EU-strategi for et digitalt indre marked
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget: En strategi for et digitalt indre marked for Europa
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions: A Digital Single Market Strategy for Europe
Dansk departementsnotat offentliggjort 12.6.2017
Strategien fra mai 2015 inneholder 16 initiativer knyttet til varer og tjenester, vilkår for nettjenester og den digitale økonomiens vekstpotensiale.
Nærmere omtale
BAKGRUNN - I (fra KMDs EØS-notat, sist oppdatert 8.10.2015) (se også EØS-notat fra BLD og JD under)
Sammendrag av innhold
Internett og digitale teknologier endrer vår verden - i alle samfunnslag og i alle bransjer. For å åpne opp digitale muligheter for befolkningen og bedrifter, lanserte EU-kommisjonen 6. mai 2015 sine detaljerte planer om å legge til rette for et Digital Single Market (DSM).
DSM er et av Juncker-Kommisjonens fremste prioriteringer. EU har brukt flere tiår og store ressurser for å legge til rette for et indre marked for fysiske varer og tjenester. Kommisjonen vil nå legge til rette for et ekte digitalt indre marked gjennom å fjerne barrierer og fragmentering og sikre fri flyt av data over landegrensene i EØS-området.
Et velfungerende digitalt indre marked er estimert til å bidra med 415 mrd EUR til den europeiske økonomien, skape og sikre arbeidsplasser, øke vekst og stimulere konkurranse, innovasjon og investeringer i Europa.
DSM-strategien inneholder målrettede tiltak som det skal leveres på innen utgangen av 2016. Strategien er bygget på tre pilarer:
• Gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere
• Bedre tilrettelegging for digitale nettverk og digitale tjenester
• Skape et samfunn med et økonomisk klima hvor europeisk industri og næringsliv kan øke sitt langsiktige vekstpotensial
Under disse tre pilarene har Kommisjonen publisert til sammen 16 konkrete tiltakspunkter[1].
Det vil ikke bli gjennomført en høring på selve strategien. Samtidig varsler strategien en rekke legislative tiltak. De tiltakene som gjennomføres som rettsakter vil bli fulgt opp gjennom ordinære EU/EØS-saker, og omtalt individuelt i EØS-notatdatabasen.
[1] http://ec.europa.eu/priorities/digital-single-market/docs/dsm-communication_en.pdf
Andre opplysninger
Norge, ved EØS-minister Vidar Helgesen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, sendte i februar Norges foreløpige innspill til strategien gjennom et Non-paper[1]. I tillegg til at det enkelte fagdepartement følger opp tiltak på sine områder, er det etablert et nettverk på embetsmannsnivå. Nettverket følger opp og koordinerer norske interesser og innspill til, strategien.
BAKGRUNN - II (fra BLDs og JDs departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2015)
Sammendrag av innhold
Som en del av EUs strategi for et digitalt indre marked (Digital Single Market – DSM), vil EU-kommisjonen foreslå nye kontraktsregler for kjøp av digitale ytelser og netthandel av fysiske varer. De foreslåtte reglene kommer sannsynligvis til å være totalharmoniserte, det vil si at Norge ikke kan gi forbrukerne bedre rettigheter enn det som følger av rettsaktene.
Nærmere om digitale ytelser:
Digitale ytelser omfatter to hovedtyper:
• programvare, spill, musikk, film, app'er og lignende der forbrukeren mottar data eller
• lagringstjenester, sosiale medier og lignende der forbrukeren sender, lagrer og/eller deler data.
Forslaget kommer trolig til å regulere blant annet:
- Krav til ytelsen, som f.eks. at den må fungere på samme måte som den er markedsført (musikk fra Spotify kan spilles av på mobiltelefonen).
- Selgers ansvar dersom ytelsen ikke er i tråd med kravene, som f. eks. at forbrukeren kan kreve erstatning om feil ved ytelsen påfører kjøper økonomisk tap (programvare endrer sikkerhetsinnstillingene på PC'en og åpner denne for angrep fra skadelig programvare).
- Frister for å gjøre krav gjeldende (reklamasjonsfrister).
Norske forbrukere har i dag ingen særskilte lovfestede rettigheter ved kjøp av digitale ytelser. Hvilke rettigheter forbrukeren har beror på innholdet i den inngåtte avtalen, supplert og korrigert med generelle kontraktsrettslige prinsipper. Dette gir forbrukeren en mer uklar beskyttelse enn på mange andre områder. Så fremt EU-reglene gir en tilsvarende høy forbrukerbeskyttelse som andre EU-rettsakter, antas det at disse reglene vil kunne styrke og klargjøre forbrukervernet i Norge.
Nærmere om netthandel av fysiske varer:
Dette vil eksempelvis omfatte kjøp av klær, PC, mobiltelefon etc. fra en nettbutikk. Kommisjonen har antydet at de kommer til å regulere mange av de samme spørsmålene som for digitale tjenester, se over.
Norske forbrukere har i dag gode lovbestemte rettigheter, gjennom forbrukerkjøpsloven og angrerettloven. Til grunn for forbrukerkjøpsloven ligger blant annet forbrukerkjøpsdirektivet (1999/44/EF), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak 12/2000. Direktivet pålegger EU/EØS-landene å gi forbrukerne visse minimumsrettigheter, men stenger ikke for at forbrukerne kan gis bedre rettigheter. Norge har opprettholdt fem års reklamasjonsfrist for varer som er ment å vare lengre enn to år (bil, PC med mer). Av kommisjonens foreløpige informasjon, kan det se ut til forslaget vil inneholde fullharmoniserte regler som ikke gir forbrukerne like gode rettigheter som forbrukerkjøpsloven. Siden flere av EUs medlemsland har mer forbrukervennlige regler enn det som følger av både forbrukerkjøpsdirektivet og forbrukerkjøpsloven, er det muligheter for at forbrukervernet styrkes før reglene er endelig vedtatt.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
EU-kommisjonen har varslet at de vil legge frem forslaget 9. desember 2015.
