Godkjenning av karvakrol, kanelaldehyd og oleoharpiks som fôrtilsetning til oppfôringskyllinger
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1490 av 3. september 2015 om godkjenning av et preparat av karvakrol, kanelaldehyd og oleoharpiks av Capsicum som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger (innehaver av godkjenningen: Pancosma France S.A.S)
Commission Implementing Regulation (EU) 2015/1490 of 3 September 2015 concerning the authorisation of the preparation of carvacrol, cinnamaldehyde and capsicum oleoresin as a feed additive for chickens for fattening (holder of the authorisation Pancosma France S.A.S.)
Norsk forskrift kunngjort 8.3.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.2.2016)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten følger hurtigprosedyren.
Rettsaktent gjelder godkjenning av et preparat som består av mikropartikler fra ulike planteekstrakter som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling. Preparatet er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Andre zootekniske tilsetningsstoffer (forbedrer produksjonsresultat) er tilføyd. Det inneholder de aktive stoffene: Karvacrol 4,6-5,3% som stammer fra karve, 2,6-3,2 % cinnamaldehyd fra kanel og > 2% capsium oleoresin fra paprika, og bærestoffet er rapsolje. De aktive stoffenere godkjent hver for seg som smaksstoffer i fôr og mat. Preparatet har grense for største tillatte innhold på 100 mg/kg fullfôr, og dette er også anbefalte minstemengde. Preparatet skal ikke tilsettes i fôr samtidig med at det tilsettes andre kilder for de samme aktive stoffene. European Food Safety Authority, EFSA, har vurdert godkjenningssøknaden og fant at preparatet er trygt i bruk og at det har effekt ved å forbedre fôrutnyttelsen hos slaktekylling. Tilsetning av angitt mengde i fôret fører ikke til lukt eller smak på spiselige deler av kyllingslaktet.
Rettsaktforslaget ble diskutert og votert i SCPAFF, seksjon fôrvarer i juli og er nå vedtatt av Kommisjonen. Godkjenningen av preparatet har varighet til 24. september 2025.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre endringer i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, fôrtilsetningsstoff-forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivitet. Preparatet kan føre til bedre fôrutnyttelse i slaktekyllingproduksjonen, men det er fôrvirksomhetene og kundene deres som avgjør om det vil bli tatt i bruk.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Preparatet er vurdert både til å være trygt i bruk og ha en viss effekt på produksjonsresultatene. Noen vil trolig være skeptisk til å ta i bruk et preparat framstilt av krydderekstrakter, selv om riktig dosering ikke har gitt smak på kyllingkjøtt i forsøk. Bruken av nytt tilsetningsstoff kan føre til dyrere fôr. Med den dårlige lønnsomheten det er i slaktekyllingproduksjon nå, vil spørsmålet være om økte fôrkostnader kan oppveies av bedre fôrutnyttelse. Det er derfor uvisst om det vil bli tatt i bruk av den norske fôrindustrien.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EFTA/EØS-statene.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten følger hurtigprosedyren.
Rettsaktent gjelder godkjenning av et preparat som består av mikropartikler fra ulike planteekstrakter som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling. Preparatet er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Andre zootekniske tilsetningsstoffer (forbedrer produksjonsresultat) er tilføyd. Det inneholder de aktive stoffene: Karvacrol 4,6-5,3% som stammer fra karve, 2,6-3,2 % cinnamaldehyd fra kanel og > 2% capsium oleoresin fra paprika, og bærestoffet er rapsolje. De aktive stoffenere godkjent hver for seg som smaksstoffer i fôr og mat. Preparatet har grense for største tillatte innhold på 100 mg/kg fullfôr, og dette er også anbefalte minstemengde. Preparatet skal ikke tilsettes i fôr samtidig med at det tilsettes andre kilder for de samme aktive stoffene. European Food Safety Authority, EFSA, har vurdert godkjenningssøknaden og fant at preparatet er trygt i bruk og at det har effekt ved å forbedre fôrutnyttelsen hos slaktekylling. Tilsetning av angitt mengde i fôret fører ikke til lukt eller smak på spiselige deler av kyllingslaktet.
Rettsaktforslaget ble diskutert og votert i SCPAFF, seksjon fôrvarer i juli og er nå vedtatt av Kommisjonen. Godkjenningen av preparatet har varighet til 24. september 2025.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre endringer i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, fôrtilsetningsstoff-forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen konsekvenser for Mattilsynets tilsynsaktivitet. Preparatet kan føre til bedre fôrutnyttelse i slaktekyllingproduksjonen, men det er fôrvirksomhetene og kundene deres som avgjør om det vil bli tatt i bruk.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Preparatet er vurdert både til å være trygt i bruk og ha en viss effekt på produksjonsresultatene. Noen vil trolig være skeptisk til å ta i bruk et preparat framstilt av krydderekstrakter, selv om riktig dosering ikke har gitt smak på kyllingkjøtt i forsøk. Bruken av nytt tilsetningsstoff kan føre til dyrere fôr. Med den dårlige lønnsomheten det er i slaktekyllingproduksjon nå, vil spørsmålet være om økte fôrkostnader kan oppveies av bedre fôrutnyttelse. Det er derfor uvisst om det vil bli tatt i bruk av den norske fôrindustrien.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EFTA/EØS-statene.