Den europeiske unions såkalte byråer. Det har som mål å bidra til bærekraftig utvikling og oppnå en betydelig, målbar forbedring av Europas miljø ved å levere aktuell, målrettet, relevant og pålitelig informasjon til politiske beslutningstakere og offentligheten. Arbeidet støttes av Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eioneten), et nettverk av 39 europeiske land.
Om SOER 2015
Europas miljø – tilstand og utsikter 2015en består av to rapporter og 87 elektroniske orienteringer, blant annet sammendragsrapporten og rapporten om globale megatrender, supplert med elleve sammendrag om globale megatrender, 25 referater fra europeiske rapporter, ni sammendrag av sammenlignende analyser mellom land, 39 landrapporter (basert på nasjonale miljøtilstandsrapporter) og tre regionrapporter.
SOER 2015:
• Inneholder en omfattende integrert vurdering av det europeiske miljøets tilstand, tendenser og utsikter i en global sammenheng.
• Er et bidrag til gjennomføringen av europeisk miljøpolitikk for perioden 2015–2020.
• Analyserer mulighetene for å endre eksisterende strategier (og kunnskapsbasen som ligger til grunn for utviklingen av disse strategiene) for å realisere Den europeiske unions visjon for 2050 om å leve godt i tråd med jordens begrensninger.
• Den er utarbeidet i nært samarbeid med Eionet og Europakommisjonens tjenester. I tillegg har flere internasjonale organisasjoner deltatt i fagfellevurderingen av rapporten.
www.eea.europa.eu/soer [EN]