Sammendrag av innhold
Internett og digitale teknologier endrer vår verden - i alle samfunnslag og i alle bransjer. For å åpne opp digitale muligheter for befolkningen og bedrifter, lanserte EU-kommisjonen 6. mai 2015 sine detaljerte planer om å legge til rette for et Digital Single Market (DSM).
DSM er et av Juncker-Kommisjonens fremste prioriteringer. EU har brukt flere tiår og store ressurser for å legge til rette for et indre marked for fysiske varer og tjenester. Kommisjonen vil nå legge til rette for et ekte digitalt indre marked gjennom å fjerne barrierer og fragmentering og sikre fri flyt av data over landegrensene i EØS-området.
Et velfungerende digitalt indre marked er estimert til å bidra med 415 mrd EUR til den europeiske økonomien, skape og sikre arbeidsplasser, øke vekst og stimulere konkurranse, innovasjon og investeringer i Europa.
DSM-strategien inneholder målrettede tiltak som det skal leveres på innen utgangen av 2016. Strategien er bygget på tre pilarer:
• Gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere
• Bedre tilrettelegging for digitale nettverk og digitale tjenester
• Skape et samfunn med et økonomisk klima hvor europeisk industri og næringsliv kan øke sitt langsiktige vekstpotensial
Under disse tre pilarene har Kommisjonen publisert til sammen 16 konkrete tiltakspunkter[1].
Det vil ikke bli gjennomført en høring på selve strategien. Samtidig varsler strategien en rekke legislative tiltak. De tiltakene som gjennomføres som rettsakter vil bli fulgt opp gjennom ordinære EU/EØS-saker, og omtalt individuelt i EØS-notatdatabasen.
[1] http://ec.europa.eu/priorities/digital-single-market/docs/dsm-communication_en.pdf
Andre opplysninger
Norge, ved EØS-minister Vidar Helgesen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, sendte i februar Norges foreløpige innspill til strategien gjennom et Non-paper[1]. I tillegg til at det enkelte fagdepartement følger opp tiltak på sine områder, er det etablert et nettverk på embetsmannsnivå. Nettverket følger opp og koordinerer norske interesser og innspill til, strategien.
BAKGRUNN - II (fra BLDs og JDs departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2015)
Sammendrag av innhold
Som en del av EUs strategi for et digitalt indre marked (Digital Single Market – DSM), vil EU-kommisjonen foreslå nye kontraktsregler for kjøp av digitale ytelser og netthandel av fysiske varer. De foreslåtte reglene kommer sannsynligvis til å være totalharmoniserte, det vil si at Norge ikke kan gi forbrukerne bedre rettigheter enn det som følger av rettsaktene.
Nærmere om digitale ytelser:
Digitale ytelser omfatter to hovedtyper:
• programvare, spill, musikk, film, app'er og lignende der forbrukeren mottar data eller
• lagringstjenester, sosiale medier og lignende der forbrukeren sender, lagrer og/eller deler data.
Forslaget kommer trolig til å regulere blant annet:
- Krav til ytelsen, som f.eks. at den må fungere på samme måte som den er markedsført (musikk fra Spotify kan spilles av på mobiltelefonen).
- Selgers ansvar dersom ytelsen ikke er i tråd med kravene, som f. eks. at forbrukeren kan kreve erstatning om feil ved ytelsen påfører kjøper økonomisk tap (programvare endrer sikkerhetsinnstillingene på PC'en og åpner denne for angrep fra skadelig programvare).
- Frister for å gjøre krav gjeldende (reklamasjonsfrister).
Norske forbrukere har i dag ingen særskilte lovfestede rettigheter ved kjøp av digitale ytelser. Hvilke rettigheter forbrukeren har beror på innholdet i den inngåtte avtalen, supplert og korrigert med generelle kontraktsrettslige prinsipper. Dette gir forbrukeren en mer uklar beskyttelse enn på mange andre områder. Så fremt EU-reglene gir en tilsvarende høy forbrukerbeskyttelse som andre EU-rettsakter, antas det at disse reglene vil kunne styrke og klargjøre forbrukervernet i Norge.
Nærmere om netthandel av fysiske varer:
Dette vil eksempelvis omfatte kjøp av klær, PC, mobiltelefon etc. fra en nettbutikk. Kommisjonen har antydet at de kommer til å regulere mange av de samme spørsmålene som for digitale tjenester, se over.
Norske forbrukere har i dag gode lovbestemte rettigheter, gjennom forbrukerkjøpsloven og angrerettloven. Til grunn for forbrukerkjøpsloven ligger blant annet forbrukerkjøpsdirektivet (1999/44/EF), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak 12/2000. Direktivet pålegger EU/EØS-landene å gi forbrukerne visse minimumsrettigheter, men stenger ikke for at forbrukerne kan gis bedre rettigheter. Norge har opprettholdt fem års reklamasjonsfrist for varer som er ment å vare lengre enn to år (bil, PC med mer). Av kommisjonens foreløpige informasjon, kan det se ut til forslaget vil inneholde fullharmoniserte regler som ikke gir forbrukerne like gode rettigheter som forbrukerkjøpsloven. Siden flere av EUs medlemsland har mer forbrukervennlige regler enn det som følger av både forbrukerkjøpsdirektivet og forbrukerkjøpsloven, er det muligheter for at forbrukervernet styrkes før reglene er endelig vedtatt.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
EU-kommisjonen har varslet at de vil legge frem forslaget 9. desember 2015.