BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.6.2016)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av dietofenkarb, mesotrion, metosulam og pirimifos-metyl i og på visse produkter.

Endringene er gjort i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til fo. (EU) 396/2005. I den forbindelse har EU Kommisjonen mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for dietofenkarb, mesotrion, metosulam og pirimifos-metyl og produkttyper.

De nye grenseverdiene for dietofenkarb, mesotrion, metosulam og pirimifos-metyl er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAHPR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.

Grenseverdiene som endres er under behandling i EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet. Endringene er gjort i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12 og 14).

Ingen av disse stoffene er godkjent i Norge.

Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.

EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer til det enkelte stoff;

• Dietofenkarb; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4030 . MRL er senket for pærer, druer (borddruer er satt lik LOQ (Limit of quantification), tomater og auberginer. For alle andre produkter er MRL satt til LOQ, hvor flere av disse også er satt ned.

• Mesotrion; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3976 . Alle MRLene er satt til LOQ. De fleste MRLene er senket.

• Metosulam; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3983 . Alle MRLene er satt til LOQ.

• Pirimifos-metyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3974 . MRL er satt til 0,5 mg/kg for oljefrø, endret for krydder og LOQ er gjennomgående senket for andre produkter.

Rettsakten trår i kraft i EU 9. august 2016. Hvis rettsakten implementeres før denne datoen, vil rettsakten også gjelde fra 9. august 2016 i Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten trår i kraft i EU 9. august 2016. Hvis rettsakten implementeres før denne datoen, vil rettsakten også gjelde fra 9. august 2016 i Norge.